Er du underbetalt på overtid?

Overtiden vi jobber tilsvarer 68.000 heltidsjobber. Vi jobber mer enn avtalt arbeidstid - og det går oss på helsa løs. Dagens arbeidsmiljølov er for vag når det gjelder arbeidstidsbestemmelsene.


Arbeidstidsbestemmelsene

Det er arbeidsmiljøloven som både definerer og begrenser hva arbeidstid er. I januar i år trådte den nye arbeidsmiljøloven i kraft. Loven skal verne om arbeidstakeres rettigheter, men inneholder smutthull som kan utnyttes av arbeidsgiver.

Arbeidstidsbestemmelsen i loven gjelder nemlig alle arbeidstakere - men unntak av de i ledende eller særlig uavhengige stillinger.

For vanlige arbeidstakere gjelder at arbeidstid er den tiden en arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiveren. Den tiden arbeidstakeren ikke står til disposisjon, betegnes som "arbeidsfri". Lovens grenser for alminnelig arbeidstid er dessuten 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av syv dager.

Arbeid ut over arbeidsmiljølovens grenser for den alminnelige arbeidstid er overtidsarbeid, ifølge Arbeidstilsynet. Når man jobber overtid, har man krav på et lønnstillegg på minst 40 prosent. Det er ikke lov å avtale mindre enn dette, eller et flatt lønnstillegg som er uavhengig av hvor mye overtid man faktisk jobber.

I praksis: Mange omfattes ikke av loven

På tross av Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid og overtid, jobber mange arbeidstagere mye overtid - mange uten noen form for kompensasjon.

Masse ekstra jobb, ikke noe ekstra betaling. Foto: Elena Buetler. Foto: Elena Buetler Vis mer


Overtids-timetallet fra andre kvartal 2005 tilsvarte 68.000 heltidsjobber, viser tall fra SSBs Arbeidskraftundersøkelse.

I oktober 2004 gjennomførte hovedorganisasjonen for langtidsutdannede, Akademikerne, en undersøkelse for å kartlegge omfattelsen av arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og hvilke former for overtidskompensasjon som er vanlige. Målgruppen for undersøkelsen var arbeidstagere med typiske kontorjobber.

18 prosent av arbeidstakerne i målgruppen svarer at de i praksis ikke omfattes av arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

11 prosent vet ikke om de omfattes av dette lovverket.

Undersøkelsen viser også at om lag halvparten av arbeidstakerne i målgruppen ikke mottar overtidsgodtgjøring når de jobber utover normal arbeidstid. For majoriteten av disse anses overtid innarbeidet i den ordinære lønnen.

Med utgangspunkt i denne undersøkelsen, har Akademikerne regnet seg frem til at omtrent én million arbeidstakere i Norge i praksis er unntatt arbeidstidsbestemmelsene i loven slik den lyder i dag.

- Vi får en god del spørsmål om overtidsbetaling, sier rådgiver i Arbeidstilsynets Svartjeneste, Roy-Erik Steinhaug, til DinSide.

Christl Kvam, leder i Akademikerne. Foto: Akademikerne. Vis mer


Utydelig lov åpner for spekulasjoner

Christl Kvam, leder i fagforeningen Akademikerne, er krystallklar i sin dom: - Det viktigste i lovarbeidet er å sørge for at flest mulig arbeidstagere er innenfor loven. Arbeidslivet har endret seg siden Arbeidsmiljøloven først ble utarbeidet i 1977. Dagens lovendring er ikke tydelig nok i definisjonen av ledende og særlig uavhengig stilling.

Problemet for mange som jobber overtid, er nettopp at loven gjør unntak for hvem bestemmelsene om arbeidstid, og dermed også overtid, gjelder for, nemlig arbeidstakere i ledende og særlig uavhengige stillinger.

Dette åpner for at arbeidsgiver kan tolke loven i sin favør, og omgå arbeidstidsbestemmelsene ved å si at arbeidstager har en ledende eller særlig uavhengig stilling.

- Jeg har inntrykk av at mange arbeidsgivere spekulerer i nettopp hva som inngår i definisjonen av ledende og særlig uavhengig stilling, sier Steinhaug i Arbeidstilsynet. - Dermed unngår de å betale overtidstillegg.

Unntakene: Ledende og særlig uavhengige stillinger

Steinhaug forklarer at for å ha en ledende stilling er det arbeidstagers faktiske stilling, og ikke tittel, som er avgjørende. Heller ikke lønnens størrelse avgjør om stillingen er av ledende art. Derimot kan lederens mulighet til å delegere arbeidsoppgaver, og dermed avlaste seg, selv telle for at han har en ledende stilling.

Tidligere har ikke Arbeidstilsynet ansett havariinspektør, økonomisjef ved fylkessykehus, spesialrådgiver ved Økokrim eller nyhetsredaktør i lokalavis og nærradio til å være særlig selvstendig stillinger, ifølge Steinhaug.

En arbeidstaker som har en særlig uavhengig stilling prioriterer selv sine oppgaver, bestemmer selv hva han skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når og hvordan arbeidet skal utføres. Det å arbeide i prosjekt er ikke tilstrekkelig, ifølge Steinhaug, og det er heller ikke tilstrekkelig å kunne kontrollere sin egen arbeidstid eller ha fleksibel arbeidstid.

Går ut over helse og likestilling

Kvam undrer seg over at regjeringen på den ene siden ikke søker å iverata arbeidstagere bedre i arbeidsmiljøloven, og på den andre siden ønsker å redusere sykefraværet med IA-avtalen, og ønsker å prøve ut 6-timers dagen.

- Sykefraværsgrunnene som øker mest er lettere depresjoner, psykiske problemer, stress og mangel på nattesøvn. Det er konsekvenser av å jobbe for mye. Med en stadig aldrende befolkning som skal jobbe lenger, er det ingen vits i at vi skal jobbe oss i hjel når vi er 40.

I tillegg til helseaspektet, kommer hensynet til likestilling, ifølge Kvam.
- Problemet for mange kvinner er ikke glasstaket, men at mannen jobber for mye. Sånn som det er nå, er en leder på standby 24 timer i døgnet. Kvinner er villige til å outsource mye, men de vil ikke outsource barna sine. Den tiden er forbi da sjefene hadde hemmafru, sier hun.

Hva kan gjøres?

Hva kan man gjøre om man mener at man verken har en ledende eller særlig uavhengig stilling, og har krav på overtidsbetaling eller avspasering?

- En eventuell tvist om dette må løses av en domstol, sier Steinhaug. - Siden den nye loven trådte i kraft har ikke lenger Arbeidstilsynet mulighet til å avgjøre om slike forhold er ulovlige eller ikke.

Men hva er egentlig sjansen for at man tør, orker, ønsker - eller rett og slett har økonomi til å stevne arbeidsgiveren sin for retten?

Så langt har Steinhaug ikke hørt om noen som har gjort det. - En del saker havner i forliksrådet, sier han. - Men hadde det kommet en avgjørelse i en domstol kunne dette skapt presedens.

- Å gå til rettsak mot arbeidsgiveren sin er en forferdelig tung prosess, og spesielt vanskelig i dette tilfellet hvor loven er uklar når det kommer til hvem som er omfattet av arbeidstidsbestemmelsene, sier Kvam.

Akademikerne ønsker at loven skjerpes, og mener at ingen arbeidstakere bør være automatisk unntatt fra arbeidstidsreglene. Derfor mener Akademikerne at loven må åpne for at partene kan avtale unntak.


Hver enkelt arbeidstager bør dessuten sørge for å ha diskutert arbeidstid med sjefen sin. - Man kan godt stå på, være fleksibel og jobbe mye i perioder, sier Kvam. - Men arbeidsgiver må påse at disse menneskene holder i jobben sin, og ikke sliter seg ut. Problemet for en person som jobber mye er at han som regel ikke har tid til å ta avspasering.

Arbeidstaker bør med andre ord diskutere arbeidstid før han eller hun begynner i ny jobb. Og det er vel de fleste enige i at ikke er en enkel oppgave.

Kilder: Akademikerne, Arbeidsmiljøloven (Lovdata), Arbeidstilsynets faktasider om arbeidstid, Arbeidstilsynets faktasider om overtid, SSB.