Alle kan leke doktor, men er det lov å kalle seg det? <i>Foto: Photo Euphoria / istockphoto.com</i> Foto: Photo Euphoria/istock
Alle kan leke doktor, men er det lov å kalle seg det? Foto: Photo Euphoria / istockphoto.com Foto: Photo Euphoria/istockVis mer

Beskyttede titler

Eiendomsmeglertittelen skal beskyttes. En kan ikke lenger kalle seg megler, uten å ha papirer på det. Vet du hvilke andre titler som er beskyttet? Eller omvendt: Er skomakeren alltid skomaker, arkitekten alltid arkitekt, og kiropraktoren virkelig en kiropraktor?

Beskyttet tittel

Ett av hovedpunktene i Regjeringens forslag til ny lov om eiendomsmegling var at tittelen eiendomsmegler nå skal beskyttes, samt at det ikke lenger skal være noe som heter "statsautorisert eiendomsmegler". Enten så er man megler, eller så er man ikke, akkurat som i alle andre bransjer. Eller kanskje ikke helt.

Nærmere ettersyn viser at ikke alle er det de utgir seg for å være... Ta eksempelet over: Hvem som helst kan per i dag være eiendomsmegler. Bare ikke statsautorisert. Disse begrepene er innarbeidet i det norske språk, per i dag, og sier noe om meglers utdanning og kompetanse. Men det er det ikke alle yrkestitler som gjør.


Gud og hvermannsen kan ta et brevkurs og kalle seg coach (noe som kanskje er en av grunnene til at mange er skeptiske?). Man trenger for den saks skyld ikke mer enn livserfaring for å kalle seg det. For å være sertifisert coach, må en gjennomføre ulike kurs, eller det stilles krav til medlemsskap eller erfaring. Nøyaktig hva sier en slik tittel imidlertid ingenting om. Vil en bli ICF-sertifisert coach, må en gå spesifikke kurs. Men hvilke? Hva er ICF? Men hvordan i huleste finner man ut om det stemmer?

Forvirring om tradisjonelle yrker

Interiørarkitekt, baker, ingeniør, osteopat, journalist, designer, arkitekt, grafisk designer, webutvikler, fotograf. Kan hvem som helst kalle seg det? Hva med yrkene kunstner, coach, og musiker?

Riktig svar er: Ja. På begge de ovennevnte spørsmålene.

Dersom noen presenterer seg som dette, sier dette noe om jobben de utfører, men ingenting om utdannelse og bakgrunn. Dette betyr ikke at alle designere er halvstuderte røvere, men at det, per i dag, ikke eksisterer noen lov som beskytter denne tittelen.

Lærer, advokat, siviløkonom, sivilarkitekt, sivilingeniør og veterinær er eksempler på beskyttete titler. Blir den nye loven om eiendomsmegling vedtatt i Stortinget blir også eiendomsmegler en beskyttet tittel.

En rekke av disse titlene er imidlertid på vei ut. Ifølge siviløkonomforeningens nettsted forsvinner "siviløkonom" som lovbeskyttet tittel i 2008.

Arkitekt og interiørarkitekt?? Sivilarkitekt og interiørarkitekt (MNIL)? Foto: istock Vis mer


Beskyttete titler som angir utdannelse (i dag) :

Titler som angir utdannelse er også beskyttet. Her angir tittelen fullført og bestått utdannelse. Høgskolekandidat, bachelor, master, master of business administration (MBA), philosophiae Doctor (ph.d.) er de vanligste titlene.

I tillegg kommer et par overlevende cand.-grader, for eksempel cand.med. Og eksisterende titler som for eksempel cand.mag. vi selvfølgelig fortsatt gjelde.

Sertifisering

Sertifisering kan foregå på ulike måter. Ifølge Pål Figenschou i Det Norske Veritas' (DNV) sertifiseringsavdeling, stilles det klare krav til sertifiseringsmyndigheter: - Det er ingen sertifisering så lenge det ikke er en kompetent, uavhengig, tredjepart som gjør samsvarsvurderingen, sier han til DinSide.

DNV håndhever sertifisering av enkelte yrkesgrupper, som takstmenn, sveisere, termografører og lekeplassinspektører. Dette betyr imidlertid ikke at yrkestittelen er lovmessig beskyttet.

- Hvem som helst kan kalle seg takstmann. Dessverre, sier Anita Gundersen, kontorsjef i Norges Takstforbund.


Hun kan fortelle at DNV sertifiserer takstmenn både for Norges Takstforbund og NITO; og, kanskje overraskende; at det ikke er en stor andel av takstforbundets medlemmer som er sertifiserte gjennom DNV-ordningen.

- Hvem som er sertifisert eller ikke vil gå frem under detaljene til den enkelte takstmann, sier Gundersen.

Det stilles imidlertid spesifikke krav for å være medlem i Norges Takseringsforbund. - Vi driver en egen utdanningsinstitusjon. Grunnutdanningen er på seks måneder, og så kan en ta linjevalg på ulike sertifikater.

Dette strider mot Figenschous definisjon av sertifisering, på punktet om at sertifikater/sertifisering skal gis av en uavhengig tredjepart. - All type sertifisering man påberoper seg å gjøre, eventuelt gjør selv, er etter vårt begrep ikke sertifisering.

En medlemsorganisasjon kan imidlertid selv bestemme hvilke kriterier som må oppfylles for å kvalifisere til medlemsskap, noe som i en rekke tilfeller fungerer som en slags sertifisering.

Medlem i...


Ta for eksempel interiørarkitekter. Dette er ingen beskyttet tittel, selv om det gjerne er en allmen oppfatning at interiørarkitekter har fullført studium ved Statens Kunst- og Håndverkskole, eller tilsvarende utdanningsinstitusjoner i utlandet.

Alle kan være interiørarkitekt. Men ikke alle kan være interiørarkitekt (MNIL) - medlem i Norges Interiørarkitektforbund. Det samme gjelder for en rekke yrker, der selve tittelen gjerne etterfølges av noen bokstaver.

Slik beskyttes en tittel

Ifølge Tor Martin Bærum, seniorrådgiver i Finansdepartementet, må en tittel vedtas beskyttet ved lov, for at det skal tilfredsstille kravene til en beskyttet tittel.

Verning av en yrkestittel, trinn for trinn:

  • Eventuelt: En person, eller en yrkesorganisasjon må ta kontakt med det departementet de naturlig hører innunder.
  • Departement bestemmer seg for å foreslå at en tittel skal beskyttes.
  • Departementet fremmer en proposisjon for regjeringen
  • Regjeringen fremmer dette for stortinget
  • .. og så ruller ballen videre, på velkjent måte, til
  • Stortinget vedtar dette i en lov
Når en tittel er beskyttet ved lov, blir det altså ulovlig å misbruke denne, i henhold til Straffeloven.

Ikke bare titler

Ifølge Bærum har Finansdepartementet har beskyttet en rekke titler, blant annet statsautorisert revisor/registrert revisor.

- Det er verdt å merke seg at ikke bare yrkestitler beskyttet, men også navn på foretak, sier Bærum. - For eksempel er både "børs" og "sparebank" beskyttete foretakstitler. For å kalle et selskap noe med dette i, må det oppfylle visse vilkår.

Kilder: Lovdata.no, Finansdepartementet, Den Norske Lægeforening, Det Norske Veritas