Mister pensjon i utlandet?

Mange har lyst til å jobbe noen år i utlandet, men komme tilbake til Norge etterhvert. De risikerer i verste fall å miste pensjonspoeng.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

I forrige uke ble den endelige pensjonsreformen lagt frem, og endringene betyr helt sikkert noe for både deg og meg - i alle fall dersom vi er født etter 1960.

Trykk her for å lese vår tidligere artikkel om de største endringene i forhold til det gamle systemet.

Jobbe i utlandet

Bilde: Per Ervland. Vis mer

Med tanke på hvor mange nordmenn som i dag både studerer og jobber en kortere eller lengre periode i utlandet, ble vi også nysgjerrige på om reformen ville ha noe å si for disse menneskene. For en av de store endringen i reformen er jo at det nå ikke lenger bare er de 20 beste årene som gjelder, men alle 40 opptjeningsår.


- Ved en omlegging av pensjonssystemet er det foreslått at alle år skal telle like mye ved beregningen av pensjon. Arbeidsperioder i utlandet uten pensjonsopptjening i Norge kan da føre til en lavere pensjonsutbetaling fra Norge, men det betyr ikke nødvendigvis at vedkommendes samlede utbetaling blir mindre. Det er jo mulig at vedkommende etter nasjonale regler opptjener pensjonsrettigheter i arbeidslandet, sier seniorrådgiver i arbeids- og sosialdepartementet, Anne-Louise Resberg.

Man kunne altså fristes til å tro at den nye reformen er et onde for utenlandske arbeidstakere. Men ved nærmere ettertanke må det nok konstateres at reformen ikke fører til noen store endringer på dette punktet. Grunnen er at du både med den nye og den gamle ordningen risikerer (avhengig av land du jobber i) å ikke få noen ting fra Folketrygden de årene du er ute. Så selv om du før fikk pensjon i forhold til de 20 beste årene, kunne gode år i utlandet likevel ikke ha blitt telt med.

Uansett, gammel eller ny ordning: Utenlandsopphold kan ha betyning for om du må drikke pappvin eller årgangsvin på dine gamle dager. Derfor følger herunder en gjennomgang av de viktigste elementene i forhold til pensjon i utlandet:

Opprettholder medlemskap

I visse tilfeller kan en arbeidstaker som jobber i utlandet også fortsette å være medlem i Folketrygden.

- Er arbeidstakeren for eksempel ansatt i en virksomhet med hovedsete i Norge og blir utsendt til Zimbabwe, kan han etter søknad bli medlem i Folketrygden under utenlandsoppholdet - såfremt vedkommende har vært medlem i trygden i minst tre av de siste fem årene før søknadstidspunktet, og har nær tilknytning til det norske samfunnet. Vedkommende vil da opptjene pensjonsrettigheter for arbeidsperiodene i utlandet på lik linje med arbeidsperioder i Norge, forklarer Anne-Louise Resberg.


Men dette gjelder selvsagt langt fra alle, for mange reiser ut på eget initiativ, og har dermed ikke mulighet til å opprettholde et medlemskap i Folketrygden.

Skadelidende

Ta følgende eksempel: Jens Jensen har funnet en spenndende og høytlønnet stilling i Zambia. Etter 15 år vender han tilbake til gamlelandet, men får en ny jobb med mye lavere lønn.

Han vil ikke få pensjonspoeng fra de 15 årene i utlandet, og blir altså ekstra skadelidende fordi det nettopp var i forbindelse med utenlandsoppholdet at han hadde en veldig bra inntekt.

EU hjelper deg

EØS-avtalen regulerer pensjonsforhold for norske statsborgere som jobber en periode i et EØS-land, og det er den samme avtalen som regulerer hva som skjer hvis man jobber i et annet nordisk land. Det er med andre ord ikke noen spesialavtale mellom de nordiske og skandinaviske land som går ut over EØS-reglene.

Hvor stor pensjonen din blir, vil avhenge av hvilke land du har jobbet i. For det er ikke slik at EØS-landenes trygdeordninger samordnes, det skjer nærmere en koordinering mellom landene.

- Når en arbeidstaker har arbeidet og vært omfattet av trygdeordninger i flere EØS-land, vil hvert enkelt EØS-land beregne pensjon etter dets nasjonale regler. Har en arbeidstaker for eksempel hatt trygdeperioder i tre forskjellige land, vil han som pensjonist få utbetalt tre pensjoner fra de respektive tre EØS-land. Normalt vil vedkommende få en relativ ”høy” pensjonsutbetaling fra det landet hvorfra han har lang pensjonsopptjening, og en relativ ”lav” pensjonsutbetaling fra det landet hvor det foreligger en kort opptjeningstid, sier Resberg.

Men hvor du bor når du blir pensjonist, er uten betydning. EØS-avtalens bestemmelser gjelder nemlig uansett hvilket EØS-land man senere skulle velge å bosette seg i.

Ikke pose og sekk

- Disse reglene medfører etter dette – både i dag, og etter de nye pensjonsreglene – at opphold i avtaleland med medlemskap i disse landenes ordninger, alltid vil medføre redusert opptjening i Folketrygden. Det motsatte vil også være tilfelle. Dersom man på ett eller annet grunnlag skal være med i Folketrygden under opphold i et avtaleland, vil det ikke skje noen opptjening i dette landets ordninger. Man kan altså ikke få både i pose og sekk, i betydningen både fra Norge og avtalelandet for den samme perioden, sier seniorrådgiveren i Arbeids- og sosialdepartementet.

Ønsker du å sjekke reglene for minstepensjoner i de enkelte EØS-land, kan du gjøre det på ved å klikke på denne lenken fra eurostat. (Se spesielt tabell 6, side 175).

Moralen er: Vurder hva det har å si for pensjonen din om du jobber mange år i utlandet - spesielt dersom det er utenfor EØS-området - og ta stilling til om du har råd til det. Forsøk også - om mulig - å opprettholde medlemskap i Folketrygden, for eksempel ved heller å bli utsendt av et norsk selskap, enn å finne jobb på egen hånd.

EØS-avtalen er bra på den måten at du ikke mister pensjonsrettigheter fullstendig. Likevel er det svært viktig å være oppmerksom på at størrelsen på pensjonene varierer mye fra land til land. Disse må spesielt forventes å være lave i de nye østeuropeiske statene som har kommet med inn i EØS-samarbeidet.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

En nyhet i pensjonsreformen er imidlertid at det vurderes å gi studenter rett til medlemskap i Folketrygden. Hvordan fungerer det da hvis de tar hele eller deler av utdanningen i utlandet? Klikk her eller på lenken nedenfor for å sjekke det.