Dette sier sjefen egentlig om deg

Her er det hemmelige kodespråket som kan koste deg drømmejobben.

Det er ikke alltid det man sier. Det er alt man ikke sier som teller.

DinSide har snakket med og samlet eksempler fra sjefer og personer som ansetter. I denne saken avslører de et kodespråk som synes å være svært utbredt.

Se eksempler og historier lenger nede i saken

Søker du på ny jobb, skal du nemlig være klar over at eks-sjefen kan ha lagt igjen en siste hilsen. En beskjed som ser tilforlatelig ut, men som straks blir oppfattet av mottakeren.

Slik svarer du "rett" på jobbintervjuet

Du risikerer også at interesserte arbeidsgivere ringer andre på din gamle arbeidsplass enn referansene du har oppgitt. De vil ha den uoffisielle versjonen.

Det er lett å snakke mellom linjene, og man kan kanskje regne med at det blir gjort langt mer på telefon enn i attester Vis mer
Roar Haugli i Solér Executive (Foto: Soler.no) Foto: Foto: www.soler.no/ Vis mer


Og kan du være sikker på at referansene er til å stole på?

Her er DinSides jobbskole

"Interessant tema"

- Dette er et interessant tema. Referansesjekk er en meget viktig informasjonskanal for oss. Jeg legger veldig stor vekt på det, sier partner Roar Haugli i Solér Executive. Han har jobbet med rekruttering i mange år, og finner kandidater til mellomleder- og lederjobber.

- Og ja, jeg har opplevd at folk har kommet med kodete meldinger, diplomatiske vendinger, slik at du skjønner at her er det noe galt.

Test: Kan du bli sjef?

- Det kan for eksempel handle om hvordan jobbsøkeren konfronterer andre, eller jobber med kunder. Utsagn som ”Han er tydelig og klar” eller ”Han er direkte i sin fremtoning!" kan egentlig beskrive kandidaten som provoserende eller brå overfor andre, sier han.

- Hvis jeg føler at det er noe som ligger bak, så dobbeltsjekker og kryssjekker jeg referansene. Eller kaller inn kandidaten på nytt.

Her får du betalt før du starter

- Vi er også opptatt av å få referansene til å dokumentere det de sier om jobbsøkeren gjennom konkrete eksempler fra arbeidsforholdet. Ikke bare selvfølgligheter eller floskler som for eksempel ”han er så dynamisk….” eller ”hun er en lojal og dyktig medarbeider ...”, sier han.

Vær nøye med referanser

«Mange oppgir bare den nærmeste lederen som referanse. Det viser lite kreativitet.»


Roar Haugli råder jobbsøkere til å være nøye med valg av referanser.

- Det er viktig at referansene kan si noe om den aktuelle jobbsituasjonen. Hvis jeg skal ha tak i en god selger, så må jeg ha referanser som bekrefter at vedkommende er en god selger, ikke en god leder.

- Mange oppgir bare den nærmeste lederen som referanse. Det viser lite kreativitet. Vi vil gjerne snakke med kunder, eller lederen i idrettsforeningen. Det er mange ting ved privatlivet, ved hobbyer, som vi kan være interesserte i. Innsats i Røde Kors kan for eksempel si mye om hvordan kandidaten håndterer stress, sier han og legger til:

- Jeg sjekker aldri mindre enn tre referanser. Du bør oppgi minst det.

Er du en sjefstype? Sjekk her

«Det er lett å snakke mellom linjene, og man kan kanskje regne med at det blir gjort langt mer på telefon enn i attester»


Må pakke inn

Redaktør Karoline Brubæk i DinSide mener kodespråket både er vanlig og nødvendig.

- Det er nok vanlig å pakke inn budskapet overfor den som spør, for er man for direkte i sine formuleringer kan det oppfattes som ufint. Dessuten er det ikke så mange som er komfortable med å snakke negativt om andre til ukjente. Men det er lett å snakke mellom linjene, og da oftere muntlig enn i skriftlige attester, sier Brubæk.

- Norge er et lite land. Man bør være åpen og ærlig overfor andre arbeidsgivere som søker informasjon om jobbkandidater, ellers møter man fort seg selv i døra, mener redaktøren.

DinSide har samlet eksempler fra sjefer og personer som ansetter:


Les også de beste historiene:

«Vi ønsker vedkommede lykke til videre »


** Jeg ble brukt som referanse av en som bare hadde vært hos oss i en ukes tid. En potensiell arbeidsgiver ringte, og spurte om det sosiale og så videre. Jeg måtte si jeg ikke kjente vedkommende godt, men jo, han hadde jo vært med på fester ...

Han fikk faktisk jobben - det sosiale var kjempeviktig!

** Jeg fikk et tips en gang. "Vi ønsker vedkommede lykke til videre" - var egentlig kode for at "men vi er ikke lei oss for å si adjø". I attest.

** Du, er du sikker på at NN er riktig for dere. Han har aldri jobbet med slike oppgaver før.

Det var jo en ganske direkte måte å si at vedkommede ikke egner seg, og at vedkommede ikke evner å sette seg inn i nye fagområder.

** Min gamle kvinnelige sjef ga sin sekretær sparken. Ikke bare slet hun med arbeidsoppgavene, personkjemien var også særledes dårlig. Et par uker senere overhørte vi følgende telefonsamtale – og skjønte plutselig hva det var.

- Hæh, er du sikker på at hun oppgitt meg som referanse? Det kan hun ikke ha ment. Det må være en feil”

Har du flere historier og koder? Fortell under: