Krev 4,5 prosents lønnsøkning

Snart er det lønnsforhandlinger. Få lønnsomme tips og oversikt over hva du kan kreve.

Vårens heteste forhandlinger er selvsagt de årlige lønns-
forhandlingene. Det er nå LO, NHO og de andre arbeidstaker- og arbeidsgiverorgani-
sasjonene setter seg ned for å forhandle frem hvor mye mer de forskjellige yrkesgruppene skal få i sin lønnspose.

Uorganisert?

1,5 millioner arbeidstakere er fagorganiserte, ifølge SSBs tall fra 2005. Men tusenvis av arbeidstakere er ikke medlem i noen fagorganisasjon. Er du en av dem, er det ikke så lett å vite hva du kan forvente og kreve av arbeidsgiveren i årets lønnsforhandling.

Illustrasjon: Per Ervland Foto: Per Ervland Vis mer

Din lønn

Kommer du til å be om høyere lønn i årets lønnsforhandlinger? (Avsluttet)
Ja, minst 4,5 prosent, og helst mer.(57%) 1135
Nei, jeg tar det jeg får.(25%) 494
Jeg forventer 4,5 prosent.(19%) 379
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Den gode nyheten er at du høyst sannsynlig kan forvente å få høyere lønn. Norge AS går så det suser, det er flust med jobber, og i flere bransjer må arbeidsgiverne lete høyt og lavt for å få besatt stillingene. Det er for eksempel sterk etterspørsel etter it-folk, ingeniører og siviløkonomer.

Det har vært gode tider for norske arbeidstakere de siste årene, og i fjor endte lønnsveksten på 4,1 prosent, ifølge SSB. SSB spår at lønnsveksten vil ende på 5,5 prosent i 2007, og anslår at den samlede reallønnsveksten vil være 15 prosent de neste fire årene. Det ser derfor lyst ut for din og min økonomi i årene fremover.

Årets lønnsoppgjør mellom arbeidtaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er et mellomoppgjør, og derfor bare en oppjustering av tariffavtalene som ble forhandlet frem i 2006. LO, YS og NHO har blitt enige om en generell lønnsøkningen på cirka 4,5 prosent for privat sektor. Denne avtalen er vanligvis rettesnor for resten av arbeidsmarkedet.

Lov å forskjellsbehandle

Jobber du på en arbeidsplass der det gjelder tariffavtale, og noen av de ansatte er organiserte, og noen ikke, skal du være klar over at arbeidsgiver har lov til å forskjellsbehandle. Du har i utgangspunktet ikke krav på de samme tilleggene som de organiserte.

- De uorganiserte har i utgangspunktet ikke krav på det samme som de organiserte. De uorganiserte har en avtale med arbeidsgiver, mens de organiserte har en avtale gjennom sin medlemsorganisasjon, sier Henning Jakhelln, professor i arbeidsrett ved Universitetet i Oslo.

- Men hvis fagorganisasjonen oppdager at uorganiserte får dårligere lønn, vil de sannsynligvis ta opp dette med arbeidsgiver. Si at de organiserte får 125 kroner i timen, mens de uorganiserte får 99 kroner i timen.

- Hvorfor gjør de det? Kunne de ikke heller bare si til de uorganiserte at "der ser dere hvorfor dere bør melde dere inn"?

- Det er opp til fagorganisasjonen å vurdere om de vil ta opp saken og "hjelpe" den uorganiserte, eller å la ham "ha det så godt". Men dersom fagorganisasjonen ikke gjør noe, risikerer fagorganisasjonen at arbeidsgiver vil foretrekke folk som ikke er organisert. Det kan også være at organiserte arbeidstakere får vanskeligheter av forskjellig slag på jobben, og derfor velger å slutte. I praksis vil det være vanskelig å påvise at en arbeidsgiver har opptrådt organisasjonsfiendtlig. Derfor vil fagorganisasjonene oftest være interessert i å forhindre at tariffavtalesystemet blir undergravet.

Vanskeligere ved lokale forhandlinger

Jakhelln forklarer at det kan være vanskeligere for uorganiserte å få de samme tilleggene som de organiserte dersom lønnsforhandlingene foregår på lokalt nivå.

- I praksis blir det ofte gitt dels sentrale tillegg, og dels avsatt et visst beløp til fordeling etter lokale forhandlinger. Da er det arbeidsgiver og tillitsvalgte som kommer frem til en avtale om hvordan pengene skal fordeles. I praksis viser det seg at det er vanskelig for uorganiserte å få noe i lokale forhandlinger.

Sjekk kontrakten

Første bud for deg som er uorganisert, er å sjekke om det står noe om lønnen din i kontrakten. Står det at din lønn skal følge tariffavtaler, er saken grei. Da har du krav på det samme som de organiserte. Står det at lønnen din skal følge lønnsutviklingen i bransjen eller yrket, er ikke saken like klar. Det kan være vanskelig å fastslå eksakt hva som er lønnsutviklingen spesielt i forhold til din stilling. I mange tilfelle må du her selv gjøre en jobb for å finne ut hva som er vanlig lønn i ditt yrke.

Et tips er altså å be om at det skal stå skriftlig at lønnen din skal følge tariffavtalen for ditt fag eller ditt yrke neste gang det skal gjøres endringer i din kontrakt. I det minste bør det stå at lønnsutviklingen skal følges.

Gode lønnsargumenter

- Skal du i lønnsforhandlinger og er uorganisert, er det to ting du må se på: hvordan bedriften går, og hva slags jobb du gjør, sier Kristine Nergaard, forsker i Fafo.

- Har du tilegnet deg kompetanse, fått nye arbeidsoppgaver eller mer mer ansvar i løpet av året, er det gode argumenter for å få høyere lønn. Det er lurt å sjele til hva det er vanlig å gi i andre bedrifter i samme bransje, og hvordan det går i bransjen generelt.

- Kan man banke i bordet med å kreve 4,5 prosents lønnsøkning, slik LO og NHO er blitt enige om for privat sektor?

- 4,5 prosent er et gjennomsnittstall, og er regnet ut ved hjelp av tall på hva man fikk i lønn i fjor. Når LO og NHO sier at privat sektor skal ha en lønnsøkning på 4,5 prosent, betyr det at i noen bedrifter vil økningen være mer, mens i andre vil den være mindre.

- Du får 4,5 prosent

Avdelingsleder i forhandlingsavdelingen i LO, Knut Bodding, kommer imidlertid med en beroligende melding:

- Alle som jobber innenfor et område som dekkes av LOs avtaler, kan regne med samme lønnsøkning, uansett om de er organiserte eller ikke.

- Det er litt annerledes for de som jobber i enkelte funksjonæryrker, som for eksempel sivilingeniører. Disse yrkene er ikke omfattet av sentrale forhandlinger. Der er lønnsforhandlingene individuelle. Men for de fleste vanlige arbeidstakere gjelder tariffavtalen, om de er ograniserte eller ikke.

- Men hvorfor skal man gidde å melde seg inn i LO hvis man likevel får samme lønnsvilkår uten å være medlem?

- Det er den evige diskusjonen om gratispassasjerer, det. Men hvis ingen hadde vært medlem, hadde ingen fått lønn etter tariff.

- Kan vi konkludere med at alle som jobber i privat sektor vil få 4,5 prosents lønnsøkning i årets lønnsoppgjør?

-Ja.