<i>Elisabeth Realfsen er journalist i DinSide Økonomi</i>
Elisabeth Realfsen er journalist i DinSide ØkonomiVis mer

Ramin-Osmundsen under glasstaket

KOMMENTAR: Hva var det egentlig Ramin-Osmundsen gjorde gæærnt? Var hun for nær glasstaket? Vi har ingen klare svar for rede hånd, men en klar fornemmelse av at det er et mønster her.

KOMMENTAR: Vi fikk oss en støkk der vi satt i går, og mottok nyheten om Manuela Ramin-Osmundsens avgang fra UDIs sjefsstol.

Ikke mer enn to måneder var gått siden vi hadde heiet stillferdig over hennes utnevnelse som utlendingsdirektør. Fra omtrent samme dato, hadde vi vært vitne til et rituale i full offentlighet, ikke så ulikt oppvisningen av en redd og forvirret okse som blir revet opp på en tyrefektingsarena.

Offentlighetens anklager mot henne har, i det store og hele, dreid seg om hvorvidt hun kjente eller ikke kjente til innholdet i et notat om praksis for behandling av blant annet 182 kurdere fra Irak. Det er for øvrig sannsynliggjort av de fakta granskningskommisjonen har innhentet (som står i motstrid til hovedkonklusjonen) at hun for alle praktiske formål snakker sant når hun sier at hun ikke kjente til det - i alle fall ikke hadde noe nært forhold til det. Men hele problemstillingen er irrelevant.

Til problemformuleringen, har redaktør Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse en kommentar i dag, som vi bare må nikke oss igjennom:

Manuela Ramin-Osmundsen. Foto: UDI. Foto: UDI Vis mer


Hva kunne hun ha gjort?

"Manuela Ramin-Osmundsen synes det er surt å måtte slutte som UDI-sjef(....) Det kan godt være hun har rett i at hun ikke kjente til det så mye omtalte notatet som redegjorde for en praksis som ikke var politisk klarert. Frp bommer fullstendig når det antyder at hun også burde vært politianmeldt. For hva da? For ikke å ha varslet? For ikke å ha gått forbi Nordby og tatt en telefon til statsråden? For ikke å ha protestert? (....) Har etatssjefen klubbet en praksis, må de andre i ledergruppen og saksbehandlere forholde seg til det. Underordnede har igjen plikt til protokolltilførsler eller til å dokumentere via e-post eller samtale med sjefen at man er uenig.

Hvis man ikke kan dokumentere det, blir man som nestleder klistret til sjefen."

Lerø treffer spikeren på hodet i sin beskrivelse av realitetene i et hierarki, som det Ramin-Osmundsen har forholdt seg til. Hun kunne uansett ikke ha handlet på noen annen måte enn hun gjorde, som underordnet, og har som nyutnevnt sjef uttrykt en klar vilje til å reformere et system som mange vil si har vært lite politisk styrbart. Til tross for dette, får hun innvilget sin avskjedssøknad.

Hva galt har hun egentlig gjort? Vi er de første til å innrømme at vi ikke er på innsiden av dette spørsmålet. Likevel må vi ha rett til å be om informasjon om en konkret klanderverdig handling, når en dyktig person motvillig går av etter bare to måneders tjenestetid som toppleder for en viktig institusjon.

Déja vu

Det aller verste er at vi allerede i april hadde klare fornemmelser om at vi hadde sett flere slike merkverdige, kafkaeske tyrefektninger - mange ganger før.

Valgerd Svarstad Haugland. Foto: Krf/Erik Berg/KKD. Foto: Krf/Erik Berg/KKD Vis mer


Vi så det med Valgerd Svarstad Haugland - valgt til ledervervet i Krf i 1995. Hennes partifeller og politiske kommentatorer snakket den gangen om Valgerd-effekten som skulle sørge for fornyelse av partiet og etterlengtet økt velgeroppslutning. Nesten fra første stund ble denne standhaftige kvinnen med kontroversielle standpunkter, offer for Kafka-liknende angrep på sin person. Vi, for vår del, forsto aldri den konkrete årsaken til aggresjonen. Riktignok forfektet hun reformer vi ikke var enige i, standpunkter vi ikke delte og så videre, men når var dette en grunn for et demokrati til å agere så hatsk?

Vi spurte oss: Hva galt har hun egentlig gjort?
Aller mest juling fikk hun da hun tilla kvinnens historie vekt i Medhaug-saken, fullt og helt i tråd med hva et uendelig antall kvinner har etterlyst i et ditto antall voldtektssaker hvor mannens ord er blitt tillagt størst vekt.

Hands on

Kristin Krohn Devold. Foto: DNT. Foto: Turistforeningen.no Vis mer


Neste kvinne ut var Kristin Krohn Devold, forsvarsminister og arvtaker av reformer som var igangsatt lenge før hennes tid som statsråd, blant annet på grunn av årvisse antegnelser fra Riksrevisjonen om mangelfulle regnskapssystemer og rutiner, samt en flom av konsulentrapporter gjennom hele nitti-tallet om dobbel oppgaveløsning og effektiviseringspotensiale i forsvaret .

Så vidt vi fikk med oss, var Riksrevisjonen svært misfornøyd med forsvarets økonomistyring under Krohn Devold, akkurat som de hadde vært under en rekke tidligere forsvarsministre. Det som kjennetegnet Krohn Devolds håndtering av misnøyen, var hennes tydelige signaler om at hun ville være "hands on" i oppfølgingen av selve systemutviklingen - noe de fleste forsvarspolitikere nok vil betegne som en møkkajobb, uten politisk interesse.

Plutselig kom det også her hatske angrep på Krohn Devolds person - denne gangen blant annet i forsvarets egne chattegrupper.

Som svar på vårt spørsmål om konkrete anklager, fikk vi også for Devolds del svært tvetydige svar. Det nærmeste vi kom en konkret anklage, var en påstått ansettelse av en venn, som hun selv bestrider grunnlaget for, også i ettertid.

Møkkajobb

Monica Kristensen Solås. Foto: Redningsselskapet. Foto: Redningsselskapet Vis mer


Hva galt gjorde egentlig Monica Kristensen Solås? Hun leste ansattes e-poster. Etter hva vi klarte å lese oss til, hadde hun ganske gode grunner til dette, ettersom lesningen avdekket blodige planer om øksemord blant ansatte i Redningsselskapet. I alle fall delvis var lesningen et ledd i et konsulentarbeid som var blitt klarert av Redningsselskapets styre, og drøftet med Datatilsynet, etter hva Dagbladet dokumenterte mens blodet fløt.

Foranledningen til truslene syntes å være at Solås, i likhet med Krohn Devold, gjennomførte en opprydning i økonomistyringssystemer og rutiner, som berørte flere ansattes fullmakter til å disponere Redningsselskapets ressurser.

Effektivt rivjern

Randi Flesland. Foto: Avinor. Foto: Avinor Vis mer


Randi Fleslands basketak med flygelederne skjedde i full offentllighet, og med våre beste felles anstrengelser i økonomiredaksjonen, klarer vi ikke å huske at hun gjorde noe som helst galt - tvert imot husker vi at Gardermoen under hennes ledelse flere ganger ble utropt til Europas beste flyplass.

Det vi derimot husker svært godt, er at vi tidligere har tenkt en del på at kvinner som ønsker ledende stillinger er svært utsatt. Ikke bare har de ett, men seks, glasstak å passere før de når en toppjobb.

I tillegg, er det slik at kvinner ofte blir ansatt i spesielt utsatte posisjoner, med svært stor risiko for å gå på en smell.

Så hva var det egentlig Osmundsen gjorde gæærnt? Var hun for nær glass-stupet? Og de andre?

Vi har ingen klare svar for rede hånd - derimot har vi en klar fornemmelse av at det er et mønster her.

Og vi sender en søsterlig hilsen til Siv Jensen, og ønsker henne lykke til med lederjobben - oops, vi mener selvfølgelig jobben som formann.