Norges fattigste bor i byen

For å finansiere et likt forbruksmønster må de som bor i økonomiske pressområder ha høyere inntekt enn de som lever i områder med lave levekostnader. Ikke uventet er derfor fattigdom først og fremst et hovedstadsproblem.

[Ugjyldig objekt (NAV115022)]
[Ugjyldig objekt (NAV210682)]

Siden du trenger mer penger for å opprettholde det samme forbruket av varer og tjenester i pressområder enn i områder med lave leveomkostninger, vil analyser basert på landsspesifikke fattigdomsgrenser bli feilaktige, sier SSB:

  • Man vil da undervurdere omfanget av fattigdom i områder med høye levekostnader, og overvurdere omfanget av fattigdom i områder med lave levekostnader.

  • Når man tar hensyn til de regionspesifikke fattigdomsgrensene finner man derfor at fattigdom i Norge først og fremst er et hovedstadsproblem.

Hvem er de fattige i Norge?

Ved å basere fattigdomsanalysen på regionsspesifikke fattigdomsgrenser, og med årlig inntekt (etter skatt) som mål på forbrukspotensial, viser det seg at mens andelen fattige på landsbasis kun er 3,3 prosent, er 5,6 prosent av hovedstadsregionens befolkning og hele 8,3 prosent av Oslos befolkning fattige, skriver SSB.

Til sammenlikning er andelen fattige i Trondheim, Stavanger og Bergen relativt lik, og betydelig lavere enn i både hovedstadsregionen og i Oslo.

Ikke overraskende

Det er ikke overraskende at fattigdom i stor grad ser ut til å være et hovedstadsproblem, påpeker SSB:

  • For det første viser de empiriske resultatene at innvandrere med bakgrunn fra ikke-vestlige land er sterkt overrepresentert blant de fattige.

    Den høye andelen ikke-vestlige innvandrere i Oslo med dårlig arbeidsmarkedstilknytting, er derfor en sentral forklaring på den høye andelen fattige i hovedstaden.

  • Prosent fattige og med lavinntekt i områder i Oslo
    OmrådeRegionspesifikke fattigdomsgrenser
    halvparten av medianinntekten
    Landspesifikk fattigdomsgrense
    halvparten av medianinntekten
    Indre vest8,26,3
    Indre øst14,210,4
    Gamle drabantbyer6,84,7
    Nye drabantbyer9,76,4
    Ytre vest5,03,8
    Sentrum20,616,4
    Marka5,54,5
    Deler av SSB -tabell
    Byen består av 7 områder:
    1. Indre vest: Bydelene Bygdøy-Frogner, Uranienborg-Majorstua og St. Hanshaugen-Ullevål.
    2. Indre øst: Bydelene Sagene-Torshov, Grunerløkka-Sofienberg og Gamle Oslo.
    3. Gamle drabantbyer: Bydelene Lambertseter, Bøler, Manglerud, Østensjø, Helsfyr-Sinsen, Grorud og Bjerke.
    4. Nye drabantbyer: Bydelene Søndre Nordstrand, Hellerud, Furuset, Stovner og Romsås.
    5. Ytre vest: Bydelene Ekeberg-Bekkelaget, Nordstrand, Grefsen-Kjelsås, Sogn, Vinderen, Røa og Ullern
    6. Sentrum.
    7. Marka.

  • Dessuten er andelen enslige, enslige forsørgere og unge voksne i etableringsfasen relativt høy i Oslo sammenliknet med landet for øvrig. Dette er grupper som er overrepresentert blant de fattige.

Stor variasjon mellom bydelene

Som tabellen viser er andelen fattige spesielt høy i bydelsområdene Indre øst og Nye drabantbyer.

Det er også verd å merke seg at andelen fattige er betydelig høyere i bydelsområdene indre vest og gamle drabantbyer enn i både Norge generelt og hovedstadsregionen sett under ett. Boligpriser, boligtyper og beliggenhet framstår som sentrale faktorer for å forstå de selektive flytteprosessene og graden av demografisk, etnisk og sosioøkonomisk segregasjon i hovedstaden.

Hele undersøkelsen finner du på Statistisk sentralbyrås nettsider.