Personlighetstesten lyver

Uansett hvor god en personlighetstest er, vil den ikke beskrive deg med mer enn 30 - 40 prosents treffsikkerhet.

- Liker du å selge?

Dette spørsmålet fikk denne journalisten i en av landets få sertifiserte personlighetstester. Testen OPQ32 troner både på Veritas og Dataforeningens godkjent-liste.

Journalister driver ikke med salg. Testen konkluderte dermed med at journalisten ”prøver sjelden å overbevise andre”.

Vi scoret svært lavt med hensyn til hvor overbevisende vi liker å være – usle 3 på en skala fra 1 til 10.

Gir det noen som helst mening å bruke personlighetstester i en rekrutteringsprosess?

Norge flommer nærmest over av personlighetstester som brukes i rekrutteringsøyemed. Av en liste på Dataforeningens nettsider, fremgår det at et tjuetalls personlighetstester av ymse kvalitet sirkulerte i det norske markedet i september 05:

Les hele listen hos Dataforeningen her.

Flest mangelfulle

I listen fremstår ni tester i markedet som tilfredsstillende dokumentert, mens hele elleve, herunder det kjente rekrutteringsfirmaet Mercuri Urvals PMI-test, vurderes som mangelfullt dokumentert, eller i kategorien:

Vil ikke, eller kan ikke vise tilfredsstillende dokumentasjon.

Øverst på listen over tester som vurderes som godt nok dokumentert, figurerer testen OPQ 32.

For en tid siden, begynte Det Norske Veritas å tilby et sertifiseringsopplegg for personlighets- og evnetester. I dag figurerer kun tre tester på listen av de sertifiserte.
Også på denne listen figurerer testen OPQ 32, som én av to sertifiserte personlighetstester.


Mye brukt

OPQ 32s vesentlighet understrekes ytterligere av listen over arbeidsplasser som bruker nettopp denne i sine rekrutteringsprosesser. Listen har vi funnet nederst i en annonsepreget artikkeltekst hos Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening.

OPQ32- testen troner altså både på Veritas og Dataforeningens godkjent-liste, og skulle dermed danne det beste utgangspunkt for en pålitelig vurdering av en kandidats egenskaper.

Firmaet SHL People performance har produsert testen OPQ 32, hvor vår skår viste at vi ikke trives med å overbevise.

DS: Hvorfor har dere valgt ”jeg liker å selge” som et kjernespørsmål, som skal kartlegge en persons glede over å overbevise? Er dette spørsmålet presist nok formulert til faktisk å måle det det skal måle?

- Det er slik at hver av skalaene i OPQ32 består av 14 påstander. "Jeg liker å selge" er en av de som utgjør skåren i skalaen "overbevisende". Eksempler på andre påstander som handler om å overbevise er: "Jeg liker å forhandle", "Jeg liker å overbevise andre", "Jeg er flink til å selge en ny idè" eller "Jeg er effektiv ved forhandlinger". Skalaen handler med andre ord om tre nærliggende begreper, nemlig å selge, forhandle og overbevise. De har til felles at de handler om å få det som man vil i direkte interaksjon med andre mennesker. Av de 14 nevnte påstandene handler seks av dem om salg, hvorav to handler om å selge ideer, forklarer partner Per Svenkerud i SHL.

Selv de beste tester kan gjøre deg forvirret. Foto: Ferran Traité/iStock Vis mer


Sertifisert?

Med utfordringene som kan melde seg når spørsmål skal tolkes og besvares i OPQ32, samt minst ett avvik mellom denne journalistens faktiske egenskaper og hva testresultatene viser, er det nærliggende å spørre seg hva som ligger bak en Veritas-sertifisering.

- Vi følger ISO-standarden for slike vurderingsprosesser. Spesialister gjør de rent faglige vurderingene, mens Det Norske Veritas (DNV) beslutter sertifisering på bakgrunn av prosessen, sier Avdelingsleder Øyvind Sæther i DNV , som har hatt fagansvaret for arbeidet med sertifisering av tester siden august 2006.

Ifølge Sæther skal skal en rekke kjernespørsmål få et tilfredsstillende svar før DNV fatter beslutning om sertifisering, blant annet:

Så treffsikkert kan du måles
  
Assessment senter0,65
Arbeidsprøver0,55
Evnetester0,55
Personlighetstester (flere i kombinasjon)0,4
Biografiske data0,35
Strukturert intervju0,3
referanser0,15
Astrologi0
Skala fra 0 til 1. Kilder: M. Smith (1988): Calculating the Sterling Value of Selection. Frank L. Schmidt og John E. Hunter (1998): The Validity and Utility of Selection Methods in Personel Psychology: Practical and Theoretical Implications of 85 years of Research Findings

  • Er testen godt begrunnet, det vil blant annet si: er den teoretisk forankret i relevant forskning?
  • Hva måler testen og er den egnet til å forutsi jobbatferd? Er begrepene som brukes velkjente?
  • Hvor pålitelig, nøyaktig og stabil er testen? Blant annet: Er den konsistent? Vil man få omtrent samme resultater uansett om den gjennomføres på en mandag eller fredag?
  • Hvor gode er normene og referansegruppene? En test må være tilpasset lokale forhold - blant annet må en test som brukes i Norge være tilpasset norske forhold.


Sæther understreker at personlighetstestenes treffsikkerhet er svært begrenset.

- En god personlighetstest vil høyst kunne ha en validitet på 0,3 til 0,4 på en skala fra 0 til 1, sier han.

De beste

DS: Men hvis testene uansett sier så lite, hvorfor er det laget en sertifiseringsordning for dem? Kan ikke dette i verste fall legitimere bruken av svært utilstrekkelige verktøy?

- Verktøyene vi sertifiserer er de beste i markedet. Svært mange av tilbudene i markedet har ingen dokumentasjon overhodet. Vi ønsker at verktøyene skal være så gode som mulig, svarer Ole Iversen, styreleder i det faglige utvalget i sertifiseringsordningen (STN), som har følgende kommentar til vår erfaring med testverktøyet:

- At konklusjonen ikke stemte i dette tilfellet betyr ikke at det ikke stemmer for andre. Det er ikke uvanlig at testobjekter ikke kjenner seg igjen. Det er nettopp derfor det er så viktig at tilbakemeldingsintervjuet (gjennomgang i etterkant av testen red. anm.) fanger opp slikt. Dette er ingen eksakt vitenskap, men et bedre alternativ enn å slå kron og mynt i en rekrutteringsprosess, sier Iversen.