Godt fotarbeid for utdanningspensjon

KOMMENTAR: Om det var Christl Kvam eller studentene som var hjernen bak gårsdagens høring om pensjonsreformen vet vi ikke, men det ble gjort mye godt fotarbeid for pensjonsopptjening i studietiden.

Elisabeth Realfsen er økonomijournalilst i DinSide Vis mer

KOMMENTAR: Det var en eksklusiv krets journalister som hadde dukket opp i gårsdagens høring om pensjonsreformen. DinSide tronet faktisk alene på tilhørerbenken bak stortingets Arbeids- og sosialkomité, enda listen over høringsinstanser rommet det som finnes av toneangivende og viktige organisasjoner i samfunnsdebatten om ny pensjonsordning i Folketrygden.


Bare Attac uenig

Etter en effektiv lytteseanse på under fem timer, kunne vi konstatere at regjeringen har fremlagt et lite genistykke arbeid, hvor de aller fleste samfunnsaktører, med unntak av ATTAC Norge, sier seg enige i de store trekkene. De fleste sier seg enige i "arbeidslinjen" som er blitt valgt, og som i korthet går ut på at det skal gi uttelling i pensjonen å jobbe mer.

Skal en dømme etter stemmingen under høringen, kan vi se etter mindre endringer i regjeringens opplegg på to områder neste gang det produseres et forhandlingsresultat om våre pensjoner:

Høyere under taket?

De aller fleste er misfornøyd med at "taket" for opptjening av pensjonspoeng er senket fra 8G til 7G. Både NHO, Finansnæringens hovedorganisasjon, Kommunenes sentralforbund, Akademikerne og HSH uttrykker bekymring for Folketrygdens legitimitet, når inntekt over 435.000 ikke skal ha noen betydning for pensjonsopptjeningen.

Men det er jo ikke bare bare å heve taket til de opprinnelige 8G som foreslått av Sigbjørn Johnsens pensjonskommisjon - pengene må jo i så fall tas et sted fra.

Et intelligent anslag fra KLP forsikring antydet at et valg kan være å redusere pensjonsprosenten til 1,30 prosent, i stedet for 1,35 prosent som er foreslått av regjeringen. På forespørsel fra en våken og aktiv komité, bekreftet KLP at det for statsfinansenes del vil være noenlunde likegyldig om man velger en pensjonsprosent på 1,30 og et tak på 8G, eller en pensjonsprosent på 1,35 og tak på 7G.

Pensjonsopptjening for studenter?

Nærmest rutinemessig ble høringsinstansene spurt av komitéen hva de ville prioritere høyest av sine forslag. Ettersom både Akademikerne, Unio og finansnæringen i utgangspunktet hadde pensjonsopptjening for studenter på ønskelisten, måtte de altså svare på hva de helst ville ha hvis de måtte velge mellom en øvre grense på 8G eller pensjonsopptjening for studenter. Samtlige svarte at pensjonsopptjening i studieårene ligger aller øverst på ønskelisten.

Dermed var komitéens oppmerksomhet om studentpensjon allerede fenget, da Studentenes Landsforbund og Norsk Studentunion fremla sin ene hjertesak.

Gode argumenter

Og argumentene er gode for å ta inn studentopptjening i pensjonsreformen, selv om det kan virke som nok en gavepakke som skal smøre maskineriet.

Dersom et nytt pensjonssystem medfører at besteårsregelen bortfaller, må studietiden i hvert fall medregnes i opptjeningen av pensjonsrettighetene slik at man ikke straffes for å komme sent ut i yrkeslivet. I Sverige og Finland får man pensjonsopptjening under utdanning, men dog med krav til avlagt eksamen og begrensninger på antall studieår, skriver Akademikerne.

Skriv til oss!

- Nytt pensjonssystem gjør lønn mindre viktig enn opptjeningstid, pekte studentene selv på, og understreket at det for gruppene med høyere utdanning innenfor pleie- og omsorgsyrkene neppe vil være aktuelt med særlig lengre opptjeningstid enn i dag.

Det er alltid et godt tegn for en forslagsstiller når oppfølgingsspørsmålene blir detaljerte.

Studentdelegasjonen ble stilt en rekke inngående spørsmål om hvordan en pensjonsopptjening skulle bli operasjonalisert - faktisk så mange spørsmål at tiden rant ut før svarene var avgitt.

Og studentene forlot høringen med en stående invitasjon fra komitéen om et skriftlig bidrag om detaljene i en eventuell ny ordning.

Privat pensjonssparing

Praktisk talt samtlige høringsinstanser benyttet anledningen til å ta opp viktigheten av å gjeninnføre skattefradrag for privat pensjonssparing. De parlamentariske lederne for regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har allerede meldt at de er enige om å forhandle om pensjonsmeldingen, og at privat pensjonssparing vil bli et sentralt punkt. Dermed representerte ikke den rungende enigheten i gårsdagens høring noen stor nyhet. Det er nå nærmest utenkelig at det ikke blir innført noen ny ordning fra senest 2008.