Pass deg for idétyvene

Har du en perle av en idé, renner du kanskje over av lyst til å dele den med andre. Men hold ideene dine for deg selv inntil du har beskyttet dem.

- En vanntett idébeskyttelse kan være helt avgjørende for om gründerprosjektet lykkes eller ikke. Det har også stor betydning for om prosjektet kan bli lønnsomt for investorene, sier Agnes Bergo, daglig leder i Pengedoktoren, som i dag er aktuell med sin rykende ferske bok Gründer.

Idéen din kan få beskyttelse av mange slag og ha flere ulike navn: patenter, designbeskyttelse (tidligere: mønsterbeskyttelse), varemerke, opphavsrett og bedriftshemmeligheter.

Det tre første er rettslig beskyttelse ved at en søknad blir godkjent av offentlige myndigheter, representert ved Patentstyret. De to siste formene for beskyttelse skjer dels gjennom lovgivningen.

Gründer og pengedoktor Agnes Bergos bok for gründere kommer i bokhandelen i dag.Foto: Per Ervland Foto: Per Ervland Vis mer


Håpløst tilfelle?

- Beskyttelse via patentstyret kan koste mange penger, og veldig mye arbeid, advarer Bergo.

Det er ille for en gründer som legger ned mye tid og ressurser i å utvikle teknologi eller produkter, å oppleve at andre har gjort det samme før, at man ikke kan få patent og at produktet ikke kan kommersialiseres. Her finnes det imidlertid råd for en som vil unngå å
bruke store beløp i utrengsmål.

Patentstyret opplyser nemlig at de tilbyr forundersøkelser mot timebetaling, som vil kunne gi svar på om idéen din i det hele tatt lar seg patentere. Før du setter i gang med å kjøpe dyre konsulenttjenester fra et patentkontor, kan en slik forundersøkelse vise seg lønnsom.

Skulle idéen din vise seg å være unik nok til å kunne beskyttes, er det disse alternativene du har, ifølge Bergo:

Dyrest: patent

Patentstyret anslår at det vil koste i størrelsesorden 20.000 kroner å få patent på et produkt bare i Norge, hvorav søknadsavgiften er mellom kr 800 og 4.000 kroner. De totale kostnadene til patentering stiger i takt med antall land man søker beskyttelse i.

Patent betyr at gründeren får enerett til å utnytte produktet. For å få patent kreves det at produktet er løsningen på et teknisk problem. Det kreves også at produktet er en oppfinnelse . Det betyr at det skal skille seg vesentlig fra andre produkter på området. Man pleier å si at det skal være vanskelig for en fagmann å løse problemet på samme tekniske måte som produktet gjør. I tillegg kreves det at produktet er en absolutt nyhet. Det betyr at det ikke kan være kjent noe sted i verden - og her må du være obs.

- Hvis gründeren har snakket om produktet til pressen, kan hun ha ødelagt muligheten til å få det patentert. Det kan være nok at du har latt deg intervjue i en lokalavis, og fortalt om din strålende idé, forteller hun.

Hvis det viser seg at patenteringen er vanskelig, enten fordi et liknende produkt allerede er patentert eller fordi gründeren har snakket om prosjektet i offentligheten, kan det i verste fall være riktig å stoppe prosjektet.

- Har du slått deg til i en inkubator, det vil si et utviklingsmiljø for gründere med gode ideer, må du vurdere situasjonen sammen med inkubatorledelsen. Noen ganger kan inkubatoren gå i dialog med eventuelle rettighetshavere eller patenteiere, og forsøke å forhandle fram en avtale, sier Bergo.

Beskytt ideene dine mot tyveri. Vis mer


Lekker ny design

Designbeskyttelse kan vise seg billigere enn patent, men er fortsatt kostbart. Søknadsavgiften hos Patentstyret er på 1300 kroner, og i tillegg kommer betalingen for profesjonell bistand i søknadsprosessen.

Designbeskyttelse (mønsterbeskyttelse fram til 2003) betyr at man har enerett på et design, et mønster eller en annen formgivning av et produkt. For å få mønsterbeskyttelse kreves det at designet eller formgivingen er absolutt ny. Det skal ikke være kjent noen steder i verden. Det er også et krav at helhetsutseendet må skille seg vesentlig fra tidligere kjent design og mønster.

Den velkjente Tripp-trapp-stolen er mønsterbeskyttet. Stolen kan ikke produseres av andre enn fabrikken som eier rettighetene.

For merkejungelen

Et varemerke kan få beskyttelse dersom det har unike egenskaper. Det betyr at merket skal skille produktet fra liknende produkter i samme marked, og det skal ikke kunne forveksles med andre beskyttede varemerker.

Ifølge Patentstyret kan en søknadsprosess ved et varemerke koste anslagsvis mellom fem og ti tusen kroner, hvorav søknadsavgiften er på 2.300 kroner.

Coca Cola er verdens mest kjente varemerke, og har beskyttet både navn og design på colaflasken. De har også patentert oppskriften på leskedrikken.

- Et varemerke kan også oppnå beskyttelse uten registrering, dersom det anses å være innarbeidet. Det skal da være kjent for en betydelig del av kundene og aktørene i bransjen, sier Bergo.

Evig kamp

Men utgiftene ved en beskyttelse er ikke på langt nær hele kostnaden du må regne med for å beskytte idéen din.

I tillegg kommer de årlige advokatutgiftene og egeninnsatsen, som du må regne med for å beskytte idéen din, hvis den er god nok til å friste andre til å kopiere deg helt eller nesten.

- Hvor store advokatutgiftene blir, er helt avhengig av varemerket, sier Bergo. - Hvis det er et godt merke som mange gjerne vil (mis)bruke, kan advokatutgiftene bli høye - er det lite misbruk, blir jo også advokatutgiftene begrenset.

Lutfattig men kreativ?

Opphavsrett tilfaller en som for eksempel har skrevet en bok eller laget et dataprogram. Han eller hun trenger ikke aktivt søke, men får automatisk beskyttelse etter loven om opphavsrett til litterære og kunstneriske verk. Av og til kalles opphavsretten for copyright. For å få oppghavsrettslig beskyttelse, kreves det at arbeidet er preget av selvstendighet og originalitet.

Mange gründere velger å la et annet selskap produsere og markedsføre produktet på lisens. Det kan ofte være den raskeste måten å få avkastning på. Gründeren slipper da både produksjon og markedsføring, men gir en tillatelse (lisens) til en annen bedrift til å produsere produktet eller bruke designet mot betaling. Betalingen kalles royalty.