Bortkastet å studere

Til tross for mangel på arbeidskraft: Innvandrerne får ikke de gode jobbene. >>> Lær deg triksene, få jobben

- Sju år etter at jeg kom til Norge, er det fortsatt slik at jeg, en adjunkt, jobber som kjøkkenhjelp, sier Carlos fra Colombia til DinSide. – Det til tross for at den femårige utdannelsen min er godkjent i NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga) og at den her tilsvarer en bachelorgrad.

13,2 prosent ledige afrikanere

Carlos kommer ikke inn på arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten blant innvandrere er større enn blant nordmenn. I alt 50.236 personer var registrert ledige ved utgangen av 2006, av dem var 11.218 personer innvandrere. Det vil si at 22 prosent av innvandrerne var uten jobb. Det er særlig de ikke-vestlige innvandrerne som ikke får seg jobb. Blant afrikanske innvandrere var ledigheten på hele 13,2 prosent, mens for Carlos’ gruppe var ledigheten på 6,1 prosent, også det høyt.

- Jeg trodde først det var et spørsmål om språk. Jeg satte i gang med å pugge de enkle verbsystemene her, mens jeg ventet på arbeidstillatelsen. Så dro jeg ut i vinternatta og leverte aviser for Aftenposten. Jeg tenkte det skulle være kortvarig. Men nå flere år etterpå snakker jeg norsk, jeg har svært godt IKT-kunnskaper og behersker kultur og samfunn. Men jeg har ikke fått svar på de 500 søknadene på jobber som parkonkel, lærer, kontorhjelp, hva som helst. Men jeg fikk altså jobb som kjøkkenhjelp på en café. Det til tross for at det mange steder er lærermangel, sier Carlos på en god norsk.

Lav uttelling for høy utdanning

Den malaysiske sosialantropologen Long Litt Woon sier at innvandrere for lavere uttelling for sin utdannelse enn nordmenn og at grunnen til at arbeidsmarkedet for innvandrerne er vanskelig, er sammensatte. Hun mener at botid og arbeidskraftmarkedet bestemmer avgjør hvorvidt innvandrerne kommer inn på arbeidsmarkedet. Majoran Vivekananthan, tidligere redaktør i avisa i Utrop mener at innvandrere diskrimineres systematisk.

- Det er ingen tvil om at det er rasisme i arbeidsmarkedet, mener Majoran Vivekananthan, tidligere redaktør av avisa Utrop. - Det krever at innvandrere gjør en dobbel så sterk innsats. De må ha eksepsjonelt gode karakterer, kontakter og være synlige.

Vivekananthan mener at arbeidsgiverne taper og på at det kan lønne seg å tenke nytt:

- Det gis tilskudd til arbeidsgivere som ansetter innvandrere, for eksempel.

Carlos tror Norge er et lukket land.

- Det er rart at man snakker om å importere arbeidskraft når selv drosjesjåførene har mastergrad. Her er det jo nok av folk, sier han.

Om det er bedre i andre land?

Åpent i Canada

Ja, Carlos har vært i Canada. Der er 18 prosent av 32,2 millioner innbyggerne født utenfor Canadas grenser (i Norge er det tilsvarende tallet 8). I Canada er ikke bare fargerikt fellesskap bare noe antirasister i palestinaskjerf roper om. Den internasjonale tilstedeværelsen er implementert i landets institusjoner. 39 av 308 parlamentsmedlemmer og 11 av 105 senatorer er født i utlandet. 23 av parlamentsmedlemmene er synlige minoriteter. Det er store tall. En komparativ OECD-studie av hvordan annengenerasjonsinnvandrere gjør det i skolen, viser at Canada og Australia er de landene hvor innvandrerbarn har minst problemer.

Høy utdannelse er ingen garanti for jobb hvis du kommer utenfra.

Foto: Arthur Kwiatkovski/iStock Vis mer


– I Canada og Australia har du samfunnsinstitusjoner som er bygd opp for raskt og lett å få hjulene til å gå rundt for innvandrere. Der er innvandring både sett på som positivt og nødvendig. Som innvandrer begynner man ikke med en svær møllestein rundt halsen, slik som i mange europeiske land, sier antropolog Thomas Hylland Eriksen til Klassekampen.

Og det bekreftes av andre undersøkelser som viser at 3 av 4 canadiere synes at beste ved Canada er mangfoldet. Hylland Eriksen trekker frem episoden fra Sandefjord der den indiske lederen for 17-maikomiteen vill gå i sari. Men i Sandefjord er bunad eneste riktig kleskodeks på syttende mai.

- I Australia er det helt motsatt. Går du med sari og vifter med det australske flagget, viser du at du er en skikkelig australsk patriot, sier Hylland Eriksen til Klassekampen.
Det er likevel slik at inntaksreglene gjør at innvandrermassen i Canada er ressurssterk.

Egen butikk

- Men jeg er også ressurssterk. Etter få år i Norge har jeg leilighet, bil og aksjer i norske selskaper, sier Carlos. – Men salatkutting er det man bruker lærerkompetansen min til.
Det krever mot å ta med seg en koffert å flytte over Atlanteren, eller et annet hav. Mange av innvandrerne har med seg kremmerånd i flyttekofferten og arbeidsmarkedssituasjonen i de nye landene sparker en ut i entreprenørskap. Innvandrere med vestlig bakgrunn utgjør 2 prosent av befolkningen og eier 3,3 prosent av foretakene i Norge. De med ikke-vestlige bakgrunn utgjør 6 prosent av befolkningen, og eier 4,7 prosent av foretakene. Til sammen 8 prosent av norske foretak er startet opp av innvandrere (Kilde: SSB). Ifølge Dagens Næringsliv omsatte såkalte innvandrergaseller - bedrifter som kan vise til vekst etter gitte kriterier - for 432,7 millioner kroner i 2004, en vekst på 25 prosent fra året før. Så nå går Carlos med en bedrift i magen.

- Så om dere ikke vil gi meg en jobb, så får jeg skape meg min egen jobb. På sikt vil jeg forhåpentligvis bidra til vekst og nye arbeidsplasser.

Dermed føyer Carlos seg inn i en internasjonal trend. En undersøkelse gjennomført av Duke University og University of California, Berkeley, kommer det frem at innvandrere står for flertallet av de nye teknologiselskapene i Silicon Valley mellom San Francisco og San José i California. Ifølge denne studien og Digi er det særlig folk fra India, Taiwan og Kina som er driftige etablerere i den dalen. Carlos tenker seg en kunnskapsbedrift, og der kan man se at innvandrere er et gode: de klarer å dra veksler på det ekskluderende arbeidsmarkedet.

- Men det er rart at arbeidsgiverne her ikke drar veksler på hva vi kan tilby av ressurser. De er nok ikke like ressurssterke som oss innvandrere, sier Carlos.