Kundene fra helvete

Servicemedarbeiderne slår tilbake: Her er deres verstinghistorier.

Det er ikke alltid servicen det er noe galt med.

Etter forrige ukers horrible servicehistorier, og Forbrukerrådets skrekkavsløringer fra kommunene, snur vi om på problemstillingen og ser nærmere på kunden.

For kan man forvente førsteklasses service, hvis man ikke klarer å oppføre seg?

Les historiene,og døm selv - og diskuter nederst i saken:

Rosinen i pølsen?

- I lys av deres lille artikkel om service og kundeservice, så ønsker jeg å bidra med en liten historie fra den andre siden av kasseapparatet, skriver en DinSide-leser.

- Jeg - skal - gi - deg - pølse, jeg! Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com Vis mer


- Jeg jobber på en bensinstasjon i Tromsø, og de fleste kunder er normalt oppegående og høflige. Så finnes det naturligvis unntak.

Som alle bensinstasjoner selger vi pølser. Disse ligger på grill bak en glassdisk, synlig for kunden. En dag kommer det to kvinner inn døren og begge ville ha en pølse. Den ene tok vel en wiener, og var fornøyd med det. Den andre skulle ha seg en grillpølse.

Så først tar hun en titt på pølsene, bestemmer seg for å ta grillpølsen og betaler i kassen. Deretter, i det jeg skal servere, begynner hun å spørre om pølsen er ferdig oppvarmet. Jeg svarer joda, det skal den være.

Den har vært på grillen godt over en halvtime, så da skal den være klar for servering. Overbevist blir hun ikke. Hennes trente pølseøyne mener bestemt at denne pølsen ikke ser helt klar ut.

Så krever hun at jeg tar fram stikk-termometer til å måle temperaturen inne i pølsen. Greit nok, jeg tar det frem og måler temperaturen til ca. 70 grader, som er anbefalt serveringstemperatur og forteller henne resultatet og sågar viser henne displayet.

Da jeg endelig får lov til å legge pølsen i et brød og rekke den over disken, klasker hun på et par striper ketchup og sennep. Så tar hun en bit av pølsen, og snøfter grinete at den var lunken og uspiselig. Hun legger pølsen tilbake og stamper ut av butiken.

Så det viste seg at hun hadde ikke betalt 33 kr for en grillpølse, men heller for en genuin narsisstisk opplevelse.

Det hører naturligvis med til historien at det var vanlig søndagstrafikkk i butikken slik at hun fikk noen vitner til sin "maktdemonstrasjon".

Kaffe latte to-go

- Jeg jobber på en kaffebar i Nord, forteller en annen av våre lesere.

- En dag kommer en godt voksen dame og skal ha en kaffe latte to go. Jeg lager så latten, tar betaling, og ser at damen setter seg ned ved et bord hos to andre damer.

Jeg bryr meg egentlig ikke om akkurat den saken at hun kjøpte en kaffe latte til å ta med seg - og setter seg ned og drikker den. (Alt for å spare 2 kroner?) Men etter et par minutter kommer hun til disken og sier at hun fikk brannskader på tungen av kaffe latten jeg ga henne!

Jeg klarer så vidt og la være å spørre om dette er hennes første kaffe latte (hun var ikke akkurat noen ungfru). Det skal jo være ganske soleklart at kaffen er varm!

Men jeg forklarer høflig at kaffen skal være varm, men kunden sier at "den skal ikke være såå varm!"

Javel ok, neste gang du kommer tilbake kan du få iskaffe, så er vi sikre på at tunga di blir spart for uhyggelige varme opplevelser som en kaffe latte!

Ikke at jeg sa dette, men jeg tenkte det.

Noen ganger hjelper det bare å tenke på hva man har lyst til å si til urimelige kunder.

Fæle 40-åringer

- Gi meg en ny og kald kaffe latte. Nå! Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com Vis mer


- Det verste er kvinner i 40-årene, sukker en butikkmedarbeider med arbeidsadresse i en av Oslos mest eksklusive gater.

- Én ting er at de forventer service, og at alt kan rives ut av hyllene og slenges tilbake, og at vi skal hoppe på deres minste vink. Men tjenester som å holde siklende, gulpende babyer, tørke tiss etter "hundene" de har med seg, svare mobilen deres.

Toppen av alt er når vi så blir skjelt ut fordi vi ikke kan gi dem rabatt for "ødelagte klær" etter at de selv har gnidd brunkrem og rynkekrem overalt, hører ikke med til vår jobb. Det er ikke service.

Sjelesørger og egomassør

- En stor del av jobben min består i å lytte, komme med gode råd - og være litt oppmuntrende, sier en bartender til DinSide.no.

- Det er dessverre mange som ikke helt vet hvor den grensen går. Jeg er hyggelig på jobb, og oppmuntrende - og har jeg tid til å prate, gjør jeg selvfølgelig det. Men dem som har fått flere timer med opmerksomhet en rolig mandag, og så blir fornærmet fordi jeg ikke har tid til å prate en vanlig hektisk fredag..? For ikke å snakke om dem som ikke skjønner at egomassasje er en del av jobben min, mens intimmassasje er ikke med i pakken.

Mobilterror

- Nordmenn må lære seg mobilvett! tordner en kvinnelig taxisjåfør.

- Det er helt utrolig. Min taxi er min arbeidsplass, det er mitt kontor. Og inn braser utrolig viktige personer, med mobilen limt til kinnet, som såvidt klarer å skvise inn - på innpust - hvor de skal, skriker og skråler - og tvinger meg inn i deres intimsfære.

- Er det for mye forlangt at kunden tar seg tid til en pause i samtalen til hvem-det-nå-er, og henvender seg rolig, høflig og tydelig til meg? Ta gjerne opp tråden i samtalen etterpå, men vær så snill å hold stemmen i et normalt stemmeleie på turen!

Og tipsen? - Det er generelt lite tips etter at vi fikk kortterminaler, og det er forsåvidt greit. Men jeg har aldri, aldri fått tips av en av mobilterroristene, avslutter hun.

En vanlig dag på jobben

- Det er en produksjonsassistents lodd i livet å løpe på det minste vink, sier en medarbeider i et TV-produksjonsselskap til DinSide. - Og jeg løper gjerne, når det har med produksjonen å gjøre.

Arbeidsoppgavene mine varierer fra å koke kaffe, til å hente barn i barnehagen, eller stryke klær - til å ta seg av gjestene. Vi har nemlig en liten ekstraservice til gjestene vi har i programmet, slik at de skal føle at de blir godt tatt vare på. Ekstraservice er mitt mellomnavn.

Det er klart at jeg gjerne kjøper bursdagspresang til kona, eller henter dressen på renseriet, fjerner flekker, pusser sko eller løper på polet - uansett om de ber pent eller ikke - men er det for mye å forlange at en er høflig, og kanskje til og med sier takk etterpå?

Og omtrent uten unntak: Jo mindre kjent, jo mer kravstor, urimelig og uhøflig!

En vanlig natt på jobben

- Kundene våre? sukker en ung mann som jobber kvelds- og nattevakter i en av de store norske kioskkjedene, lokalisert midt i Oslo sentrum.

- En vanlig natt blir jeg skjelt ut fordi jeg er for treig, for kjapp, tar en bolle som er for mye stekt, eller for lite stekt. Fordi jeg legger an på noen - eller ikke vil være med dem i bakgården for en kjapp en. Ærlig talt: Jeg skal selge daglig- og kioskvarer og litt fastfood.

.. og for dem som lurte på det: Jeg som ung mann får langt flere uanstendige forslag enn mine kvinnelige kollegaer!

... og moralen i historien?

Smil og vær høflig. Sannsynligvis får du den servicen den forrige kunden fortjente.