Slik blir pensjonen din

Dagens meldinger om pensjonsforlik gir en stor mengde svar, men også noen spørsmål, om hva den nye Folketrygden betyr for deg. Her er svarene:

I en pressemelding på Arbeiderpartiets nettside klargjøres det nærmere hva som blir hovedpunktene i fremtidens pensjonssystem fra Folketrygden.

Her fremgår det at systemet som regjeringen foreslo i oktober i store trekk har overlevd Stortingets behandling, og at forliket har dreid seg om mindre justeringer i Regjeringens opplegg.

Med Regjeringens forslag "i bånn" og punktene fra meldingene om forliket, kan vi nå slå fast at disse punktene vil danne grunnlaget for den fremtidige pensjonen fra Folketrygden:

Opptjening fra første krone

Pensjonsopptjeningen starter med den første krona du tjener, det vil si din første sommerjobb hvor du har fått utbetalt lønn som er innberettet til skattemyndighetene.

Av denne lønna skal du få 1,35 prosent godskrevet hos Folketrygden som pensjonsgivende inntekt.

Taket: 7,1 G

Vis mer


Den delen av inntekten som overskrider 7,1 G gir ikke pensjonsopptjening. Per 1. mai 2006 er 1G 62.892 kroner, slik at inntektstaket i år ville ha vært på 446.533 kroner.

Tjener du mer enn 7,1 G i ett eller flere år, får du altså ikke høyere pensjon enn folk med lønn tilsvarende 446.533 kroner i år.

De som tjener minst

For lave inntekter, har Stortinget sluttet seg til en modell hvor 20 prosent av inntekten over et minstenivå (garantipensjon) blir godskrevet som pensjonsgivende inntekt.

Minstenivået har fått navnet "garantipensjon", og tilsvarer dagens minstepensjon, som i 2006 utgjorder 112.788 kroner i året. Dette er altså hva en pensjonist uten noen som helst pensjonsgivende inntekt vil motta - i utgangspunktet.

Hver krone som tjenes skal gi høyere pensjon enn om den ikke ble arbeidet for. For lave inntektsgrupper har man ordnet dette slik at at pensjonisten skal få utbetalt det som gir høyest beløp av følgende to muligheter:

  • Garantipensjon pluss 20 prosent av inntekten, eller
  • Pensjon utregnet på vanlig måte, det vil si 1,35 prosent av inntekten.

Andre spesielle grupper

Noen grupper har fått spesielle ordninger, blant annet småbarnsforeldre og vernepliktige:

  • Det gis pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4,5 G (tilsvarende årslønn på 283.000 kroner) i inntil seks år per barn.
  • Det gis pensjonsopptjening for alle som avtjener førstegangstjeneste på minst seks måneder - hvor mye er ikke spesifisert.
  • Dagens ordninger for omsorgsarbeid ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede videreføres i den nye folketrygden.

Tidlig pensjon

Alle arbeidstakere skal ha en mulighet til å gå av med pensjon fra 62 år. Ved tidlig pensjonering, blir din opptjente pensjon fordelt over flere år. Den årlige pensjonen blir derfor lavere enn hvis du går av senere.

I ny pensjonsordning kan du også kombinere pensjon og arbeid - uten å få redusert pensjonen. For øvrig skal du kunne tjene opp pensjonsrettigheter også etter fylte 70 år.

Det mystiske og mektige delingstallet

Etter alt dette, skal det settes et tall under brøkstreken, som avgjør hva du i praksis skal få utbetalt hvert år: Delingstallet

Delingstallet er sammenhengen mellom opptjente pensjonsrettigheter og den årlige pensjonen.

Jo senere du er født, jo høyere blir delingstallet, fordi forventet levealder øker for hvert årskull. Pensjonsopptjeningen må med andre ord vare i flere år, jo senere folk er født.

Delingstallet blir også høyere jo tidligere du går av med pensjon. I tidligere skisser til system har forskjellen i pensjon mellom en som har gått av ved for eksempel 64 og 70 år utgjort 100.000 kroner i årlig pensjon.

Gjelder dette deg?

Så mye betyr det nye systemet
FødselsårProsent av pensjonen
19500
19517
195213
195320
195427
195533
195640
195747
195853
195960
196067
196173
196280
196387
196493
1965100
Kilde:Pensjonskommisjonens rapport (NOU 2004:1)


Her råder det usikkerhet. I den opprinnelige utredningen fra utvalget som ble ledet av Sigbjørn Johnsen, var beskrivelsen av overgangsordningen fra gammel til ny Folketrygd klar som blekk, som i tabellen til høyre. Forslaget ble fremmet i januar 2004.

Johnsen-kommisjonens forslag fikk en forsiktig tilslutning fra regjeringen rett etterpå, i meldingen til Stortinget i desember 2004.

Men så skjedde det noe mystisk: I regjeringens melding til Stortinget i fjor, var spørsmålet om overgangsregler igjen lagt fullstendig åpent. Regjeringen mente at både Johnsen utvalgets forslag til innfasing og to andre alternativer kunne vurderes, men tok ikke stilling til hvilket:

Nye opptjeningsregler kan også vurderes faset inn på andre måter, for eksempel slik det ble gjort i forbindelse med endringene i folketrygden i 1992. Den gang ble opptjening fram til 1992 regnet etter det gamle regelverket, mens opptjening etter 1992 ble regnet etter nytt regelverk. Bortfallet av besteårsregelen innebærer imidlertid at en slik måte å håndtere overgangsreglene på, vil være mer komplisert enn det var i 1992. Et tredje alternativ kunne være at personer født før et bestemt år følger dagens opptjeningsregler, og personer født etter et bestemt år følger nye opptjeningsregler, skrev Regjeringen.

Vi har fått bekreftet av sentrale kilder at spørsmålet om innfasing fortsatt gjenstår å utrede. Ifølge departementenes nettsted om pensjonsreformen forventes de nye reglene å tre i kraft i 2010.

Private ordninger fra 2008

Det samme gjelder den nye individuelle pensjonsspareordningen med skattefradrag, som skal innføres med virkning fra 2008 med årlig sparebeløp inntil 15.000 kroner.

Foreløpig er ordningen er ikke beskrevet - verken her eller der - men vi lover selvfølgelig at vi skal komme tilbake så snart vi vet mer.

Ny pensjonskalkulator

Dessuten lurer du sikkert på hva dette vil si for deg i kroner og øre? Det gjør vi også. Derfor er vi i full gang med å oppdatere vår pensjonskalkulator, slik at du kan regne ut hvor mye du vil få å rutte med i pensjon fra Folketrygden.