Se lønna for 600 jobber

Henger du etter i lønnsgaloppen? Tjener du for lite? Vi utvider nå DinSides lønnsoversikt fra 400 til hele 600 jobber.


Rykende ferske lønnstall for statsansatte har gitt oss en enda fyldigere lønnsoversikt.

Nå kan du praktisk talt se hva nesten alle naboene, onkler og tanter, venner og bekjente, samt svigerfar får inn på lønnskontoen hver måned.

Føler du deg som en kikker? Ikke gjør det. For lønnstallene kan være nyttige å ha når du skal forhandle om lønn med sjefen.

Dette har skjedd

Teknisk beregningsutvalg la nylig fram sin årlige rapport om lønnsutviklingen i kongeriket. Den fortalte oss blant annet at...

  • ...gjennomsnittlønna for heltidsansatte i Norge nå er 318.000 kroner.
  • ...lønningene i snitt steg med 4,5 prosent siste år, noe som er mindre enn året før.
  • ...lærerne fikk mest og fortsatte veksten fra årene før, mens industriarbeidere fikk minst.
  • ...årslønna til kommuneansatte er 100.000 mindre enn lønna i bankene og industrien.

    Så mye økte lønna
    Gruppe2000 - 2001 (%)2001 - 2002 (%)2002 - 2003 (%)Snittlønn 2002*
    Industriarbeidere4,953,5279.600**
    Industrifunksjonærer5,36,14,5399.800**
    Ansatte i varehandel4,854,3283.600*
    Bankansatte4,76,24,5367.800*
    Statsansatte4,25,94,3317.000*
    Ansatte i skoleverket7,88,25,4335.400*
    Kommuneansatte3,564,5272.800*
    I alt4,85,74,5318.000*
    Kilde: Teknisk beregningsutvalg. *Kroner per heltidsansatt. **Kroner per årsverk.



    Kildene

    DinSides lønnsoversikt inneholder både tall for grunnlønn - altså avtalt, utbetalt lønn - og lønn inkludert tillegg og overtid. Feriepenger er tatt med.

    Lønnstallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, PAI-statistikken til Kommuneforlaget, Landsorganisasjonen, samt en rekke fag- og bransjeforeninger.

    Ikke alle har hatt stabil lønnsvekst. Dårlige tider har gjort lønnshoppene færre for ansatte i næringslivet. Lønnstallene gjør det mulig å se om du henger etter andre i samme stilling eller bransje.

    Lønnsforskjellene er heller ikke blitt mindre med årene, noe forskjellene mellom offentlig og privat sektor viser. Ulike typer arbeid gir dessuten svært ulik lønn.

    Gå til DinSides lønnsoversikt

    Slik er lønna skapt

    Forsker Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstituttet peker på flere grunner til ulikhetene i det norske lønnslandskapet.

  • Historiske faktorer.
    - Det er ikke så alt for lenge siden vi gikk bort fra lavere lønn for kvinner. Lovmessig skjedde det så seint som i 1978 med Likestillingsloven. Praksisen fra før den tid henger nok litt igjen ennå, sier Grimsmo.

  • Ulikt arbeid har gradvis fått ulik verdi.
    - Ansvar for penger og materielle verdier blir høyere premiert enn ansvar for mennesker. Vi ser også at samme arbeid gir ulik lønn. Et godt eksempel er bioingeniører og sivilingeniører, som på sykehus gjør mye av det samme. Sivilingeniørene tjener likevel mye bedre, sier han.


  • Forhandlingssystemet.
    - Vi har en tradisjon for at offentlig virksomhet ikke skal være lønnsledende. Dermed er lønna i offentlig sektor blitt lavere enn i næringslivet, sier Asbjørn Grimsmo.