Rett lønn for strevet

Du konstaterer med et sukk at det blir overtid, i dag igjen. Arbeidsoppgavene har vokst i mengde, ansvaret likeså. Det eneste rettferdige er å kreve mer lønn. Eller...? Selv i gode tider er ikke lønnspålegg alltid like lett å få.


Mer jobb, mer penger?

Med mer jobb eller mer ansvar er det vel en helt naturlig tanke at man skal ha mer lønn. Det tenkte i hvert fall en ung kvinne i oljebransjen, som etter tre år i samme firma har fått betydelig mer ansvar og flere arbeidsoppgaver. Hennes jobbhverdag er helt annerledes enn da hun ble ansatt i firmaet. Og lønnen? Tilnærmet den samme. Samtidig melder NTB at Aetats beregninger om en sysselsettingsvekst på 75.000 personer i år og neste år kan føre til økt lønnspress.

- Jeg prøver å få sjefen min til å innse at han lønner meg for én type stilling, mens den stillingen jeg innehar i dag tilsier et høyere lønnsnivå, sier hun til DinSide. - Så langt uten hell.

Vår informant vil, forståelig nok, være anonym, da hun fremdeles er i lønnsforhandlinger med sin sjef.

- Jeg ble jo tross alt ansatt på visse premisser, og om disse har endret seg så må det jo være naturlig at lønnen endrer seg likedan? spør hun.

Men å forvente en lønnsøkning kan noen ganger vise seg å være som å vente på Godot - like forgjeves. Christian Didriksen i Arbeidstilsynet forteller at lønn nemlig ikke er lovregulert i Norge. Det eneste svaret Arbeidstilsynet kan gi til folk som lurer på om de har krav på mer lønn er at dessverre - krav på mer lønn har man ikke. Det eneste man har krav på er lik lønn for likt arbeid, takket være likestillingsloven som sier at "lønnen skal fastsettes på samme måte for kvinner og menn uten hensyn til kjønn."

Papirarbeidet øker - men ikke lønna. Hva gjør man? Foto: China Photos/Getty Images/All Over Press. Foto: China Photos/Getty Images/All Over Press Vis mer


Når man inngår en arbeidskontrakt, får man en stillingsinstruks som viser hva slags arbeidsoppgaver man har. Da må jo lønnen være fastsatt med dette som utgangspunkt?

- Når man inngår en avtale om en viss type arbeid til en viss lønn, kan avtalen juridisk sett anses som oppsagt om arbeidsmengden eller -tiden endres vesentlig, sier Didriksen. - Det betyr ikke at du automatisk har krav på mer lønn.

Han forklarer at hvis man for eksempel jobber i butikk, til spesifikke tider og på et spesifikt sted, kan det være at man inngikk denne arbeidsavtalen nettopp på grunn av disse vilkårene. Om arbeidsgiver da ensidig endrer kontrakten, ved for eksempel å be arbeidstaker om å jobbe til andre tider eller andre steder, kan dette ses på som vesentlige endringer i kontrakten. Da kan arbeidstager hevde at det er en oppsigelse av den opprinnelige avtalen de hadde. - Men dette er et komplisert juridisk område, sier Didriksen. - Det kan være lurere å ta opp problemstillingen med arbeidsgiver.

Organiser deg

I en lønnsforhandlingssituasjon står du svakere alene ifølge Knut Bodding, leder i forhandlingsavdelingen i LO. Selv om lønn ikke er lovregulert, er det to typer avtaler som regulerer lønn: Privat eller gjennom en fagforening.

- Om du er underbetalt og stadig får mer ansvar, er det jo en stor sannsynlighet for at du har gode muligheter for å få mer lønn, sier Bodding. - Men det er ingen automatikk i det. I verste fall kan faktisk arbeidsgiver pålegge deg flere arbeidsoppgaver uten å gi deg mer lønn.

Hva råder han en stakkars hardtarbeidende lønnstaker til da?

- Jeg anbefaler de ansatte å organisere seg ved å danne en klubb og bli medlem av en fagforening, eller rett og slette å sette opp sin egen fagforening, sier Bodding.

Bodding viser til at mange arbeidsgivere opererer etter splitt og hersk metoden. De gir noen lønnspålegg, andre ikke, holder lønnsnivået hemmelig og lignende. Dette skaper et dårlig arbeidsmiljø. Tillitsvalgte derimot, kan kreve forhandlinger og få innført et regelverk med et lønnssystem som har kriterier for økning av lønn. - Fellesskapet utfordrer arbeidsgiveren. Han eller hun vil heller forholde seg til hver enkelt. En fagforening veier opp mot denne maktposisjonen, sier Bodding. - Det er bedre enn å måtte smiske seg til mer lønn.

Hvorfor fortjener du mer lønn?

Å kreve arbeidskontrakten oppsagt med en gang man får flere arbeidsoppgaver er litt drastisk, i hvert fall synes vår dame i oljebransjen det. Hun ønsker heller ikke å organisere seg i fagforening. Men riktig lønn for strevet bør hun vel få uansett? Det høres i hvert fall rettferdig ut.

- Alle snakker om rettferdighet, sier Olav Imenes, universitetslektor ved Universitetet i Oslo. - Men ordet brukes jo med 17 forskjellige betydninger. Det er viktig å begrunne hva man mener med det.

Imenes underviser i arbeidslivsetikk på Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk. Han mener det må ligge et rettferdighetsprinsipp til grunn, ved fastsettelse av lønn.

- Rettferdighet kan ses på fra forskjellige vinkler. På den ene siden er det rettferdig med lik lønn for likt arbeid, men på den annen side kan det være rettferdig med ulik fordeling, sier Imenes. - Hvis forskjellen kan begrunnes og den er relevant, som for eksempel at lønn er fastsatt på bakgrunn av kompetanse, innsats, ansiennitet, da kan det være en rettferdig ulikhet.

Hvordan argumenterer man for å få bedre lønn da?

- Man må finne de grunnleggende prinsippene man kan argumentere ut i fra. Hva er premissene for at din stilling kvalifiserer for høyere lønn? er det filosofiske svaret.

Legg en strategi

- Når man oppdager at man får større og mer krevende oppgaver, uten antydning til mer lønn, anbefaler jeg at man først begynner å kikke i seg selv, sier May Britt Slaaen Tombre, CPCC. Tombre er coach i næringslivet, og jobber daglig med leder- og teamutvikling i coaching-firmaet Co-pilot. Tombre forklarer at det er viktig å ta en samtale med seg selv, for å tydeliggjøre hva man ønsker å oppnå. Hvis ønsket resultat er mer lønn, må man se for seg situasjonen når man er i mål.

- Jeg råder folk til å henvende seg til sjefen sin og be om en samtale for å snakke om situasjonen. Vær tydelig og forklar hva det gjelder, slik at sjefen også får forberedt seg, sier hun.

Vår informant i oljebransjen er i full gang med lønnsforhandlinger med sjefen - men føler at hun møter veggen.

Tombre anbefaler at man legger en strategi for hvordan man skal gå frem, og bruker tid på dette. I møtet med sjefen anbefaler hun å være godt forberedt, og forklare situasjonen uten å kun legge vekt på sin misnøye.

- Hold deg på din banehalvdel, råder Tombre. - Legg frem saken slik du oppfatter den, uten å angripe. Gi deretter sjefen din muligheten til å komme på banen, og spør han hvordan han oppfatter situasjonen. Når du spiller ballen over til sjefen, innleder du en dialog. Da er det ikke lenger to partier som prøver å vinne noe.

Ifølge Tombre er det viktig å være tydelig på det man ønsker - men allikevel klare å lytte.

- Man er sin egen ambassadør, sier hun. - Den andre er mye mer positivt innstilt når du viser at du forstår at det er to parter i forhandlingene.


Dette kan du gjøre

Den unge kvinnen i oljebransjen er fast bestemt på å overbevise sin sjef om at hun fortjener lønn for den stillingen hun har - ikke den hun hadde for tre år siden.

I forhandlingene med sjefen er hun saklig og rasjonell. Hun viser til lønnsstatistikker fra tilsvarende stillinger. Dette gir en pekepinn på hennes markedsverdi. Hun viser til kompetansen hun har bygd opp, og forlanger å få vite hva hun blir målt på. Til slutt viser hun verdien i jobben hun gjør - og med dette viser hun at det også er i sjefens interesse å gi henne mer lønn.

Et alternativ til høyere lønn - eller lønn i himmelen - er flere frynsegoder - billig for sjefen, bra for deg.

- Får jeg ikke riktig lønn, føler jeg at jobben jeg gjør ikke er verdsatt. Det dreier seg ikke lenger om pengene, det er prinsippet det går på, sier oljebransjedamen. - Hvis jeg ikke får gjennomslag for mer lønn, bytter jeg jobb.

Når det meldes oftere og oftere om økt sysselsetting og mangel på kvalifisert arbeidskraft, burde dette ikke være noe problem for denne høyt utdannede damen. Kanskje det heller er sjefen hennes som kommer til å prøve å overtale henne til å bli værende?