Lønnsgapet øker i staten

10 år etter at lønnsordningene i staten ble sluppet fri, er konsekvensen klar: Lønnsforskjellene øker blant statsansatte.


Mens folk i næringslivet tjente penger som gress i jappetida på 80-tallet, ble lønnsnivået i staten stadig mer komprimert.

Tida da tariffene ga likelønn til statsansatte er nå forbi, viser en fersk rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo.

Spredning

- De siste årene har forskjellene økt, sier ISF-forsker Pål Schøne.

Hovedmålet med dereguleringen av de statlige lønnsordningene, som skjedde i 1991, var å øke muligheten til å bruke lønn for kapre de gode hodene.

- Grunnen til at forskjellene er økt de senere årene, er økt fokus på prosenttillegg i stedet for kronetillegg samt større potter til lokale forhandlinger. Derfor er det ikke rart at vi nå ser økt lønnsspredning, sier Schøne.

Det voksende lønnspriket gjelder innen og mellom statlige etater, men ikke for folk i samme stilling.

Høyt utdannede og de som har et alternativt jobbmarked i privat sektor er de som først og fremst tjener på dette.

Rammer

Lavtlønte og grupper som har tjent på det gamle forhandlingssystemet med sentrale oppgjør og kronetillegg, kommer dårligere ut.

- Jeg tror det tvang seg frem en endring. Det er grenser for hvor stort lønnsgapet i forhold til privat sektor kan bli, før det går ut over rekruttering og motivasjon av ansatte, sier Schøne.


Utdanning er sentralt. Avkastningen av utdanning er fortsatt større i privat sektor enn i offentlig sektor, men avkastningen har økt for offentlig ansatte.

  • I privat sektor gir ett års ekstra høyere utdanning vel syv prosent høyere timelønn.

  • I offentlig sektor har avkastningen økt fra 4,5 prosent i 1997 til 5,2 prosent i 2001.

    Gevinsten

    Tore Eugen Kvalheim, leder i YS Stat, frykter likevel lønnsutviklingen fremover. Han er opptatt av hvem som vil få lokale lønnstillegg i årene som kommer.

    - Vi er litt bange nå. Hvis høytlønte stikker av med flere lokale tillegg, vil det gi enda større forskjeller, sier han.

    - Samtidig er vi ikke motstandere av lønnsforskjeller. Poenget er at de lavtlønte ikke må bli hengende etter, sier Kvalheim.

    Arbeids- og administrasjonsdepartementet ville ikke kommentere rapporten overfor DinSide.