Flere rike bør sykemeldes

Hvorfor øker sykefraværet? Er det arbeidstakerne, legene, eller arbeidsgiverne som er for slappe? I vår føljetong om dette, har vi tatt en alvorsprat med arbeidsmiljøforskerne.

Rapport fra der ute

Rapporter fra virkeligheten i norsk arbeidsliv må man ha, hvis man skal forstå hvorfor så mange melder seg syke for å komme seg bort det.

Arbeidsmedisiner og forsker Migle Gamperiene ved Arbeidsforskningsinstituttet Vis mer


Arbeidsmedisiner og forsker Migle Gamperiene ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har, sammen med et forskerteam, analysert data fra intervjuer av cirka 600 norske kvinner i arbeid i 2001. 57,6 prosent av kvinnene utførte faglært arbeid. Gjennomsnittsalderen var 43,2 år, og 72 prosent var gift eller samboer.

Her er noen av svarene de ga:

  • 8,9 prosent mente selv at de hadde meget sterkt redusert eller sterkt redusert arbeidsevne
  • 25 prosent var lite tilfreds med sin egen helse
  • cirka 22 prosent rapporterte at de hadde dårlig mental helse
  • 8,7 prosent rapporterte at arbeidet deres var fysisk anstrengende hele tiden
  • 10,1 prosent rapporterte at arbeidet deres var psykisk anstrengende hele tiden.

Forskernes foreløpige hovedresultater er at alder og dårlig (egenrapportert) generell og mental helse var de to faktorene som hadde størst sammenheng med egenrapportert dårlig arbeidsevne blant kvinnene. Begge er faktorer som ikke direkte kan tilskrives arbeidsmiljøet.

Av belastninger ved arbeidsmiljøet, fant forskerne at det kun var en sterk sammenheng mellom egenrapportert dårlig arbeidsevne, mentalt anstrengende arbeid og lav tilfredshet med jobben.

Jobb virkemiddel, ikke mål

DS: Det kan se ut som om arbeidsmiljøet har relativt lite å si for arbeidsevnen. Er det slik å forstå at arbeidsgivere kan gjøre relativt lite for å holde folk friske nok til å stå i jobb?

MG- Nei, det betyr overhodet ikke det. Det betyr at når vi har så mange syke i arbeidslivet, må vi tilrettelegge arbeidet for dem. Dette må vi huske, fordi vi har de menneskene vi har i arbeidslivet - vi kan ikke bare kaste dem, og hente inn nye og friske.

- Dessuten mener jeg det blir galt når deltakelse i arbeidslivet settes opp som et mål i seg selv. Det er menneskenes velferd i arbeidslivet som er målet - deltakelse kan bare eventuelt være et virkemiddel til å oppnå velferd - aldri selve målet.

DS: Hva forklarer dere fagfolk dagens økende sykefravær i hovedsak med? Er arbeidsstokken for lite arbeidsvillig, er det for lett å bli sykemeldt av en lege, eller er arbeidsgiverne for slappe i arbeidet med å motvirke sykdom som er forårsaket av arbeid?

Syke ledere må jobbe

MG: : Jeg ville heller sagt at arbeidslivets vilkår samlet sett får betydning for sykefraværet. Økt omstillingstakt og ulike arbeidstidsordninger er eksempler på forhold som påvirker folks generelle velværessituasjon og helse. I tillegg er det én faktor du ikke nevner - nemlig sykelønnssystemets eksistens. Jeg mener nordmenn bør akseptere at vi har et system som tillater at folk har mulighet til å holde seg hjemme når de er syke, og at det økende sykefraværet kan være en konsekvens av dette.

Vis mer


- Etter min mening burde vi være langt mer bekymret over at systemet er for lite tilrettelagt for sykemelding blant høytlønnede. De lavtlønnede har systematisk blitt prioritert i arbeidet med å tilrettelegge velferdssystemet, på bekostning av grupper som tjener mer, men som også blir syke.

- For eksempel kan en del høytlønnede, utbrente og syke ledere ha problemer med å sykemelde seg, fordi inntektstapet blir for stort. Dermed blir arbeidstakerne belastet med ledere som i øyeblikket ikke er skikket til oppgavene sine. Trette og utbrente ledere har vanskelig for å bidra til et godt arbeidsmiljø. I stedet, vil de skape en ond sirkel på arbeidsplassen, som også kan ende med at arbeidstakere får helseproblemer og blir skjøvet ut av arbeidslivet.

Helse et lederansvar

DS: Men ser ikke dere nå litt passivt på sykdom i arbeidslivet? Skal vi bare akseptere sykdom? Burde vi ikke også bekjempe den?

MG: - Jo, selvsagt både bør og kan sykdom i arbeidslivet bekjempes. Mitt viktigste poeng er at det er et lederansvar å å forebygge. For å gjøre det riktig, må leder vite noe om sine ansattes helsetilstand.

Har folk først blitt syke, er det videre leders plikt å tilrettelegge arbeidet slik at også de med nedsatt arbeidsevne kan bli inkludert. Det kreves ikke at ledere skal være ”allvitende”. Staten har mange virkemidler for å støtte og veilede ledere i dette arbeidet, blant annet et omfattende støtteapparat rundt bedriftshelsetjenesten og Helse, miljø og sikkerhetsarbeidet.

Hvis jeg nå gjentar spørsmålet mitt: Er det arbeidstakerne, legene eller arbeidsgiverne som er hovedårsaken til det økende sykefraværet - forstår jeg deg riktig hvis du peker på arbeidsgiver som den viktigste forklaringen?

Jobber sjefen mot sykdom?

Når opplevde du at din arbeidsgiver gjorde noe aktivt for å holde folk friske på jobben? (Avsluttet)
Har aldri opplevd slike initiativ fra arbeidsgiver(73%) 687
De siste 12 månedene(18%) 172
Mer enn tre år siden(5%) 47
I løpet av de siste tre år(4%) 35
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


MG: Hvis vi er enige at Norge har et av verdens beste system, som som gir mulighet til å inkludere alle i arbeidslivet, så ja, helt klart - alt koker ned til ledelsen her. Ledelsen er nøkkelpersoner i denne sammenhengen.

- Det drives for dårlig forebygging på arbeidsplassene, til tross for det omfattende hjelpesystemet som er bygget opp rundt bedriftshelsetjeneste og arbeidet med helse- miljø og sikkerhet.

- Blant annet har alle ledere i norsk arbeidsliv plikt til å delta i et 40 timers kurs om helse, miljø og sikkerhet - men hvor mange har deltatt i et slikt kurs? Se, det vet vi ikke, fordi det verken rapporteres eller følges opp på annen måte. Forskningsbehovet er stort på dette området.

Gjøres ikke, måles ikke

- Til slutt: sykefravær er en dårlig måleparameter hvis vi vil forstå hvordan det jobbes med inkludering i arbeidslivet. IA i Norge må få et helt annet system for å måle disse prosessene i arbeidslivet. Det kvalitative arbeidet må også rapporteres og måles, slik at vi vet hvor mange langtidssykmeldte eller uførepensjonerte som er blitt inkludert, hvor
mange personer med nedsatt funksjonsevne som har fått arbeid, og hvor mange arbeidsplasser som er blitt tilrettelagt for dem som fått sine første sykdoms symptomer. Dette spørres det ikke om per i dag i myndighetenes oppfølgingssystemer.

- Hadde vi måle- og rapporteringssystemer for inkluderingsarbeidet, kunne høyt sykefravær bli en suksessparameter, som fortalte oss i hvor stor grad svake personer er inkludert i arbeidslivet.

- I dag er det ingen som krever at resultatene av inkluderingsarbeidet blir rapportert. Og erfaring viser, at det som måles ikke, gjøres heller ikke, avslutter Gamperiene.