Dette bør finnes på jobben din

Ekspertene er enige om at de etiske retningslinjene må være mer enn en vakker fasade for bedriften. Det aller viktigste er at det må gå an å diskutere etikk på arbeidsplassen din.


- I tilfellene vi har sett de siste årene med såkalt ”Whistle-blowing” (arbeidstakere som informerer utenforstående om kritikkverdige forhold ved egen arbeidsplass. Red. anm), har vi sett i ettertid at det ofte faller uheldig ut for alle involverte, understreker etikkprofessor professor Andreas Føllesdal ved Universitetet i Oslo.

- Poenget må være å få etablert kanaler hvor de ansatte kan henvende seg i stedet for å blåse i fløyten. Alle problemer kan jo ikke bli løst med diskusjoner – folk vil jo alltid kunne være uenige om hva som er riktig, uansett hvor lenge de diskuterer – men en god del uheldige forhold vil kunne løses på denne måten, mener han.

Til deg som lurer på om du handler riktig eller ikke, gir han også følgende holdepunkter i hverdagen:

- Mange profesjonsorganisasjoner har regelverk for yrkesetikk som hjelper medlemmene til å håndtere krysspress, og si at ”dette kan jeg ikke gjøre” i vanskelige situasjoner.

Har papirene i orden

- Stadig flere bedrifter i Norge utarbeider retningslinjer, og i dag har i alle fall de aller fleste større bedriftene i landet det. I USA har dette vært vanlig i næringslivet i mange år, fordi man har ansett det som svært viktig. I Norge har vi ikke hatt denne holdningen til etiske retningslijner, men vi kommer etter, forteller førsteamanuensis Knut Ims ved Norges Handelshøyskole.

- Men et regelverk har ingen verdi med mindre rollemodellene på arbeidsplassen lever etter det og det følges opp jevnlig med blant annet sanksjoner, som for eksempel irettesettelser, degradering, og eventuelle oppsigelser.

DS: Hvor konkret bør et regelverk være i påbudene og forbudene?

Ims: Det er viktig å operasjonalisere etikken og gjøre reglene konkrete. Abstrakte begreper kan lett tøyes. Men et konkret regelverk kan ha en svært uheldig virkning, nemlig at det kveler den etiske refleksjon, slik at mennesker etterlever reglene bokstavelig, uten egentlig å forholde seg til etikken. Noen ganger vil det for eksempel være etisk riktig å bryte en regel, noe som regelrytteri vil motvirke.

- Bedrifter bør sette av tid, for eksempel ukentlige møter, hvor de daglige etiske dilemmaene på arbeidsplassen drøftes åpent og ærlig i små grupper.

- Essensen er å ha våkne mennesker som ikke gjemmer seg bak roller, men tar personlig ansvar. Da en sentral bedriftsleder ved sin avgang for en stund siden sa: ”Å måtte gå på en etikksak, da... noe så dumt!”, illustrerer hvor lavt etikken er prioritert i dag.

DS: Tror du at mennesker har en indre klokke som sier i fra når grensene for hva som er etisk riktig blir overskredet?

Ims: Filosofen Kant sa at det var to ting ved livet som aldri slutter å fascinere ham. Det var stjernehimmelen over ham og moralloven i hans hjerte, det vil si den innebygde moralen. Selv tror jeg på det gode mennesket, men ikke på naivitet.

DS: Er det et spørsmål vi nå ikke har stilt som vi absolutt burde ha stilt?

Ims: Ja, det viktigste spørsmålet har du ikke stilt – nemlig ”hva går etikken ut på?”, eller nærmere bestemt: ”Hvordan skal jeg leve for å ha et godt liv?”. Det er jo dette som er tusen-kroners-spørsmålet - dine tidligere spørsmål inviterer jo bare til operasjonaliseringer av dette helt overordnede spørsmålet, som hvert menneske må søke å finne svar på hver eneste dag.