Innvandrere bruker lenger tid på å få jobb

Sliter mer enn etniske nordmenn.

Ikke-vestlige innvandrergrupper sliter mer enn etniske nordmenn før de blir ansatt i sin første heltidsjobb.

De har også lavere inntekter og lavere sysselsetting enn den norske majoritetsbefolkningen selv om de har høyere utdanning. Dette kommer fram i en doktoravhandling utført av cand-polit. Idunn Brekke fra Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Det er mange ledige jobber, men likevel har kvalifiserte søkere problemer med å få fast jobb. Illustrasjonsfoto: Camilla Ursin Vis mer


Brekke har sett på alle som fullførte høyere universitetsutdanning i perioden 1993 til 2002, og alle som fullførte en yrkesfaglig videregående utdanning i perioden 1997 til 2001.

I den første gruppen var det 34.702 personer hvorav 1.844 av asiatisk og afrikansk opprinnelse. Den andre gruppen telte 54.453 personer, hvorav 1.233 var første generasjon ikke-vestlige innvandrere og 361 personer andre generasjon.

- Det virker som om barrieren for å komme inn på arbeidsmarkedet gjelder for begge disse gruppene, sier Idunn Brekke til NTB.

Kvinner og menn

Det er spesielt innvandrere med kort botid i Norge som har problemer på arbeidsmarkedet. Etterkommere og innvandrere som har bodd lenger i Norge, skiller seg ikke like negativt ut.

- Vi har såpass gode data når det gjelder lik utdanningslengde, type utdanning og karakterer at vi kan foreta denne sammenligningen mellom ikke-vestlige innvandrere og majoritetsbefolkningen, påpeker Brekke.

Det er stor forskjell i sysselsettingsmønsteret mellom de ikke-vestlige kvinnene og mennene blant dem med høyere utdanning. De første årene har innvandrerkvinner om lag 15 prosent lavere sannsynlighet enn norske kvinner for å være fullt sysselsatt. Men etter ti år i arbeidslivet faller sysselsettingen blant innvandrerkvinnene drastisk.

- Etter ti års yrkeserfaring har ikke-vestlige kvinner med universitetsutdanning 38 prosent lavere sannsynlighet for å være i fullt arbeid. De går enten ned i redusert stilling eller ut av arbeidslivet. Vi vet ikke om det er frivillig eller ikke, men det er nok grunn til å tro at de tar andre valg enn de norske kvinnene når det gjelder arbeid og omsorg for familien, sier Brekke. Hun ser liten grunn til å tro at det er en økende diskriminering utover i karrieren for denne gruppen.

Ikke sjefer

Mennene har derimot et annet sysselsettingsmønster. To år etter at de er uteksaminert, har innvandrermenn 11 prosent lavere inntekt enn norske menn, mens etter ti år i yrkeslivet har forskjellene økt til 18 prosent.

- Dette skyldes muligens at de ikke får tilgang til toppstillinger i arbeidslivet slik de norske mennene gjør, eller at de er ansatt i andre bransjer der lønningene generelt er lavere. Det er en brattere inntektsøkning for de norske mennene enn det er for ikke-vestlige menn. Forskjellene i inntekt blir altså større og større over tid, sier Brekke.

Hun minner om at denne undersøkelsen er foretatt i tidsrommet 1993-2002 og at bildet kan ha endret seg litt de siste årene. Men hun tror ikke det er svært forandret i dag.