Dette er kravene

Det er igjen tiden for "vårens vakreste eventyr" som lønnsoppgjøret ofte blir kalt: I løpet av de neste månedene skal partene i arbeidslivet enes om lønnsnivået de neste to årene.


På den ene siden av bordet sitter arbeidsgiverforeningene, og på den andre siden sitter arbeidstakerforeningene. Målet er å komme til enighet om lønnsbetingelser og arbeidsvilkår som både bedriftens eiere og de ansatte kan leve med.

Forbundsvise oppgjør

I år er oppgjørene forbundsvise, i motsetning til et sentralisert oppgjør. Det vil si at det er det enkelte fagforbundet som fremmer krav på vegne av sine medlemmer. De store fagforeningene som LO, Unio, YS og Akademikerne setter allikevel en rekke krav på dagsordenen. Dette er de hete temaene som alle snakker om. Det enkelte forbundet legger deretter frem sin egen smørbrødliste med krav til arbeidstakerorganisasjonen det er i forhandlinger med.

Siden etterkrigstiden har det vært vanlig å benytte seg av den såkalte frontfagsmodellen i forbundsvise oppgjør. Det vil si at det er konkurranseutsatt industri som skal i ilden først. De enighetene frontfagene kommer til, legger som regel føringer for resten av fagforbundenes forhandlinger. Det betyr allikevel ikke at det ikke vil forekomme lønnsforskjeller mellom de forskjellige yrkesgruppene.

Ulike krav

Håpet er at partene skal kunne komme til enighet uten å måtte blande inn riksmeglingsmannen, eller i verste fall gå til streik. På mandag startet forhandlingene mellom Fellesforbundet og dets motpart på arbeidsgiversiden, Norsk Industri. Resten av forbundene følger nøye med i frontfagsforhandlingene. - Jeg registrerer at de fleste er i ferd med å posisjonere seg, og har klare oppfatninger om at vårt resultat blir for dårlig for dem som kommer etter. Vi er nødt til å komme ut med et resultat som sikrer våre medlemmer forbedret kjøpekraft samtidig som arbeidsplassene sikres, sier Fellesforbundets leder Kjell Bjørndalen til NTB.

Inntekstutvikling og lønnsnivå

Det ligger i selve navnet på forhandlingene at lønn har hovedrollen. Det meste dreier seg om hvor mye mer arbeidstakerne skal få å rutte med. LOs nestleder Roar Flåthen mener en ramme på 3 prosent vil kunne gi reallønnsøkning til alle ved lønnsoppgjøret, ifølge NTB.

Fire av ti bedriftsledere i Norge har problemer med å finne kvalifisert arbeidskraft, ifølge en undersøkelse gjennomført av Deloitte, melder NTB. Knivingen om arbeidstakerne kan ha følger for lønnsnivået. Norges Ingeniørorganisasjon startet sine forhandlinger i går. - En undersøkelse NITO har gjort viser at rundt 15 prosent av kommunene har ubesatte ingeniørstillinger. En kommuneingeniør tjener 17 ? 18 prosent mindre enn kollegaene i privat sektor. Arbeidsgiverne konkurrerer om de samme ingeniørene innenfor alle avtaleområder, og dette må etter NITOs oppfatning gjenspeiles bedre i lønnsnivået, sier NITOs president Marit Stykket i en pressemelding.

Løft for lavtlønnede
LO har gått bort fra direkte å kreve et såkalt kvinnetillegg i årets lønnsoppgjør. I stedet ønsker LO et lønnsløft innen lavtlønnede yrker, ifølge Dagens Næringsliv. Tanken er at det er i yrker som helse og omsorg for eksempel, at det er flest kvinner. Derfor er det hovedsakelig kvinner som vil tjene på at spesielt denne yrkesgruppen får et lønnsløft.

Foto: Per Ervland. Foto: Per Ervland Vis mer


Hipp pensjon

I år er pensjonsordninger en het potet. Det høres ut som en dårlig hip-hop gruppe: Men det er selvfølgelig AFP og OTP vi snakker om.

I et samfunn hvor det meldes hyppigere og hyppigere om manglende arbeidskraft, og hvor befolkningen holder seg friske og raske stadig lengre, er det svært delte meninger om AFP.
AFP, eller Avtalefestet Pensjon, er en avtale som går ut på at arbeidstakere kan gå av med pensjon etter fylte 62 år. Denne løsningen er svært kostbar for bedriftene, som ønsker å legge ned avtalen, i hvert fall slik den eksisterer i dag. Fagforeningene kommer til å kjempe med nebb og klør for å få beholde avtalen.

OTP står for Obligatorisk Tjenestepensjon. Regjeringen har bestemt at fra og med i år skal alle arbeidstakere få en tjenestepensjon på 2 prosent av lønnen sin. Denne alderspensjonen skal være et viktig tilskudd til folketrygden. Denne ordningen har eksistert i det offentlige i mange år. I det private næringsliv vil det strides om hvem som skal betale pensjonsgildet: Skal bedriften legge 2 prosent på lønnen ? eller skal arbeidstageren stå for disse 2 prosentene ved at de blir innbakt i lønnsoppgjøret?

Sosial dumping

På europeisk nivå har fagbevegelsene nettopp kjempet mot EUs tjenestedirektiv. I sin opprinnelige form innebar direktivet det såkalte opprinnelseslandsprinsippet, hvor for eksempel en polsk arbeider i Norge ville blitt lønnet etter lønnsnivået i sitt hjemland. Også i Norge jobber fagbevegelsen mot sosial dumping, og dette blir et tema i lønnsoppgjøret: Det kreves seriøsitet i arbeidslivet, det vil si at norske lønns- og arbeidsvilkår legges til grunn for arbeid som er utført her. Arbeidstakere fra lavkostland skal med andre ord ikke få betalt mindre enn norske arbeidstakere.

Andre områder det er meldt forhandlinger om, er generell kompetanseheving av arbeidstakere, deriblant etter- og videretudanning.

Utfordringene

Bildet som tegner seg av årets lønnsoppgjør er et hvor det ikke bare utspiller seg en kamp mellom motpartene i forhandlingene. Funksjonærene har en høyere lønnsvekst enn arbeiderne for eksempel, og forskjellige yrkesgrupper har forskjellige krav. Dessuten føler mange grupper at frontfagsmodellen ikke kommer dem til gode. At føringene skal bli lagt av lønnsnivået i konkurranseutsatt industri kan virke urettferdig både på sykepleiere og lærere. FAFO-forsker Torgeir Aarvaag Stokke sier til NTB at han tror det er mest sannsynlig med konflikt i offentlig sektor og innenfor NAVO-området, som omfatter sykehusene. Men det kan også være rom for streik blant grupper i privat sektor som er misfornøyde med oppgjøret i industrien.

Da han holdt innledning på tariffkonferansen til Unio, hovedsammenslutningen for lærere, sykepleiere og politifolk, åpnet statsminister Jens Stoltenberg for at noen arbeidstakere kan få høyere lønnsvekst enn andre, selv om lønnsoppgjøret i konkurranseutsatt industri skal sette rammen, ifølge NTB.

Naturlig nok ønsker arbeidstakerne en andel av verdiskapningen i bedriften, som de selv har bidratt til. Bedriften på sin side kan ikke gi de ansatte så høy lønn at den taper konkurransedyktighet. Utfordringen ligger i å finne en balanse mellom de to, og klare å lønne arbeidstakerne nok og allikevel holde bedriften på rett kjøl.

For fagforeningene er moderasjon i lederlønningene et annet ønsket utfall av oppgjøret: I den store sammenhengen er det vanskelig for arbeidstakere å forstå hvorfor deres lommebok må lide for å sikre arbeidsplassens konkurransedyktighet, mens ledernes lønninger tilsynelatende skyter i været.