Papirflytterne vant fjorårets lønnskamp

Funksjonærlønningene i industrien økte mer enn arbeiderlønningene i 2006. - Uheldig, sier NHO-sjef Finn Bergesen.

- Uheldig med økt funksjonærlønn

Funksjonærlønningene i industrien økte mer enn arbeiderlønningene i fjor. Det er uheldig, mener både statssekretær Jan-Erik Støstad og NHO-sjef Finn Bergesen.

Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene la fram sin rapport mandag. Den gjennomsnittlige lønnsveksten i fjor var på 4,1 prosent.

Årslønnsveksten i NHO-bedrifter anslås til 3,5 prosent for industriarbeidere og 4,75 prosent for funksjonærer. For ansatte i staten var lønnsveksten 4,5 prosent, mens de kommuneansatte hadde en vekst på 4 prosent. Finansnæringen er lønnsvinner med en vekst på 5,6 prosent.

- Jeg har merket meg at lønnsveksten for arbeidere i industrien og i frontfaget i 2006 ble om lag som forventet etter lønnsoppgjøret i fjor. Funksjonærlønningene har imidlertid økt mer. Det er uheldig at lønningene til høyere funksjonærer stiger så vidt mye, sier statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeids- og inkluderingsdepartementet en pressemelding.

Knapphet

NHO-sjef Finn Bergesen tror den høye lønnsveksten for funksjonærer reflekterer knappheten på den typen arbeidskraft.

- NHO henstiller til bedriftene at de ikke lar funksjonærene få større lønnsvekst enn arbeiderne, sier han til NTB.

Bergesen mener det bør ligge til rette for et moderat lønnsoppgjør.

- Selv med et nulloppgjør får alle økt kjøpekraft, på grunn av overhenget fra i fjor og lav inflasjon. Vi har hatt to år på rad med fornuftige lønnsoppgjør som både har styrket kjøpekraften og norske arbeidsplasser, sier han.

Prisvekst

Direktør i Statistisk sentralbyrå (SSB) Øystein Olsen la fram rapporten, som er grunnlagsmateriale for vårens lønnsforhandlinger. Den viser at konsumprisene økte med 2,3 prosent fra 2005 til 2006. For 2007 venter utvalget at prisveksten vil bli mellom 0 og 1 prosent, på grunn av fall i strømprisene.

- Det er helt klart en viss sannsynlighet for at prisveksten kan bli null, men det er blant annet usikkert hvordan oljeprisen, importprisene og kronekursen vil utvikle seg og hvilken effekt valutakursene har på prisveksten, sier Øystein Olsen.

Han påpeker at den lave prisveksten fører til at store grupper får en god reallønnsvekst nesten uavhengig av lønnstillegg. Overhenget er på 1,75 prosent for alle grupper, og det er klart større enn de tre forrige årene.

Realinntekt

Reallønn etter skatt økte med 1,75 prosent i fjor. Pensjonen økte reelt med 1,2 prosent for enslige minstepensjonister og 1,7 prosent for ektepar.

Kjerneinflasjonen, som er konsumprisene unntatt avgifter og energi (KPI-JAE), var 1 prosent ved utgangen av året. Kjerneinflasjonen ventes å ta seg noe opp i 2007, til 1,5 prosent.

Industriens konkurranseevne har svekket seg i løpet av de to siste årene, på grunn av større lønnsvekst i Norge enn hos våre viktigste handelspartnere. Timelønnskostnadene for norske industriarbeidere ligger 40 prosent over.

- Men det er høy produktivitet og god lønnsomhet i norsk industri, og det gir også god lønnsevne, sier Øystein Olsen.

Akademikerne har merket seg at lønnsglidningen i 2006 er større enn tidligere år.

- Behovet for lokale tilpasninger synes større enn tidligere, spesielt i staten. En begrensning av glidningen i staten vil i dagens arbeidsmarked kreve en betydelig større økonomisk avsetning i tariffoppgjørene til lokale forhandlinger, sier generalsekretær i Akademikerne Tove Storrødvann.