Knalltid for jobbsøkere

Tallet på arbeidsledige går ned for alle yrkesgrupper, og arbeidsledigheten er snart for lav. Er det sunt?

I går kom det gledelige meldinger til jobbsøkere fra begge autoritetene som overvåker arbeidsmarkedet.

Foto: Per Ervland Vis mer


Den første meldingen tikket inn fra Aetat: Arbeidsledigheten fortsetter å synke. Ved utgangen av måneden var det registrert 70.000 helt arbeidsledige ved Aetat. Arbeidsledighetstallet for mars tilsvarer 2,9 prosent av arbeidsstyrken. Sammenlignet med mars i fjor viser ledigheten en nedgang på 19.000 personer.

Tallet på arbeidsledige går ned for alle yrkesgrupper, men den sterkeste nedgangen har det siste året kommet i de typiske konjunkturutsatte yrkene innen industri, bygg og anlegg og blant ingeniør- og IKT-yrker.

Sekunder senere kom Statistisk Sentralbyrås (SSB) gladmelding susende. Budskapet: Sysselsettingen har økt med mellom 42.000 og 33.000 personer siden oktober, og arbeidsløsheten i januar er anslått til 3,9 prosent av arbeidsstyrken.

Epler og bananer

Alle som nå måtte tro at dette betyr at arbeidsledigheten har sunket med et helt prosentpoeng siden januar, må tro igjen.

Aetats tall viser bare de arbeidsledige som er registrert hos Aetat.

Statistisk Sentralbyrå måler sysselsettingen gjennom regelmessige spørreundersøkelser, som går under navnet Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), og fanger opp mer informasjon om arbeidssøkende enn Aetats målinger gjør.

AKU dekker alle personer i alderen 15-74 år registrert bosatt i Norge. En tilfeldig gruppe familieenheter i alle landets kommuner, til sammen 24.000 personer, deltar i alt åtte ganger i løpet av åtte kvartaler. Arbeidsledige i AKU er definert som personer helt uten inntektsgivende arbeid som har prøvd å skaffe seg arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha påtatt seg arbeid i perioden (ikke, for eksempel, oppholdt seg i utlandet). Dermed fanger SSBs tall opp eksempelvis hjemmearbeidende som ønsker seg arbeid, men som ikke er registrert som arbeidsledige hos Aetat. Mer om hva AKU tallene er og ikke er kan du lese her.

Begge synker

Vis mer


Begge målinger viser synkende arbeidsledighet, og bekrefter at Sentralbanken kan ha grunn til å bekymre seg over at økonomien hetes opp.

Spørsmålet er nå om arbeidsledigheten er så lav, at den er usunt lav, det vil si at det ikke finnes nok tilgang på arbeidskraft til norske virksomheter. Dette kan skje når ledighetstallene nærmer seg den såkalte "naturlige arbeidsledighet," eller friksjonsarbeidsledighet, som oppstår fordi folk bytter jobb, eller fordi nye virksomheter oppstår og andre legges ned.

- Ledigheten kan bli for lav. Blir den for lav, betyr det at etterspørselen etter arbeidskraft blir for høy, noe som vil presse lønningene oppover. Det vil igjen bety økt inflasjon, og at arbeidsledigheten øker. Man ønsker ikke svingninger, for en stabil ledighet er mye bedre for økonomien. Skulle ledigheten synke med ett prosentpoeng eller mer, er det trolig noe som vil skape problemer for økonomien, sa økonomiprofessor ved Handelshøyskolen BI Espen Moen til DinSide i august.

Siden den gang har ledigheten (sesongkorrigert) falt med 0,8 prosentpoeng, så vi stiller på ny spørsmålet:

Har vi nå bare såkalt naturlig arbeidsledighet eller friksjonsarbeidsledighet i Norge? Er det skadelig for økonomien vår hvis den synker ytterligere?

Leder for Gruppe for makroøkonomi Torbjørn Eika i SSBs forskningsavdeling er tilbakeholden med å tallfeste noen grense mellom sunn og usunn arbeidsledighet.

- Desto lavere arbeidsledighet desto høyere blir reallønnsnivået, alt annet likt. Vi mener imidlertid at en ikke klart kan tallfeste hvor grensen til en usunt lav arbeidsledighet går. Blir ledigheten "for lav" vil den senere komme til å stige mer enn det den ellers hadde gjort. Det beste er å ha en stabil ledighet på et lavest mulig nivå, sier han.

Nye tider

- Sunnheten i ledigheten kan ses i forhold til utviklingen i lønningene. Kommer lønningene opp på et for høyt nivå vil det medføre en større nedgang i arbeidsplasser i tradisjonell konkurranseutsatt virksomhet enn det vi er tjent med, og rentene vil bli høyere enn det de ellers hadde vært. Det er imidlertid forhold i arbeidsmarkedet som er er i endring, bl.a. pga arbeidsinnvandring fra nye EU-land og en generell sterkere konkurranse fra utlandet/globalisering. Dette kan innebære at vi kan oppnå en lavere arbeidsledighet uten at lønnsveksten blir for høy, mener han.

- I 1997 var arbeidsledigheten om lag så lav som nå. Året etter, i 1998, var den enda lavere og reallønnsveksten kom da opp i nærmere 4 1/2 prosent, og den
-kostnadsmessige konkurranseevnen forværret seg kraftig gjennom de påfølgende årene. En kan nok si at noe av kimen til økningen i arbeidsledigheten vi så i perioden 2001-2004/5 ble lagt da, avslutter Eika.

Dermed er det usikkert om dagens lave arbeidsledighet er bra eller dårlig på lengre sikt, men en ting er sikkert: Mulighetene for å få drømmejobben er gode for tiden.

Hiv deg rundt, og forbered deg med vår guide til intervjuet - Nå!