Feriepengeguide

Alt du trenger å vite om årets feriepenger.

Hvorfor får vi feriepenger?
I Norge har vi en Ferielov. Den skal sikre at arbeidstakere får feriefritid og feriepenger hvert år. I praksis betyr det at vi har en lov som sier at vi skal få betalt fri fra jobben i en periode. Ferieloven omfatter alle arbeidstakere i landet. Selvstendige næringsdrivende må sørge for å sette av penger til ferie selv.

Hvor mye får du?
Feriepenger beregnes ut fra bruttolønn i det forutgående kaldenderåret (feriepengegrunnlaget). Det betyr at dersom du ikke jobbet året før, har du heller ikke krav på feriepenger.

Feriepengene utgjør en viss prosentsats av feriepengegrunnlaget. Satsene er som følger:
10,2 prosent for arbeidstakere med fire uker + 1 dag ferie
12,0 prosent for arbeidstakere med fem ferieuker

For arbeidstakere over 60 år, gjelder følgende satser:
12,5 prosent for arbeidstakere med fire uker + 1 dag ferie
14,3 prosent for arbeidstakere med fem ferieuker

Forvirret? Med hjelp fra DinSides feriepengekalkulator kan du kjapt og enkelt regne ut hvor mye du får utbetalt i feriepenger.

Kalkulator: Så mye får du i feriepenger

Hva skal det ikke regnes feriepenger av?
Følengde inntekter skal ikke inngå i feriepengegrunnlaget:

  • Feriepenger. Du får med andre ord ikke feriepenger av feriepengene dine.
  • Andel av nettoutbytte

  • fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie
  • verdien av varer, tjenester eller andre fordeler som ikke er pengeytelser.
  • Når skal du ha feriepengene?

    Feriepengene utbetales normalt siste vanlige lønningsdag før ferien. Arbeidstakeren kan kreve å få utbetalt feriepengene senest 1 uke før ferien tar til. Dersom ferien deles, skal feriepengene deles tilsvarende. Reglene om utbetaling av feriepenger kan fravikes ved tariffavtale.

    Feriepenger skal ikke utbetales som en del av den vanlige lønnen hver måned.
    Ferie som ikke er avviklet og ikke er overført til neste ferieår, bortfaller. Feriepenger for ikke avviklet ferie skal utbetales første lønningsdag etter ferieårets utløp (januar).

    Hva med feriepenger når du bytter jobb?

    Når du slutter eller bli oppsagt, skal arbeidsgiveren utbetale feriepengene som er tjent opp fram til sluttdato. Normalt sett skal utbetalingen skje siste lønningsdag før arbeidstakeren fratrer stillingen. Unntaket er om det ikke er mulig å beregne deler av feriepengegrunnlaget før dette tidspunktet (f.eks. i arbeids med provisjonslønn). I dette tilfellet kan beløpet utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret.

    Feriepenger når du er syk

    Var du langtidssykemeldt i fjor er det ikke sikkert at du får feriepenger helt og udelt. Arbeidsgiveren betaler kun feriepenger av de sykedagene de er forpliktet å dekke: 16 dager. Du får også feriepenger av sykepenger du har fått fra folketrygden for inntil 48 dager hvert år. Det lønner seg altså ikke å være syk.

    Imidlertid kan arbeidsgiveren gi deg full ferielønn selv om du har vært sykemeldt, dersom dette er kontraktsfestet.

    Det skal beregnes feriepenger av de dager du var hjemme med sykt barn.

    Bonus

    Det skal beregnes feriepenger også av bonus du har fått for å ha nådd et mål eller gjort en bra jobb. Bonus som utbetales som gave, for eksempel til jul, skal det imidlertid ikke beregnes feriepenger av.

    Dette bør du gjøre med feriepengene

    Bruk feriepengene til å gjøre deg økonomisk bærekraftig.

  • Betal ned gjeld: Begynn med å betale ned på det av lån/kredittkortgjeld med høyest rente. Har du bolig- og studielån, bør du betale ned på boliglånet heller enn studielånet, dette fordi studielånet er et prisgunstig usikret lån med mange fordeler (kan utsettes ved arbeidsledighet og sykdom, slettes når du dør, m.m.)
  • Betal store regninger: Be om å få forfallsdato på de største regningene når du vet feriepengene kommer
  • Spar i BSU: Er du mellom 18 og 34 år, kan du sette penger inn på en BSU-konto. Det beste argumentet for å opprette en BSU-konto er at staten sponser deg med hele 3.000 kroner om du klarer å spare maksimumsbeløpet på 15.000 kroner hvert år.
    Se BSU-rentene i din bank
  • Bygg en buffer: Buffer er rett og slett det engelske ordet for støtfanger. Et veldig passende begrep i grunnen: Skulle økonomien din plutselig tryne skikkelig, er det greit å ha en.

    Støtfangeren bør i utgangspunktet være på størrelsesorden med en månedslønning. Det er selvfølgelig vanskelig å si nøyaktig hvor mye hver enkelt trenger i buffer, men den burde i det minste kunne dekke en ny vaskemaskin eller en krone på en tann. Begge deler har tendenser til å ryke, og ifølge Murphy's law skjer sånne ting alltid når man trenger det minst... eller har minst likvide midler.

    DinSide anbefaler en buffer på 25.000 kroner, se hvorfor.

  • Sett av penger til sparing.
  • Kilder: Lovdata, Arbeidstilsynet, artikler fra DinSides arkiver