IA: Inkluderende arbeidsliv

Staten ønsker selvfølgelig at alle skal ha mulighet til å jobbe. Vi har sett på et av virkemidlene for å få folk ut i jobb og beholde dem der: intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv.

IA: Inkluderende arbeidsliv

  1. IA i praksis


Sykefravær, uføretrygd og tidlig pensjon fører til mindre tilgang på arbeidskraft og høyere kostnader for staten. Siden 2001 har regjeringen brukt intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv som et virkemiddel mot at flere går ut av arbeidslivet.

Avtalen om et inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv - eller IA-avtalen - er en avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet, det vil si arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Avtalen ble inngått i 2001, og forlenget for annen gang i 2005. Nåværende avtale gjelder derfor frem til 2009.

IA-avtalens overordnede mål er å forebygge sykefravær og hindre utstøting fra arbeidslivet samt å øke rekrutteringen til arbeidslivet av personer som ikke har et arbeidsforhold. I følge Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal avtalen bidra til et mer inkluderende arbeidsliv for arbeidstakere, arbeidsplassen - og samfunnet. Sykefraværet skal reduseres, og den enkeltes ressurser og arbeidsevne skal utvikles og benyttes i aktivt arbeid.

Kort fortalt: flere skal jobbe, færre skal gå på trygd.

De viktigste målene

Et viktig mål med avtalen er reduksjon av sykefraværet. Sykefraværet skal ned 20 prosent fra 2001-nivået. For arbeidstakerne i IA-bedrifter er kanskje den mest synlige endringen at egenmeldingsordningen utvides til åtte kalenderdager per sykdomstilfelle, med 24 dager som maksiumum fravær per år.

Hvor mange egenmeldinger du kan bruke varierer fra bedrift til bedrift, men maksimumstaket på 24 dager per år gjelder for alle.

Det er meningen at denne avtalen skal gjøre det enklere for personer med nedsatt funksjonsevne å få jobb, og beholde denne. I tillegg omfatter avtalen alle personer som av en eller annen grunn ikke kommer inn i arbeidslivet, blant annet innvandrere. Med den nye loven mot diskriminering som kom i år, signaliserer regjeringen at de satser sterkt på å motvirke diskriminering i arbeidslivet.

At mange arbeidstakere pensjonerer seg ved fylte 62 år, kan raskt bli et problem for Norge. Mye kompetanse er erfaringsbasert i næringslivet. Når man i tillegg har problemer med å rekruttere kompetent, yngre arbeidskraft, som for eksempel innen fiskerinæringen, er det en klar fordel å holde så lenge som mulig på den kompetansen man har. Et operativt mål med IA-avtalen er å øke den reelle pensjonsalderen. DinSide har tidligere omtalt LOs ønske om å innføre 6-timers dag (eller 30-timers uke), som også blir frontet som et forsøk på å få eldre arbeidstakere til å bli lenger i jobben sin.

Virker det?

En evalueringsrapport ECON har utarbeidet for LO bekrefter at de mest aktive virksomhetene har fått til en sterk reduksjon i sykefraværet. Tall fra SSB viser at det totale sykefraværet var 11,3 prosent lavere i 3. kvartal 2005 enn i 3. kvartal 2001 - året da IA-avtalen ble inngått. I dag ligger det totale sykefraværsprosenten på 6,6 prosent. Selv om sykefraværet har gått ned er det fremdeles langt igjen til målet fra 2001 er nådd.

Avtalens mål om å tilsette langt flere personer med redusert funksjonsevne og om å øke den reelle pensjoneringsalderen har heller ikke blitt nådd i følge ECON.

Ulefos Jernværk ble kåret til månedens IA-bedrift av NHO i november.
Her kan du lese om bedriftens erfaringer med IA.

Les mer om arbeidsliv på DinSide:
LO vil ha 6-timers dag.
Ny hjelp mot diskriminering.
Eldre langtidsledige.

Kilder: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Idébanken, SSB, Trygdeetaten.

Jobber du i en IA-bedrift? Eller kunne du tenke deg det? Hva synes du om IA-avtalen? Si din mening i debatten under.