Jobb-bonanza for alle?

Det er så gode tider, at nå får alle seg jobb. Og attpåtil er det mangel på arbeidskraft! Men det vil alltid være noen som sliter med å få seg jobb.


"Het jobbsommer"

"Langtidsvarsel for arbeidsmarkedet: Het sommer for jobbsøkere" er Manpowers varsel for sommeren.

I en pressemelding annonserer bemanningsselskapet at nye tall fra Manpowers egen arbeidsmarkedsundersøkelse viser at "mer enn 30.000 norske virksomheter planlegger å øke bemanningen i løpet av sommeren."

Og arbeidsledigheten er definitivt lav. Tall fra Aetat viser at ved utgangen av mai i år var kun 2,5 prosent av arbeidsstyrken helt ledige, og bare 1,4 prosent var delvis sysselsatt og ønsker å jobbe mer enn de gjør nå.

Til sammenligning: I euro-sonen er arbeidsledigheten gjennomsnittlig 8 prosent og i USA 4,6 prosent, ifølge OECD.

Noen venter på jobb enda. Foto: Nick Cowie.
Foto: Nick Cowie Vis mer


Arbeidsledigheten her i landet er så lav at den nå nærmer seg den såkalte "naturlige arbeidsledighet," eller friksjonsarbeidsledighet, som oppstår fordi folk bytter jobb, eller fordi nye virksomheter oppstår og andre legges ned, og det sies at det er svært gode tider for jobbsøkere.

Likevel - ferske tall fra Aetat viser at arbeidsledigheten ikke er den samme over hele linja. Det er absolutt gode tider på arbeidsmarkedet - men kanskje ikke for alle.

Noen grupper sliter

- Arbeidsmarkedet har blitt bedre for mer eller mindre alle grupper i samfunnet, sier Kjetil Storesletten, professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, til DinSide. - Men det vil alltid være noen grupper som sliter.

Registrert ledighet for ungdom i aldersgruppen 20-24 år var på 4,2 prosent - mot 2,5 prosent for gjennomsnittet av alle grupper, ved utgangen av mai, viser tall fra Aetat. De samme tallene går igjen blant personer med 1-2 årig videregående skole: 4,2 prosent ledighet, mot 2,5 prosent blant personer med 3 årig videregående.

- Ledigheten er betydelig høyere for personer med inntil grunnskole eller 1-2 årig videregående skole, enn blant personer med utdanning utover dette. Eksempelvis er det relativt mange ledige med bygge- og anleggsfag og industrifag med 1-2 årig videreående skole, mens ledigheten blant personer med samme fagbakgrunn som har fullført 3 årig videregående skole er langt lavere, sier Tormod Reiersen fra analyseavdelingen i Aetat, til DinSide.

Det er også lav yrkesaktivitet blant innvandrere. Dette bekymrer NHO, fordi Norge mangler arbeidskraft.

I februar registrerte Aetat at ledigheten var tre ganger så høy blant innvandrere som blant nordmenn: 8,2 prosent, mot 2,6 prosent. Andelen av befolkningen som er sysselsatte er også lavere blant innvandrere, ifølge Aetat.

Men det er store forskjeller i sysselsetting blant førstegenerasjonsinnvandrere, altså personer født i utlandet av utenlandsfødte foreldre. Arbeidsledigheten blant ikke-vestlige innvandrere er høyere enn blant vestlige innvandrere.

- Blant svensker og dansker i Norge, er sysselsettingen faktisk høyere enn hos nordmenn, sier Storesletten.

Bedre tider for de fleste, sier Kjetil Storesletten. Foto: Jonny Syversen/UiO. Foto: Jonny Syversen/UiO Vis mer


...Men de sliter mindre enn før

Ifølge Storesletten er det høy arbeidsledighet blant unge og innvandrere både i lav- og høykonjunktur.

Andre land har det verre enn oss: - I Frankrike er det 20-30 prosent arbeidsledighet blant de unge, og til og med i USA, som har et godt og mobilt arbeidsmarked, med lav arbeidsledighet, er ledigheten blant såkalte "high-school drop-outs", altså de som ikke har fullført videregående, på rundt 20 prosent, sier Storesletten.

- Nå som det er høykonjunktur, får unge og innvandrere seg mye lettere jobb enn de gjør i lavkonjunktur, sier han. - Dessuten går andelen arbeidsledige i disse gruppene mer markant ned i gode tider, enn den gjennomsmittlige ledigheten.

Tall fra SSB bekrefter hans analyse: Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere gikk ned med 1,8 prosentpoeng til 8,2 prosent i 1. kvartal 2006. I befolkningen ellers gikk den registrerte ledigheten ned fra 3,4 til 2,6 prosent, altså 0,8 prosent.

- For de som tradisjonelt har problemer med å få seg jobb, er dette tidspunktet til å virkelig prøve å komme inn i arbeidslivet, og skaffe seg erfaring, er Storeslettens anbefaling.

Mangler kompetent arbeidskraft

- Det er meget gode tider for jobbsøkere nå, sier Gry Ljøterud, informasjonsansvarlig i Manpower, til DinSide. - Manpower har stort behov for flere medarbeidere generelt, og spesielt teknisk personell, blant annet ingeniører, personell til bygg og anlegg, IT-medarbeidere, helsemedarbeidere og regnskapsmedarbeidere.

Bildet Ljøterud tegner av situasjonen gjenspeiler konklusjonen i Kandidatundersøkelsen 2005 som NIFU Step, et institutt for studier av forskning, innovasjon og utdanning, har gjennomført.


Undersøkelsen viser at jurister, matematikere og ingeniører har fått det bedre de siste tre årene, skriver Universitas. Samtidig er over 40 prosent av nyutdannede humanister og 30 prosent av statsvitere som har tatt mastergrad arbeidsledige, i ufrivillig deltidsarbeid eller i arbeid som ikke er relevant for utdannelsen, et halvt år etter endt utdanning.

Det er altså behov for kvalifisert arbeidskraft i Norge - men ikke på alle områder.

NHO-president Erling Øverland mener det er viktig å legge til rette for å hente inn kvalifisert arbeidskraft fra utlandet, på grunn av mangel på arbeidskraft i Norge, ifølge NTB.

Hos Manpower, som leies inn for å finne folk til ledige stillinger, er de enige.

- Når arbeidsledigheten allerede er lav, betyr det store utfordringer for bedriftene som skal finne rett person til jobben. Selv må vi oftere utenlands for å finne kompetente og tilgjengelige medarbeidere, sier konsernsjef Terje Nygaard i Manpower i en pressemelding.

- Det er for eksempel mange svensker som jobber innen bygg og anlegg i Manpower rundt om i landet, sier Ljøterud.

Kilder: Aetat, Manpower, NHO, NIFU Step, NTB, OECD, SSB, Universitas.