Dagens kvinner trenger nytt system

Rødseth vil rendyrke prinsippet om at utbetalingene fra folketrygden skal være proporsjonale med innbetalingene. Han vil fjerne både regelen om full opptjeningstid (40 år) og "besteårsregelen".


– En alleårsregel sikrer at alle kan tjene opp mer pensjon helt til de går av. Dette gir et insentiv til å stå lengre i arbeid, sier Rødseth, og mener dette taler for å fjerne dagens krav i Folketrygden om 40 års opptjeningstid.

Han er heller ikke sikker på at det tjener kvinner å beholde den såkalte besteårsregelen i dagens system, hvor inntekten de tyve årene man har hatt høyest inntekt danner grunnlaget for å beregne tilleggspensjonen.

- De som mest intenst forsvarer besteårsregelen, argumenterer med at den er til fordel for kvinner. Det er ikke opplagt at denne premissen er riktig. For å tjene på besteårsregelen må en ha lang opptjeningstid og varierende inntekt.

- Økt yrkesdeltakelse blant kvinner og innføring av omsorgspoeng fra 1992 gjør at framtidige kvinnelige pensjonister vil ha lengre opptjeningstid. For at de faktisk skal tjene på minsteårsregelen, må de likevel ha større variasjon over livet i summen av arbeidsinntekt og omsorgspoeng enn menn, sier Rødseth.

Besteårsregelen slår ulikt ut

Det er forholdet mellom inntekten de tyve beste årene og gjennomsnittsinntekten som er viktig. Bratte karrierer gir et høyt forholdstall, og betyr at en tjener relativt mye på besteårsregelen. I dag er det mennene som gjerne har de bratteste karrierene.

Perioder med deltid bidrar til et høyt forholdstall også for kvinner, men effekten av deltid blir begrenset ved at en i stedet kan få omsorgsopptjening. Ellers er jo en god del menn i yrker der inntektene typisk varierer sterkt fra år til år: Fiske, jordbruk, bygg og anlegg.

- Et litt paradoksalt utslag av besteårsregelen er at en del kvinner får null uttelling for omsorgspoengene sine, føyer han til.