Er dette deg om noen år? <i>Illustrasjon: Per Ervland<i>
Er dette deg om noen år? Illustrasjon: Per ErvlandVis mer

Ikke godt nok forsikret på jobb

Alle med stressende kontorjobber eller ansatt i et "trøste og bære"-yrke må lese nøye nå: Du er neppe forsikret mot de lidelsene du er mest utsatt for på jobben. Og om du snart kan bli det, svever i det blå.

Hardt belastet?

- Så lenge belastningsskader ikke godkjennes som yrkesskade, er det spesielt kvinnene som ekskluderes fra yrkesskadeforsikringsordningen, sa SVs Olav Gunnar Ballo i forbindelse med forrige ukes "Brennpunkt" om yrkesskadeerstatning fra Folketrygden.

Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Haakon Hanssen fulgte opp med å love enklere regelverk for sikringen av arbeidstakere mot skader de pådrar seg i yrkeslivet.

Men virkeligheten om hvilken risiko norske arbeidstakere løper daglig er faktisk enda mer dramatisk enn hva som fremkom i forbindelse med NRKs "Brennpunkt".

Ikke forsikret

NRKs reportasje var konsentrert om problemene med å få utbetalinger fra Folketrygden for en arbeidstaker som har pådratt seg belastningsskader. Men det er ikke bare Folketrygden det er vanskelig å få penger fra, for en hjelpepleier som blir syk av mange og tunge løft.

Når en rekke sykdommer som følge av belastninger ikke er oppført i Forskriften om yrkessykdommer som skal likestilles med yrkesskade, og heller ikke i Forskriften over sykdommer og forgiftninger som skal likestilles med yrkesskade, innebærer det nemlig at også yrkesskadeforsikringen som alle norske arbeidsgivere er pålagt å tegne ved lov, er svært lite verdt for en arbeidstaker som måtte bli syk av en belastningsskade.

- Forsikringsselskapene har et selvstendig ansvar for å vurdere hver enkelt erstatningssak, innleder informasjonssjef Stein Haakonsen i FNH, for deretter å liste opp to gode grunner til at både trygdekontorene og forsikringsselskapene konsekvent avviser belastningsskader i erstatningssaker:

  • For offentlig sektors del er det avtalefestet i hovedtariffavtalen at utbetalinger etter yrkesskadeforsikringen skal følge trygdekontorenes avgjørelser
  • I forarbeidene til Lov om yrkesskadeforsikring (Ot prp nr 4 (88-89)) står det svart på hvitt (s. 89) at "Det er ikke meningen at belastningslidelser skal være dekket av yrkesskadeforsikringen".
- Forsikringsbransjen vil forholde seg til en lovendring dersom den eventuelt skulle komme, sier Haakonsen, og uttrykker håp om at eventuelle nye regler er så klare at det er mulig å gjøre risikovurderinger, og å prissette risikoen.

- Et eventuelt nytt regelverk må gjøre det mulig å skille mellom arbeidsrelaterte skader, og skader som faller utenfor, sier han.

Uviss fremtid

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil om kort tid sende et forslag til nytt regelverk på høring, hvor dagens to systemer - Folketrygden og den private yrkesskadeforsikringen - erstattes med én ny ordning. Statsråden holder imidlertid åpent i hvor stor grad belastningslidelser vil bli omfattet av den nye ordningen.

- Jeg er innstilt på å gå inn i disse problemstillingene med et åpent sinn, og vil vurdere om det kan være aktuelt at også enkelte belastningslidelser skal tas inn på listen over yrkessykdommer. Hva som blir resultatet av disse vurderingene, er det imidlertid for tidlig å si noe om nå, uttalte arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen forrige uke.

Ut fra denne uttalelsen kan det virke som om de to forskriftene ovenfor vil bli supplert med et knippe belastningssykdommer, men at fremtiden er uviss med hensyn til hvilke og hvor mange.

Stein Haakonsen i FNH mener arbeidsgivere bør tegne uføreforsikring for de ansatte Vis mer


Et tredje bein

Inntil listen over belastningssykdommer avspeiler de lidelsene som faktisk oppstår hos arbeidstakere som følge av arbeid, må arbeidstakere sikre seg på andre måter.

- Arbeidsgivere bør vurdere å tegne uføreforsikring for sine ansatte, er Stein Haakonsens råd til virksomheter som ønsker å sikre sine ansatte mot virkningene av hardt belastende arbeid.

Og til alle som ønsker å sikre seg selv, uavhengig av både arbeidsgiver og myndigheter:

- De aller fleste ordinære uføreforsikringene dekker uførhet uansett årsak, dog med forbehold når det gjelder selvpåførte skader, sier Haakonsen.

- Uførhet som har oppstått etter at man har tegnet uføreforsikring, vil være dekket uansett årsak. En ulykkesforsikring vil derimot ikke være gyldig ved belastningslidelser, fordi den forutsetter en plutselig ytre årsak, sier Haakonsen.

De innenfor

De heldige som er omfattet av yrkesskadeforsikringen hvis de blir syke i jobben, får erstatninger etter Forskrift om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring.

Forskriften fastsetter helt klare regler for hvordan erstatningsbeløpet skal beregnes, etter inntekt og alder og grad av ervervsmessig uførhet. Er skadelidte 45 eller 46 år, og inntekten inntil 440.000 blir grunnerstatningen cirka 1,4 millioner kroner ved 100 prosent uføregrad. Ved 50 prosent uføregrad halveres beløpet, og så videre.