Erik Råd Herlofsen sier at mange arbeidsgivere kvier seg for å snakke om problemer med arbeidstaker.  Foto: Senter for seniorpolitikk
Erik Råd Herlofsen sier at mange arbeidsgivere kvier seg for å snakke om problemer med arbeidstaker. Foto: Senter for seniorpolitikkVis mer

For gammel for jobben

Hva gjør du når arbeidstakeren begynner å glemme, surre og jobbe tregt?

«Gjør det klart at hensikten ikke er å bli kvitt arbeidstakeren. Karen Margrethe Kollien Nygaard, psykolog.»


- For et par år tilbake var det en sak der vi begynte å mistenke at en relativt ung ansatt hadde fått Alzheimer, sier Marit Torset, personalsjef i Norske Veritas.

På grunn av alzheimermistanken kontaktet de bedriftens helsetjeneste og bedriftens psykolog. Arbeidstaker fikk hjelp av både lege og psykolog, og samarbeidet tett med arbeidsgiver. Arbeidstakerens familie var også med på samtalene og samarbeidet.

- Vedkommende fikk en god og verdig avslutning på arbeidsforholdet. Saken endte med at arbeidstaker uførepensjonerte seg, men han møter i blant på pensjonisttilstelninger i Veritas, sier Torset.

Les også: Slik tar du en Gro

Sårende tema

Hva gjør du hvis en av dine ansatte begynner å glemme? Lapper, papirer og avtaler går i glemmeboka. Gud, så irriterende!

Og hva gjør du hvis en av dine ansatte jobber tregere? Slurver og bruker lang tid på ting som pleide å gå kjapt unna.

Hva gjør du hvis en av dine ansatte begynner å bli gammeldags, og ikke takler endringer og modernisering i bedriften?

Alderdom kan være et sårt og bittert tema for arbeidstakere rundt pensjonsalderen. Men det er ikke bare arbeidstakeren som kan oppleve det som problematisk, også arbeidslederen eller arbeidsgiveren kan være i en vanskelig situasjon. For du kan ikke bare sparke den demente og ganske trege kona på regnskap. Og hvordan sier man til sin respekterte kollega at man mistenker at han/hun begynner å bli dement?

Les også: Pensjonssparing som stinker

Dette gjør du

- Som arbeidsgiver har man mulighet til å gå til oppsigelse. Men det er sjelden man må gå til et slikt skritt, partene blir gjerne enige om andre endringer, sier Erik Råd Herlofsen, advokat og partner i Ræder Advokatfirma. Herlofsens felt er innen generell forretningsjus, og han har særlig kompetanse innen arbeidsrett.

Erik Råd Herlofsen sier at mange arbeidsgivere kvier seg for å snakke om problemer med arbeidstaker. Foto: Senter for seniorpolitikk Vis mer


For at arbeidsgiveren skal kunne si opp noen, må det være enn god grunn til det.

- Man må skille mellom de som sliter med sykdom og de som er imot modernisering og endringer. Hvis det er sykdom inne i bildet, bør man kalle inn bedriftslegen og fortelle hva som er galt, sier Herlofsen.

- Hvis arbeidsforholdet ikke fungerer, vil mange si at det skyldes alder. Men veldig ofte har det ingenting å si hva alderen er. Det kan like godt være en førti år gammel arbeidstaker som er imot modernisering og endringer, sier Herlofsen.

Som arbeidsgiver har man dessuten tilretteleggingsplikt.

Hva er det som ikke fungerer?

- Jeg opplever at mange ledere kvier seg for samtalen som tar opp ting som ikke fungerer med arbeidstaker. Men det er en nødvendig samtale. Hvis det ikke fungerer å ha en dialog, da er ledelsen dårlig, sier Herlofsen.

Men det er ikke slik at alle arbeidstakere blir demente eller trege. Herlofsen reagerer på 70-årsgrensen for å være yrkesutøver. Skal man måtte slutte å jobbe hvis man er frisk, rask og velfungerende?

- Akkurat nå representerer jeg en 70 år gammel lege. Han er frisk og rask, og pasientene er fornøyde. Men på grunn av aldersgrensen på 70 år, tillater ikke kommunen at han jobber videre. For sjømenn er aldersgrensen 62 år, og det er flere sjøfolk som ikke føler seg ferdig som sjømenn når de fyller 62 år. Det samme gjelder for det norske forsvaret som har 65-års grense for sine arbeidstakere, sier Herlofsen.

Man må dokumentere glemskheten

- Som arbeidsgiver må man gjøre arbeidstaker oppmerksom på at man har observert at arbeidstaker begynner å bli glemsk eller arbeider senere. Deretter kan man begynne å dokumentere dette, sier Karen Margrethe Kollien Nygaard, hennes felt er organisasjonspsykologi og hun er i tilegg privatpraktiserende psykolog.

Det er naturlig å bli eldre, og en naturlig del av aldring er demens, som er et viktig tema.

- Hvis man oppdager en skummel utvikling av demens, eller noe som kan oppleves som demens, er det viktig å ta tak i det tidlig. Hvis man har bedriftshelsetjeneste bør man bruke den ekspertisen de har, sier Kollien Nygaard.

Les også: Hakke og spade mot demens

Det er viktig å være varsom i dialog med arbeidstaker.

- Det er selvfølgelig ikke noe gøy hvis noen begynner å antyde demens, men ofte ser omgivelsene det før man oppdager det selv. Mange velger å lukke øynene hvis de kjenner at de begynner å bli demente, sier Kollien Nygaard.

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan sammen finne ut hvor det glipper, og hva som er galt. Nygaard synes man kan tilrettelegge arbeidsoppgavene, hvis arbeidstakeren ikke lenger takler oppgavene på samme måte som før.

Vil ikke bli kvitt deg

For å få til en god dialog med arbeidstaker må arbeidsgiver støtte opp og minne arbeidstakeren på hva som er bra. Men som leder kan man også gi beskjed om ting man reagerer på, og som ikke er så bra.

- Gjør det klart at hensikten ikke er å bli kvitt arbeidstakeren. Som arbeidsgiver er det også veldig dumt å tenke ”personen er på vei ut uansett”, og la det skure og gå, sier Kollien Nygaard.

Les også: Nytt Alzheimers-gjennombrudd

- På grunn av lang og tro tjeneste velger noen å la arbeidstakeren ”være i fred”. Hvis det er mer alvorlige ting enn glemsel som plager arbeidstakeren så kan den velmente oppførselen være en hindring i at arbeidstakeren får rett behandling. Det mest empatiske kan være å ta den ubehagelige samtalen, sier Kollien Nygaard.

Hvis arbeidstakeren er imot endringer og modernisering, er det viktig å ta det på alvor.

– Snakk om det! Hvis man har holdt på lenge er man ikke alltid like fleksibel. Mange har da vært gjennom både gode og dårlige endringer i bedriften, og liker det trygge og gamle, sier Kollien Nygaard.

Hun tror dessuten det er dunt at arbeidstakerne i en bedrift er i forskjellige situasjoner og aldre.

- De eldre har kanskje historie og forankring i bedriften, mens de yngre kan bidra med andre ting, sier Kollien Nygaard.

De blir ikke overrasket

- De fleste merker det selv hvis de ikke klarer jobben sin lenger. Men noen har høyere terskel for å si i fra enn andre. Da har arbeidsgiver et ansvar, sier Per Erik Solem, forsker og psykolog på NOVA.

- De fleste som ikke gjør jobben sin, blir ikke overrasket over at noen som oppdager det sier i fra, sier Solem.

Les også: Dette dreper hukommelsen

Solem tror det er mange som gjør jobben sin veldig bra også, i likhet med advokat Herlofsen. Solem tror aldersgrensen kan være en redningsplanke for arbeidsgiver, men synes det er feil at man da er såkalt arbeidsudyktig etter fylte 70 år.

«De fleste som ikke gjør jobben sin, blir ikke overrasket over at noen som oppdager det sier i fra. Per Erik Solem»


- Gamle mennesker er veldig forskjellige. Mange mennesker i 67-årsalderen har arbeidsevnen inntakt, men det avhenger mye av helsa. Arbeidsinnsatsen og prestasjonen kan opprettholdes ved at man jobber deltid, da blir man ikke nødvendigvis så sliten, og kan holde motivasjonen oppe. Det er mange som jobber deltid etter at de har fylt 67 år, sier Solem.

Får du gullkantet pensjon?

Foretrekker folk i femtiåra

Han sier det er generelt små forskjeller i hvordan en arbeidstaker presterer i løpet av karriereren. Men det kommer an på hvordan type arbeid man har. Det kan være hardere hvis arbeidet er hardt fysisk eller baserer seg på rask informasjon.

- Men noen arbeidsgivere foretrekker arbeidstakere i 50-60-års alderen, fordi mange av dem er sterkere fysisk, sier Solem.

Han sier at arbeidstakere holder lengst i yrker som dreier seg om saksbehandling, vurdering, lederoppgaver og konsulentvirksomhet.

Akkurat som de andre vi har snakket med, understreker Solem betydningen av en god dialog.

- Hvis man har et system som gir feedback til arbeidstakerne hele tiden er det enklere å avdekke det hvis arbeidstakeren gjør en dårligere jobb. Og ja, det er viktig å si i fra hvis det er noen som ikke gjør jobben sin, sier Solem.

Det handler om en verdig slutt.