Du kan si ifra uten å være redd for å miste jobben. Foto: Per Ervland
Du kan si ifra uten å være redd for å miste jobben. Foto: Per ErvlandVis mer

Skrik ut, unngå sparken

JOBBVARSLING: Korrupte kolleger eller sleivete sjef? Du skal ikke miste jobben om du melder i fra. Men du må varsle på riktig måte.

Regjeringen slår fast at arbeidstakerne har fri rett til å ytre seg og også rett til å varsle om uryddige forhold i bedriften. Endringene i arbeidsmiljøloven er nylig vedtatt av Stortinget, og trer i kraft fra nyttår.

Slaktet

Lovforslaget ble slaktet av flere da det ble lagt frem i juni i år.

- Få, om noen i det hele tatt, vil våge å stå fram som varslere med dette forslaget, mente Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. - Lovteksten inneholder så mange forbehold, og er så komplisert og restriktivt bygd opp at mange vil tenke seg veldig godt om før de i det hele tatt vil vurdere det, mente Jensen, og fikk følge av flere. Les mer her

Hvor godt lovendringene faktisk beskytter, gjenstår å se. Loven skal virke i en tid før vi får et klart bilde av hvor mye tryggere det blir for arbeidstakere å varsle om klanderverdige forhold på jobben.

I forarbeidene til de nye bestemmelsene går regjeringen langt i å fastslå arbeidstakeres ytringsfrihet. Du skal til og med ha rett til å fortelle pressen om feil som gjøres på arbeidsplassen din, uten at du skal risikere sparken. Men for at whistlebloweren skal kunne melde fra om klanderverdige forhold uten å risikere jobben, stilles visse krav.

Hele lovforslaget kan du lese her. Her er noen viktige utdrag:

Du har ytringsfrihet

Du har i utgangspunktet rett til å si hva du mener om forhold på jobben. For at ytringsfriheten din skal skal kunne bli begrenset av rettssystemet, er det et minstekrav at ytringene dine faktisk skader eller skaper risiko for skade på din arbeidsgivers interesser.

Regjeringen fastslår også at jo viktigere informasjonen du kommer med er for folk flest, jo sterkere skal ytringsfriheten din vernes.



Kommer du med berettiget kritikk skal du være vernet - verre er det hvis kritikken er uberettiget:



Lojal mot jobben, ikke sjefen

Din plikt til å være lojal kan sette begrensninger for hvor fritt du kan ytre deg om forhold på jobben. Men det er virksomheten du skal være lojal overfor, ikke sjefen.




I offentlig sektor vil arbeidstakere ha lojalitetsplikt overfor etaten de arbeider i, og også overfor allmennheten som forvaltningen er satt til å betjene. I privat sektor vil det være virksomhetens eiere (aksjonærene) arbeidstaker skal være lojal overfor.

Hvem du sier det til

I varslingssaker vil de viktigste vurderingstemaene være om arbeidstaker har tatt tilbørlig hensyn til arbeidsgiver i måten det varsles på. Varsles det eksternt skal arbeidstakeren ha saklig grunnlag for å gjøre det.

En viktig hovedregel du kan huske på, er at det alltid skal bli vurdert som lojalt å si ifra internt - og da er et varsel til Arbeidstilsynet faktisk å betrakte som intern varsling.



Før du går til pressen

Hvis du har forhold som du mener verden utenfor bedriften bør vite om, skal du vite at muligheten for å ytre seg er mindre. Dette fordi en offentlig varsling til for eksempel media har stort skadepotensiale for arbeidsplassen din.

For at du ha utsikter til rettsvern, må du si i fra innad i bedriften først.



Du må også passe på hvordan du varsler internt. Å sende en e-post med mange adressater er ikke gunstig:


Aktsom god tro

Har du først gått offentlig, bør det være hold i det du sier:



Men selv om dette virker strengt, er det ikke slik å forstå at du har et absolutt krav til at det du sier er helt riktig.

Loven går faktisk så langt, at påstandene kan være helt gale, men du skal likevel ikke straffes hvis du har handlet i aktsom god tro, noe som forøvrig er det samme krav som gjelder for pressefolk.



Se proposjonen:
Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling)