Også kvinner kan jobbe utenlands

Likestillingsministeren ønsker flere kvinnelige næringslivsledere i utlandet.

Menn fronter norsk næringsliv i utlandet. Nå vil barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (Ap) at norsk næringsliv også ser på mulighetene for at kvinner kan arbeide i lederstillinger utenlands.

Torsdag mottok hun den første rapporten som er laget i Norge om kvinners internasjonale karrieremuligheter.

- Det er viktig at næringslivet er bevisst på at kvinner kan reise ut og påta seg lederoppgaver. Vi vet at kvinner i dag har kompetanse til å kunne utføre disse jobbene, men vi ser beklageligvis at de ikke blir rekruttert. Jeg håper at rapporten på denne måten vil være med på å fremme norsk verdiskapning, sier Bekkemellem til NTB.

Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem ønsker å bevisstgjøre næringslivet på at på at kvinner kan reise ut og påta seg lederoppgaver. Foto: Lise Gagne/iStock Vis mer


Hun understreker at det både handler om at kvinner må få muligheten til å arbeide internasjonalt, men også at kvinnene selv må bli sultne på å ta på seg slike jobber.

Rapporten "Kvinner og internasjonal karriere" bygger på intervjuer med kvinner som har hatt lederstillinger i utlandet. Den er kommet i stand ved et samarbeid mellom Innovasjon Norge og rådgivningsfirmaet Vipe.

Internasjonalisering

Norske bedrifter blir stadig mer avhengige av at flere medarbeidere vil jobbe utenlands. I 1980 hadde de 30 største norske industrikonsernene 9 prosent av sin arbeidsstokk i utlandet. I dag er tallet 65 prosent.

Utenriksdepartementet har den største andelen kvinner i ledende posisjoner i utlandet med 25 prosent. Deretter følger Norske Skog med 23 prosent. DnB NOR og Yara International har begge 17 prosent kvinner ute, mens Innovasjon Norge kan skilte med 16 prosent og Statoil 15 prosent.

Bekkemellem mener det først og fremst er næringslivet selv som må arbeide for større kvinnelig deltakelse ute, men politikerne kan bidra til å få problemstillingen fram i lyset.

- Det er kjempeflott at dette er satt på dagsordenen, sier hun.

Noen grep

Daglig leder Vibeke Horn i Vipe har vært med på å lage rapporten der 23 kvinner og to menn med internasjonal karriere er intervjuet.

- De har alle overveiende positive erfaringer med å arbeide ute. Men det er enkelte grep vi kan gjøre for å lette overgangen mellom arbeid ute og hjemme, sier Horn til NTB.

Det ene er å legge til rette for mannen som skal følge med kona ut. Det andre er å sørge for at kvinnen har en interessant stilling å komme hjem til når hun vender tilbake til Norge.

- Når kvinnene først er ute, er frykten for problemene de kan møte som kvinner stort sett ubegrunnet. De har høye stillinger i virksomheten, noe som danker ut kjønnsproblematikken. De får respekt i kraft av sin stilling, sier Horn.

Nesten alle sa i intervjuene at de ikke ville ha vært utenlandserfaringen foruten.

Reise til fortiden

En stor utfordring for de kvinnene som reiser ut i ledende stillinger, er at de sosialt må forberede seg på en reise tilbake til fortiden. Norge anno 1950 eksisterer fortsatt der ute.

Tradisjonelle familieverdier råder grunnen med utearbeidende mann og hjemmeværende kone med barn.

Et annet problem er at det kan være vanskelig å få innpass på uformelle arenaer der mannlige kollegaer omgås. Som enslig kvinne må man ofte jobbe ekstra for å danne egne nettverk utenfor dem som menn i stor grad får servert i fanget.

- Mange har rapportert at yrkesdelen ikke er så utfordrende. De opplever det som positivt å se Norge i perspektiv og lære seg å håndtere mange situasjoner. De omgir seg med en annen kultur og barn kan gå på gode internasjonale skoler og lære andre språk og kulturer å kjenne. Til husarbeid og barnepass kan man lett få hjelp. Fritiden kan man derfor vie samvær med familien, sier Horn.