Fridagene du har krav på

Du har krav på fri med lønn i en rekke tilfeller, men av og til må du regne med å smiske litt med sjefen for å få det.


Retten til fridager med lønn ved spesielle anledninger er regulert i Arbeidsmiljøloven, Folketrygdloven, tariffavtaler og personalreglementer.

Det lovene gir deg

Lovverket gir deg i hovedsak fri ved svangerskap, barns sykdom og dødsfall i nær familie. Liknende fridager er ikke lovregulert.

Som nær familie regnes barn, ektefelle, samboer, foreldre, søsken, barnebarn, svigerforeldre og svogere/svigerinner. Besteforeldre godtas i de fleste tilfeller, mens oldeforeldre er mer på grensen.

Fødsel: Lovene gir foreldre fri ved svangerskap. Kvinnene får fri med 100 prosent lønn i 42 uker eller 80 prosent lønn i ett år (52 uker). De får dog maksimalt 6 x folketrygdens grunnbeløp (vel 340.000 kroner).

Også menn har rett til fødselspenger etter spesifikke regler (Se Folketrygdloven).

Syke barn: Lovene gir deg fri i maksimalt ti dager per år når barnet ditt er sykt i hjemmet eller på helseinstitusjon. Har du omsorgen for mer enn to barn, kan du ha fri i 15 dager årlig.

Er du aleneforsørger, er maksimalt antall dager henholdsvis 20 og 30 dager.

Dette gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Du skal også ha fri når den som passer barnet til daglig, for eksempel dagmamma, er syk.

Dødsfall: Du har lovfestet rett til fri i 20 dager for å pleie nære pårørende i hjemmet i den såkalte terminalfasen, altså når vedkommende ligger for døden.

Det norske systemet med avtaler som er forhandlet fram over tid, gir deg fridager ved spesielle anledninger utover det som lovverket yter.

Se de andre fridagene i kommunene, staten og næringslivet