Vis mer

Bekymret over norsk trygdesystem

De gode trygdeordningene gir nordmenn manglende grunner til å jobbe, mener OECD.

«Jeg tror ikke nordmenn er sykere enn mennesker i andre OECD-land.Patrick Lenain, økonom i OECD»



Manglende insentiv til å jobbe var et av bekymringspunktene på OECDs liste da de la frem sin rapport om norsk økonomi i går. Økonomen Patrick Lenain pekte på at mens arbeidsledigheten i landet er svært lav, er antall nordmenn som mottar uføreytelser rekordhøy sammenlignet med de andre OECD-landene.

Dette er en av hovedutfordringene for norsk økonomi, fremholder Lenain. Han mener at Norge fører en relativt streng politikk når det kommer til arbeidsledighetstrygd, og at myndighetene bør føre en tilsvarende streng politikk når det gjelder sykepenger og trygd, for å oppmuntre folk til å komme seg tilbake på jobb så raskt som mulig.


- Jeg tror ikke nordmenn er sykere enn mennesker i andre OECD-land, sa Lenain på pressekonferansen i går.

Les også: Norge - de arbeidsløses paradis?

Regjeringen har forsøkt

Rolf Jens Brunstad er professor ved institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Han mener OECD-rapporten tar opp et problem som norske samfunnsøkonomer har påpekt i mange år.

- De sjenerøse trygdeordningene er et problem. Myndighetene har forsøkt å stramme til, men forslaget ble torpedert av både LO og NHO.

Brunstad viser til forslaget til den daværende arbeidsministeren Bjarne Håkon Hanssen, som ønsket å gjøre om sykelønnsordningen og avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Gerd-Liv Valla gikk den gang knallhardt ut og skjelte ut Hanssen offentlig.

- Det ville hjulpet effektiviteten i norsk økonomi hvis vi hadde fått på plass den ordningen, mener Brunstad.

Kjell Vaage, professor ved institutt for økonomi ved UiB og leder av gruppe for trygdeøkonomi Foto: Magnus Vabø/UiB Vis mer


Økonomiprofessor Kjell Vaage ved Universitetet i Bergen bekrefter det Brunstad sier.

- Denne diskusjonen holdt på å felle en regjering for ganske kort tid siden. Bjarne Håkon Hanssen forsøkte å gjennomføre noe vi økonomer har gjentatt til det kjedsommelige, nemlig at det bør være en form for egenbetaling knyttet til utbetalingene. Syketrygd bør sees på som en form for forsikring, men disse argumentene møter alltid massiv motstand fra både LO og NHO hver gang de blir reist.

Verken arbeidsgiver- eller arbeidstakerorganisasjonene liker at noe av regningen vil bli sendt tilbake til deres medlemmer. Forslaget med egenbetaling vil nemlig bli et økonomisk utlegg både for arbeidsgivere og arbeidstakere.

Les også: Vi blir syke av jobben

Flere unge blir uføre

Statistikken viser at flere og flere nordmenn mottar uføreytelser i stedet for å jobbe. Går vi noen tiår tilbake i tid, var det en sammenheng mellom konjunkturene og antall uføre, men dette har endret seg de siste årene.

«Sykefraværet går nå opp og opp samme hva slags tider vi er inne i.Professor Kjell Vaage »

- Tidligere var tendensen at vi var sykere i gode tider, mens vi frisknet til i dårligere tider. De siste årene er ikke dette mønsteret så tydelig lenger. Sykefraværet går nå opp og opp samme hva slags tider vi er inne i. Når det gjelder uføretrygd, så har vi passert ti prosent. En urovekkende stor andel av befolkningen er enten på syketrygd, uføretrygd eller i en av mellomfasene som mottakere av atførings- eller rehabiliteringspenger.

Vaage er ekstra bekymret for den økende andelen unge uføre. De unge er ikke så mange i antall, men de utgjør en stadig økende andel av befolkningen som ikke er i jobb. Hvorfor faller disse unge menneskene utenfor?

- En ting er at en sekstiåring blir ufør, en annen ting er hvis en som aldri fullfører videregående, og aldri kommer seg ut i arbeid, ender opp på uføretrygd. Dette er først og fremst bekymringsfullt for dem det gjelder, men også for statsfinansene i fremtiden.

Les også: Skal vurdere andre oppgaver før sykemelding

Kan skyldes holdningsendring

Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder sykefravær og andel av befolkning på uføretrygd samtidig som vi har en av verdens beste trygdeordninger.

- Ja, det er selvsagt nærliggende å tenke at disse urovekkende høye tallene kan skyldes gode ordninger.

Arbeidsledigheten er nesten nær null, og disse tingene må sees i sammenheng. Den delen av den norske arbeidsstokken som er i arbeid, er veldig produktive, og den høye andelen uføre kan i noen grad være prisen vi betaler for å ha et så produktivt og omstillingsdyktig arbeidsliv, mener Vaage.

- Men vi diskuterer også om det foregår en holdningsendring i Norge. Når en veldferdsstat er så sjenerøs, og så sjenerøs over så lang tid, kan dette få en egen dynamikk. Jo flere som ikke er i jobb, jo lettere er det for resten av arbeidsstokken å akseptere flere trygdede.

Vis mer



Kilde: NAV

Hva mener du? Er nordmenn for late? Diskuter nederst i artikkelen.