Nei til e-post-snoking

STOREBROR SER DEG: - Sjefen kan sjekke e-posten vår. Det er både nødvendig og fornuftig, sier en ansatt hos Leo Burnett. Har mørket senket seg i reklamebransjen?

[Ugjyldig objekt (NAV)]

- Arbeidsgivere som ikke lager klare avtaler med ansatte om privat bruk av e-post er feige, sier en av konsulentene i reklameselskapet Leo Burnett til Aftenposten.

Men er det egentlig de ansatte hos Burnett som er feige?

Leo Burnetts avtale


I følge Aftenposten må ansatte hos Leo Burnett signere følgende avtale:

  • All e-post som medarbeidere sender eller mottar tilhører deres arbeidsgiver, og skal kunne leses av overordnede ved lange fravær.

    Ansatte som slutter i bedriften, kobles også fra det elektroniske postsystemet. De får heller ikke beholde sin gamle adresse.

En forbudsideologi

Alle forstår at det ikke er bra å sitte i timesvis på jobben og sende e-post og surfe på nettet. At de aller fleste av oss IKKE liker at sjefen skal lese vår e-post er en helt annen sak. Det er grafsing i både privat- og jobbliv.

Bilde: Anne Angelshaug
Vis mer

Et annet poeng er at den enkelte arbeidstager ikke har noen som helst innvirkning på hvem som sender dem e-post, og selvsagt ikke kan gå god for innholdet.

Innføringen av e-post sensuren minner litt om reguleringskåte politikere som er i sitt første år på Stortinget:

  • Vi forbyr alt vi ikke liker eller forstår oss på.

    Om folk ikke skjønner tegninga, slenger vi på en liten straffeparagraf i tillegg.

For lite å gjøre

Dersom de ansatte har tid til å skrive utallige e-poster og surfe i timesvis på jobben har bedriften i tillegg et ledelsesproblem. Ledelsen har faktisk ikke klart å stille tilstrekkelige krav til sine ansatte.

Som om ikke det er nok, forbeholder sjefene seg også retten til å bruke av sin egen arbeidsdag til å lese gjennom de ansattes e-post.

Det blir faktisk litt fristende å spørre: Når jobber de egentlig?

Frivillig eller ufrivillig?

Hos Leo Burnett er utgangspunktet at du som ansatt - frivillig - må akseptere en avtale der du gir sjefen tilgang til e-posten din.

At den enkelte har nok informasjon til å forstå hva samtykket gjelder, og hvilke konsekvenser det kan få, er forsåvidt greit.

Men hvor frivillig har egentlig de ansattes samtykke vært? Om det i praksis er slik at du må samtykke for å få - eller beholde jobben din, kan vi neppe snakke om noe frivillig samtykke.

Om dette sier dessverre ikke Aftenpostens historie noe om. I en kunnskapsbedrift som Burnett vil det imidlertid overraske meg om alle har signert denne avtalen i lutter glede.

- "Slike avtaler vil tvinge seg frem hos stadig flere bedrifter. Det er feigt å utsette problemet og satse på at ting ordner seg av seg selv", sier Aftenpostens intervjuobjekt.

Selv synes jeg at det er de ansatte hos Burnett som har vært feige. Eventuelle tillitsvalgte har i hvert fall sovet i timen.

For meg er det helt selvsagt at sjefen IKKE skal ha tilgang til de ansattes e-post.

Her jeg sitter på min høye hest kan jeg også hevde at jeg aldri hadde signert på en lignende avtale. I hvert fall ikke uten en klekkelig bonus i lønningsposen:-)

Ikke alt er galt

Et forsonende trekk hos Burnett er likevel at det virker som om framveksten av ordningen har skjedd åpent. De ansatte har derfor forhåpentligvis hatt mulighet til å komme med innspill og forslag til endringer underveis.

Om de ikke har gjort det er det i bunn og grunn deres problem.

I tillegg presiseres det at de ansatt vil bli varslet i god tid før overordnede går inn og sjekker hva som ligger i e-postkassen.

Det skulle da bare mangle.

Men hva syns du? Gi din stemme i stemobjektet til høyre i artikkelen, eller si din mening i diskusjonsgruppen nedenfor.

Hvorfor Leo Burnett vil begrense de ansattes e-post tilgang får du vite mer om i denne artikkelen.