Prester lever lenger

Studer og bli frisk. For tallene viser at rikdom gir god helse.

God helse blir, som god økonomi, ikke fordelt likt i folket. Dette kommer frem i Statistisk sentrabyrås undersøkelser.

Folk med lav utdanning rammes i større grad av hjerte- og karsykdommer enn høyt utdannede. Presten lever ti år lenger enn den ufaglærte arbeideren, slår SSB fast. Og de mned lavere utdanning har, i større grad enn folk med høyere utdanning, psykiske lidelser. SSB viser til en undersøkelse som viser at sønner av fedre med lav yrkesmessig status hadde færre innleggelser som følge av psykiske lidelser.

Slik tenker de rike

Usunne kontorfolk

Fedme er et stort globalt problem. Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com Foto: iStock Vis mer


Bedre levekår førte til at færre ble rammet av infeksjonssykdommer etter den annen verdenskrig, men samtidig førte økt velstand og bedre levestandard også til en del risikofaktorer for helsen: røyking, usunt kosthold, mer stillesittende livsstil og mer stress i arbeidslivet.

Fedmen er blitt et stort globalt helseproblem - 1,6 milliarder mennesker i verden er overvektige - men også fettet fordeler seg ulikt mellom de ulike sosioøkonomiske skiktene. Tall fra Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet viser at dødeligheten for menn og kvinner i aldersgruppen 45-59 år er nesten dobbelt så høy for dem med lav utdanning enn for dem som har lang utdannelse.

Så mye koster fettet

Det ser også ut til at mennene er forfordelt hva god helse angår. Helseforskjellene blant kvinner og menn er også nokså uttalt: Kvinner lever lengre, har mindre rusproblemer (menn drikker to til tre ganger mer enn kvinner ifølge Statens institutt for rusmiddelforskning) og begår færre selvmord (World Health Organization rapporterte 815.000 selvmord på verdensbasis i 2002. Selvmordsraten per 100 000 innbyggere på 18,9 for menn og 10,6 for kvinner). Men flere kvinner dør i ulykker enn tidligere: SSB registrerer en økning i dødeligheten av voldsomme dødsfall for kvinner etter den annen verdenskrig, noe som blant annet skyldes økt bilbruk.

Og er du blant de mange som tror at alt var bedre før, så er det i hvert fall klart at helsa ikke var bedre før:

Færre av oss dør av tuberkulose og infeksjonssykdommer. Dårlige boforhold, forurensede vannkilder, manglende hygiene, feil- og underernæring, mangel på kunnskap om hvordan sykdommene smittet, mangel på behandlingsmuligheter - alt dette førte til at mange ble syke og mange døde av infeksjonssykdommer i andre halvdel av 1800-tallet. I dag fører stillesitting og stress til dårligere helse.

AKTUELT