Vis mer

Må betale 35.000 + renter

Fordi han tok militæret da han ble innkalt.

- Jeg synes det er en kjip sak, og jeg regner med å at jeg må betale uansett om dette kommer på trykk eller ikke. Allikevel kan det være lurt at andre vet det jeg vet nå: Du kan ikke ta et opphold etter videregående skole, før du setter i gang med læretiden hvis du vil være rettighetselev, sier Aleksander Rossavik (23).

Aleksander gikk to år på kokkelinja og et år allmenn påbygning i Rogaland. Så ble han innkalt til førstegangstjenesten. Han utsatte da lærlingtiden som kokk i et år mens han fullførte militæret.

Aleksander dimitterte en måned før tiden, slik at han kunne begynne lærlingtiden i Oslo august 2005.

Dersom du må bo borte for å gjennomføre læretiden, får du et bostipend på 3.600 kroner per måned, ifølge Lånekassens nettsider. I 2006 var beløpet antageligvis noe mindre.

- I 2006 tjente jeg cirka 10.000 kroner i måneden før skatt, sier Aleksander.

Les også: Studentene er ikke rike

Under lærlingtiden benyttet han seg av Lånekassens bostipend. Men han var ikke lenger en vanlig rettighetselev ved videregående skole ...

Må betale tilbake stipendet

Ferdig med militæret sørget Lånekassens regler for at han ikke lenger var klassifisert som student under videregående opplæring, eller såkalt rettighetselev, fordi utdanningsløpet hadde tatt for lang tid.

Våren 2007 ble Aleksander ferdig utdannet kokk. Og så kom smellen: Lærlinglønnen han tjente i 2006 gikk utover Lånekassens grense for videregåendestudenter som ikke regnes som rettighetselever, og Aleksander måtte betale tilbake hele stipendet. Det hadde aldri skjedd hvis han hadde blitt regnet som vanlig student.

Lærlinglønnen gikk 40.000 kroner over Lånekassas grense. Det kvalifiserte Aleksander til å betale tilbake 35.000 kroner til Lånekassa, med renter.

- Det blir litt tungt å betale tilbake, men det går jo. Jeg jobber fulltid nå, sier Aleksander.

Han tror ikke han hadde søkt om bostipend hvis han hadde visst at det ble lån.

Les også: Ferdig utdannet- Hva nå?

Hva er det som er urettferdig i denne saken? Aleksander har gått for "lenge" på skolen og han har fullført førstegangstjenesten, og til tross for at begge deler finansieres av staten, samarbeider de tydeligvis ikke. Han blir med andre ord straffet for å prioritere utdanning og førstegangstjeneste.

Kan hende saken snur

Aleksander fikk støtte av Lånekassen i to år. Hadde Aleksander vært såkalt rettighetselev i alle de seks årene, hadde ikke Lånekassen gått inn å bedt ham betale tilbake stipendet, selv om han hadde gått over beløpet for lærlinglønn. Dette fordi lærlingsstedet skulle beregnet hvor mye han kom til å tjene i forkant, og sende dette inn i stipendsøknaden til Lånekassen.

- Når mennesker søker om stipend under yrkesopplæring, fyller de inn en a-blankett hvis de er rettighetselever, og en b-blankett for ikke rettighetselever. Han kan ha fylt inn blanketten for b-rettighetselever. Hadde han sendt inn a-blanketten, måtte de som har ansvar for yrkeselevene, da bekreftet at han er yrkeselev, sier Wenche Merli, seniorrådgiver i Lånekassen.

Les også: Betal studielånet med en gang, eller tap 20.000 kroner

- Hvis det viser at han defineres som vanlig videregåendeelev, kan det hende saken snur.
Da vil vi vurdere saken igjen, men vi må se på fakta, sier Merli.

- Jeg har ringt Lånekassen to ganger allerede, og de har sagt at det ikke er noe jeg kan gjøre, sier Aleksander.

Kontakt Lånekassen

- Det er Lånekassen som administrerer hele stipendordningen og vår rolle er å bekrefte at det er inngått lærekontrakt - og når den normalt er beregnet til å utløpe, sier Lars Juterud, avdelingsdirektør for fagopplæring i Utdanningsetaten.

Lånekassens regler skiller ikke nødvendigvis på rettighetselever og de som ikke er det. Den delen av regelverket er dermed ikke er så relevant som man skulle tro.

- Til spørsmålet om at denne personen ikke har fullført innenfor normert tid: Dersom lærekontrakt er tegnet før militærtjeneste slik at denne kommer inne i læretiden, vil det være registrert som et avbrudd i læretiden og vi kan bekrefte det dersom denne personen har behov for slik bekreftelse, sier Juterud.

- Jeg signerte lærlingkontrakten i august 2005, når jeg begynte i læra, sier Aleksander.

Les også: Slik blir arbeidsmarkedet fremover

- Det er ikke uvanlig at lærlinger bruker mer enn fem år på å bli ferdige med hele opplæringen, og vi har inntrykk av at når de tar kontakt med Lånekassen og dokumenterer hva som er årsaken til dette kan det finnes løsninger, sier Juterud.

Han anbefaler dermed Aleksander å kontakte Lånekassen.

Vi ringer opp Lånekassen igjen ...

- Når Utdanningsetaten sier at de ikke er rettighetselever så behandler ikke vi dem som rettighetselever. For noen år tilbake fikk nordmenn rett til x antall år i videregående skole. Lånekassen kan ikke si noe om hvem som er rettighetselever eller ikke, vi får inn en søknad om stipend eller lån og behandler søknaden, sier Wenche Merli i Lånekassen.

Merli understreker at hun ikke har lov til å kommentere enkeltsaker, men sier at hvis Aleksander mener han er rettighetselev må han få bekreftelse på det av yrkesopplæringsnemnda.

- Deretter kan må han ta kontakt med Lånekassen, og så må han sende bekreftelse på at han er rettighetselev. Da vil vi se på dette på nytt. Det er dessuten mulig å ringe Lånekassen og få en saksbehandler til å se på saken, sier Merli.

Les også: Her er de rikes universiteter

Dumt å ta det tilbake

Atle Solbakken, i Elevorganisasjonens sentralstyre, synes ikke Aleksander burde mistet rettighetene sine, og synes det virker rart.

- Jeg ville sjekket om Lånekassen har rett. Det er dumt å gi stipend for deretter å "ta det tilbake", sier Solbakken.

Hvis Aleksander melder seg inn i Elevorganisasjonen, kan de antageligvis bistå ham i saken. I hvert fall ta en titt på den.