Avslør mobberen - slipp bot

Ser du en kollega bli mobbet på jobben, har du faktisk plikt til å varsle, og kan i verste fall få bot hvis du ikke gjør det. I kjølvannet av Valla-saken, er dette noe mange nå får vite om for første gang.

Trøst?

Midt i begredelighetene i Valla-saken, er det - ironisk nok - kanskje et lyspunkt for LO at elendigheta faktisk har satt flomlys på alle arbeidstakeres plikt til å varsle om mobbing på arbeidsplassen - mer effektivt enn noen som helst informasjonskampanje kunne ha gjort.

For eksempel var det hovedoppslag i samtlige nyhetskanaler denne uken at det slett ikke bare er Valla som kan klandres for Ingunn Yssens arbeidssituasjon, men også flere av hennes kolleger i LO: Yssens kolleger har nemlig brutt sin plikt til å varsle om trakassering av en kollega.

Du skal varsle


De tre juristene i Fougner-utvalget skriver svart på hvitt at dette er deres vurdering, i lys av bestemmelsen i den drøye ett år gamle Arbeidsmiljøloven om at alle ansatte på enhver arbeidsplass plikter å foreta seg noe hvis de ser en kollega bli trakassert.

Og ikke bare har arbeidstakere plikt etter loven til å varsle om trakassering - arbeidstakere kan faktisk risikere å bli straffet hvis de ikke varsler om at en kollega blir trakassert.

Du kan få bot


- I prinsippet kan hver enkelt bli straffet med bot dersom hun eller han ikke varsler, sier jusprofessor og spesialist i arbeidsrett Henning Jakhelln ved Universitetet i Oslo.

Han har imidlertid få eksempler å vise til, som kan konkretisere hva vi har plikt til å varsle om.

- Hittil har det ikke forekommet en eneste dom hvor en arbeidstaker er blitt sanksjonert fordi vedkommende ikke har sagt ifra om trakassering. Rettssaker hvor arbeidstakere har følt seg trakassert på jobben, har det imidlertid vært en del av gjennom årene, men de fleste av disse har ikke fått gjennomslag ved domstolene.

Vanskelig å bevise

I verste fall kan du få bot hvis du ser en kollega bli mobbet, uten å si ifra, sier jusprofessor Henning Jakhelln Vis mer


Det er nemlig svært vanskelig å bevise at det er trakassering som er riktig navn på hva som har skjedd i slike saker.

- Selv i et tilfelle hvor en ansatt brister i gråt i et møte, vil det være vanskelig for kollegene å vite om gråten bare skyldes trakassering og psykososiale forhold på jobben, eller om vedkommende for eksempel har det vanskelig i ekteskapet for tiden, illustrerer Jakhelln.

Videre peker han på tolkningsproblemene som oppstår fordi hva som er vanlig og akseptert omgangsform varierer sterkt fra sted til sted, og det ofte er utydelig og lite håndgripelig hva som faktisk blir kommunisert mellom kolleger.

- Ta for eksempel et utsagn som: "Du verden, så god jobb du gjorde i dag!".
I noen miljøer vil dette oppfattes som det ypperste man kan få av ros, mens andre miljøer vil kunne legge vekt på i dag, underforstått i motsetning til alle andre dager, slik at setningen får en helt motsatt og krenkende betydning.

DS: Men hvordan skal da en stakkars ansatt vite når man har plikt til å varsle? I prinsippet risikerer vi jo bot dersom vi ikke gjør det?


- Nei, dette er et vanskelig område, bekrefter Jakhelln, og gir følgende råd:

  • Hvis du forstår at noe er galt fatt med det psykososiale miljøet på jobben, og en ansatt faktisk blir trakassert, bør du ta saken opp med verneombudet eller din overordnede. Da er plikten til å varsle oppfylt.
  • Hvis dette ikke virker, kan du gå videre og ta kontakt med Arbeidstilsynet, og varsle dem om at du mener det er noe galt med arbeidsmiljøet der du er.
  • Dersom du ønsker det, kan du be tilsynet om å bli holdt anonym - det har du nemlig rett til etter loven.
- Du bør være oppmerksom på at det ofte vil være lett for arbeidsgiver å forstå hvem som har varslet, selv om du får anonymitet, sier Jakhelln.

Professoren setter så fingeren på noe mange vil kunne oppleve som et slags Catch22 i arbeidslivet: Hvis ledelsen ikke er opptatt av å unngå mobbing på jobben, vil det heller ikke ha noen effekt hvis en ansatt varsler internt.

Ledelsen må være interessert


- De interne varslingssystemene og verktøyene for problemløsning som det er lagt opp til i Arbeidsmiljøloven vil bare kunne fungere dersom rammeverket er til stede - det vil si blant annet at ledelsen er interessert i å gripe fatt i psykososiale problemer på arbeidsplassen. Er ikke disse vertøyene og betingelsene til stede, vil heller ikke loven forhindre trakassering, sier han.

DS: Har da loven noen hensikt?
- Siktemålet med dagens arbeidsmiljølov har vært å slå et ekstra slag for det psykososiale arbeidsmiljø. Hvis ledelsen i virksomhetene ved hjelp av den klarer å formidle til hele organisasjonen at ugreie forhold på arbeisplassene tas opp, vil det være godt for samfunnet. Dessuten er dette lønnsomt for bedriften selv. Lenger enn dette vil selve loven neppe kunne bidra. Det er grenser for hva lovverket kan løse, sier professoren.

Og mobbing er...

...når handlingene systematisk og vedvarende rettes mot én og samme person som føler seg forsvarsløs er det mobbing., skriver nettstedet www.jobbingutenmobbing.no

Illustrasjonsfoto: Per Ervland Foto: Illustrasjonsfoto: Per Ervland Vis mer


Ifølge myndighetenes offisielle nettsted for kampanjen mot mobbing, kan kjennetegn på mobbing være handlinger:

  • som gjør det vanskelig for personen å opprettholde sitt gode navn og rykte på arbeidsplassen
  • som gjør det vanskelig for personen å opprettholde gode sosiale kontakter med andre
  • som gjør det vanskelig for personen å kommunisere trygt, godt og effektivt med andre

  • som gjør personens arbeidssituasjon eller livssituasjon vanskelig
  • som kan true personens psykiske helse og selvbilde

Fortsatt Kafka?

Alle som fremdeles lurer på hva de kan komme til å anklages for å ha unnlatt å varsle om, kan finne trøst i at flere miljøer for tiden gjør iherdige forsøk på å definere hva som er mobbing og trakassering - de fleste under paraplyen til Jobbing uten mobbing.

Blant disse er forskerne Ståle Einarsen, leder av Bergen Bullying Research Group ved Universitetet i Bergen, og den danske forskeren Eva Gemzøe Mikkelsen. Disse beskriver mobbing som en gradvis eskalerende prosess, som typisk forløper over fire faser, som har klare kjennetegn. Mer om kjennetegn ved mobbing kan du lese hvis du trykker her.

Informasjonsrådgiver Toril Berge i Arbeidstilsynet har gode nyheter for alle som trenger mer konkret informasjon om hva de plikter å reagere på:

- Vi jobber for tiden sammen med Arbeids- og inkluderingsdepartementet med en veileder som skal hjelpe folk med å forstå og forholde seg til bestemmelsene om varsling. I veilederen vil vi ta for oss alt som ikke er som det skal være på en arbeidsplass - fra mobbing til korrupsjon, sier hun til DinSide.

Ifølge Berge skal veilederen komme ut i slutten av april, og distribueres bredt over hele landet.

Noe som murrer?

Inntil da, kan du få mer informasjon hos www.jobbingutenmobbing.no. Du kan også kontakte Arbeidslivstelefonen 815 44 544. Det koster kun lokal takst å ringe.



Les også: Arbeidsmiljøloven