Mobbing eller sunn krangel?

Når tyve prosent av arbeidstakerne rapporterer at de føler seg mobbet, må vi ta det alvorlig nok til at ordet mobbing får et konkret innhold, og ikke misbrukes. Her er en start.

Etymologi

Det norske ordet mobbing er avledet av det engelske mob, som betegner en gruppe mennesker som i fellesskap utøver hærverk eller går til angrep på et offer.

Mobber Stortinget?

Dette er kanskje ikke så ulikt Stortingets ukentlige spørretime, men man kan likevel neppe hevde at slikt faller inn under hva man kaller mobbing på arbeidsplassen.

Må regne med

Er de bare sinna, eller blir de faktisk mobbet? Vis mer

Myndighetenes offisielle nettsted for kampanjen mot mobbing, www.jobbingutenmobbing.no, har en nyttig knagg som kan brukes i startfasen for en som ønsker å skille mellom hva man skal kunne akseptere av meningsbrytninger og hva som er uakseptabel oppførsel blant kolleger:


    Det finnes grensetilfeller. Spørsmålet er hvorvidt handlingene det er tale om er påregnelige eller ikke. Er handlingen noe arbeidstaker med rimelighet må regne med å finne seg i et arbeidsforhold? I så fall må handlingen være vanlig og ikke bryte med legitime rettigheter. Det må også være noe som egentlig kan skje med hvem som helst med en lignende jobb.

    Svenskene kaller mobbing for eksempel for "krenkende særbehandling". Mobbing betyr altså når man behandles annerledes enn andre og/eller at man behandles på en krenkende måte. Å oppleve noe ubehagelig én gang er gjerne påregnelig, at det skjer gjentatte ganger over lang tid, er imidlertid sjelden påregnelig

    www.jobbingutenmobbing.no

Ja, men

Er du fortsatt i tvil om navnet på det du opplever, finnes det flere nyttige forsøk på å definere mobbing.

Forskerne Ståle Einarsen, leder av Bergen Bullying Research Group ved Universitetet i Bergen, og den danske forskeren Eva Gemzøe Mikkelsen har skrevet rapporten: Mobbing i arbeidslivet: Hva er det og hva vet vi om det?, som kan være nyttig for alle som lurer på hvilket navn de skal sette på aggresjonen de møter i hverdagen.

- Vi definerer mobbing som en situasjon hvor en medarbeider (eventuelt flere) gjentatte ganger over en lengre tidsperiode utsettes for en ubehagelig, nedverdigende eller sårende behandling av én eller flere personer, slik at personen føler at det er vanskelig å forsvare seg. Det er derimot ikke mobbing, hvis to omtrent like "sterke" personer har en konflikt, eller hvis det kun dreier seg om en enkeltstående episode, skriver forskerne.

Men hva som er ubehagelig, nedverdigende eller sårende behandling varierer jo sterkt fra menneske til menneske, og forskerne forsøker derfor å beskrive noen fellestrekk ved handlingene som utløser så sterke følelser hos mobbeofrene.

Mange former

Som utgangspunkt kan de fleste typer handlinger inngå i begrepet mobbing, i den grad de systematisk rettes mot en person over lenger tid, og kan utføres både direkte og indirekte:

Direkte mobbing er aggressive handlinger, som utføres direkte overfor offeret, som utskjelling og overkjøringer, erting, trusler eller underkjennelse av vedkommendes faglige innsats og kvalifikasjioner.

Med indirekte mobbing menes utfrysning og sosial isolasjon, eller ikke- handlinger, slik som å unnlate å gi en person nødvendig informasjon eller å ta kontakt med vedkommende.

Mobbing kan også foregå skjult, for eksempel gjennom baktalelser og rykter, eller åpent ved at handlingene er synlige for offeret.

Mobbing kan selvsagt også foregå både verbalt og fysisk, selv om det siste ser ut til å være unntaket, skriver forskerne

Mobberen skjuler seg

Forfatterne har en interessant beskrivelse av hvordan mobberen ofte klarer å skjule sine spor, som mange i kompetansebedrifter vil finne både nyttig og lett å kjenne igjen:

En person som ønsker å skade en annen, vil vanligvis benytte seg av aggressive handlinger som sikrer maksimal skade på offeret, samtidig med at de innebærer minimal risiko for personen selv. Ved å benytte indirekte aggresjon kan mobber i større grad skjule såvel sin identitet som sine negative hensikter.

Dette er en fordel, så lenge konflikten foregår i et arbeidsmiljø med kontinuerlig gjensidig
kontakt, og hvor aggressive uttrykk kan bli avslørt og gjengjeldt. Idet utøveren kun vanskelig avsløres, vil offeret ofte fremstå som en overfølsom eller til og med paranoid person sett fra en tredjeparts synsvinkel. Dermed har utøveren skadet den andre personen uten selv å være i fare.

Allerede i andre fase er offeret stemplet som en vanskelig person.
Illustrasjonsfoto: Per Ervland Foto: Illustrasjonsfoto: Per Ervland Vis mer


Forskerne beskriver mobbing som en gradvis eskalerende prosess, som typisk forløper over fire faser:

  • I første fase skjer det gjerne en avgjørende begivenhet, for eksempel en organisasjonsmessig endring, eller det skjer noe som medfører at noen personer kommer i en konflikt om noe faglig.
  • I neste fase intensiveres konflikten. Typisk blir andre parter involvert - kanskje også den øverste ledelsen. Som følge av dette kan styrkeforholdet mellom partene endres til den ene eller den anres fordel. Personen i den mest ufordelaktige posisjon, nå definert som offeret av seg selv og kanskje også av andre, vil heretter i stigende grad utsettes for aggressive handlinger, med det resultat at vedkommende etter hvert oppfattes som avvikende eller som en vanskelig person, som fortjener det han eller hun utsettes for.
  • I mobbingens tredje fase skjer det ofte at ledelsen griper inn. På grunn av offerets forutgående stigmatisering vil ledelsen ofte akseptere eller til og med overta mobbingen. Dersom dette skjer, kan offeret bli utsatt for diverse organisatoriske tiltak, for eksempel degradering, tildeling av meningsløse oppgaver, forflytning til et mindre betydningsfullt ansvarsområde og så videre. Disse tiltakene bidrar til at offeret ytterligere belastes, og vedkommende er nå i fare for å utvikle alvorlige helsemessige skader.
  • I den siste fasen av mobbingen fullbyrdes prosessen; offeret får sparken, sykemeldes, forflyttes eller fratas sine arbeidsoppgaver. Denne fasen kalles utstøtelsesfasen. For ofre som havner i denne fasen, er resultatet ofte en generell utstøtelse av arbeidsmarkedet, ettersom de senere får vanskeligheter med å få en ny jobb. Dette kan enten skyldes dårlig helse, eller at de har fått et rykte som en vanskelig person.

Kjenner du deg igjen?

Telefonnummeret til Arbeidslivstelefonen er 815 44 544. Det koster kun lokal takst å ringe.

Se også www.arbeidslivstelefonen.no for mer informasjon.

Artikkelen er tidligere publisert på DinSide.no.