Endelig kan du regne ut pensjonen

Pensjonerer du deg som 67-åring får du 200.000 kroner året i pensjon resten av livet. Går du av allerede som 62-åring får du bare 140.000 kroner - 60.000 kroner mindre.

Lange liv

Dette er hva vår rykende ferske pensjonskalkulator beregner for personer født på seksti-tallet og senere, med en gjennomsnittlig årslønn på 400.000 kroner.

I vår kalkulator kan du også se hvordan regnestykkene blir påvirket av at alle født etter 1964 får full effekt av at de sannsynligvis vil leve mye lenger enn de som er født i tidligere år. Dermed blir pensjonen lavere, selv om de jobber like lenge og tjener like mye som sine eldre medborgere.

Ingen som oss

Det helt unike ved vår kalkulator er at den viser tydelig både effekten av å velge å jobbe i færre år, og effekten av den forventede økte levealderen til årskullet du tilhører, det vil si det mye omtalte delingstallet.

Vil du nyte mange år som pensjonist, må du kalkulere med lavere pensjon. Illustrasjon: Per Ervland Vis mer


Folk som er født i 1960 og senere vil merke sterke utslag av den nye Folketrygdens gulrøtter og pisker til folket. Vi belønnes med store merinntekter for å stå i jobb så lenge vi overhodet klarer - og straffes behørig for en tidllig pensjonisttilværelse.

Regjeringens siste dokument til Stortinget viser for eksempel at folk som går av som 62-åringer vil få 26 prosent mindre utbetalt enn de som pensjonerer seg ved 67 år.

Lønnsomt å komme først


Belønningen er også klekkelig for folk som er født på 50-tallet, og ikke ventet til 60- og 70-årene med å ankomme denne jord. En pensjonist i 2050 får omtrent åtti prosent av hva en pensjonist i 2010 får - alt annet likt. Dette er den beregnede virkningen av økt levealder.

Ved hjelp av vår kalkulator får du vite hvor mye du vil motta i pensjon samlet, uansett når du er født. Kalkulatoren beregner pensjonen din fra Folketrygden etter både gammelt og nytt system, og vekter summene etter hvilket alderskull du tilhører. Alle beløp er beregnet i dagens kroneverdi, og kalkulatoren forutsetter at fremtidig lønnsvekst tilsvarer prisveksten.

Vis mer


Ta meg til kalkulatoren.

Hvor mye gjelder dette for deg?

I dette øyeblikk har vi få holdepunkter for å vite noe konkret om hvordan det nye systemet skal innfases. Det er nemlig ikke tatt noen endelig beslutning om dette. Den mest konkrete innfasingen ble foreslått i 2004 av Sigbjørn Johnsens pensjonskommisjon, og gikk ut på at systemet skulle innføres gradvis for årskullene født fra 1951 og utover. Trykk her og les mer. Det er denne modellen som er innbakt i vår kalkulator.

Litt om G

I den moderniserte Folketrygden, skal ikke G (Folketrygdens grunnbeløp) ha en like sentral rolle som i det "gamle" systemet, men like fullt en viktig birolle, etter hva det er mulig å lese seg til.

I alle dokumenter om pensjonsreformen brukes G som teknisk størrelse for å definere garantipensjon, samt til å definere "taket" for pensjonsopptjening, som skal gå ved 7,1G hvert år.

Stortinget vedtok 26. mai 2005 at utbetalte pensjoner skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, noe som også kan få betydning for hvordan både garantipensjonen og "taket" skal oppreguleres. Ettersom lite konkret er blitt skrevet om dette foreløpig, har vi i vår kalkulator forutsatt at G beholder dagens realverdi, det vil si at fremtidens lønnsvekst er nøyaktig lik fremtidens prisvekst.

Kalkulatoren er designet og programmert av Jon Erland Madsen.

Ta meg til kalkulatoren.