Alle bør ha aksjepensjon

Glem pensjonsordninger som er vanskelige å forstå, og "sikre" spareformer med lav avkastning. Ifølge dagens ekspert, bør alle som er unge eller midt i livet ta sats, og spare i aksjer.

Under finansnæringens "Pensjonsseminar" i Oslo konserthus 25. april i år, ble det avdekket at livselskapenes pensjonskunder (fripoliser og individuelle ordninger) har lidd store tap de siste tyve årene.

Illustrasjon: Per Ervland Foto: Per Ervland Vis mer


Betegnelsen "livselskaper" brukes om selskapene som tilbyr livs- og pensjonsforsikring. I Norge domineres markedet av selskapene Vital, Storebrand, Nordea og Sparebank 1-gruppen.

Beregningene ble presentert av investeringsdirektør Øystein Medlien i Finans- og forsikringsrådgivningsselskapet AON Grieg investor:

  • Gjennomsnittlig årlig brutto avkastning hos livselskapene har vært på 9,4 prosent i perioden 1984 - 2004
  • Av disse har anslagsvis 0,5 prosent per år gått med til betjening av egenkapital og andre kostnader
  • 4 prosent har vært trukket fra, på grunn av myndighetenes krav om årlig rentegaranti. Trykk her, og les mer om grunnlagsrenten.
  • I gjennomsnitt, har dermed pensjonsutbetalinger kunnet bli oppjustert med maksimalt 4,9 prosent per år.
  • Den gjennomsnittlige lønnsveksten har vært 5,3 prosent per år i samme periode
  • Kjøpekraften av pensjonsutbetalingene for slike kontrakter har dermed gjennomsnittlig tapt seg med 0,4 prosent hvert år i en tyve-års periode.
Selv om dette er gjennomsnittsbetraktninger, kaster det et lys over livselskapenes forvaltning av folks fripoliser. Dersom man for eksempel reduserer et beløp med 0,4 prosent hvert år i tyve år, er det samlede verditapet over 8 prosent.

God forvaltning hjelper

Teoretisk er det mulig å unngå at pensjonssparepengene taper seg i verdi, ved at livselskapet forvalter dem best mulig. Trykk her, og les mer. Trolig har dette særlig vært gyldig etter 1998, da selskapene fikk tillatelse til å investere inntil 35 prosent av forvaltningskapitalen i aksjemarkedet.

- Hadde selskapene hatt 35 prosent aksjer i hele perioden, ville det ha vært mulig å unngå kjøpekraftstap, sier Medlien til DinSide, og fortsetter: - Det er ikke nødvendigvis dårlig håndverk som har gitt kjøpekraftstapet, men vel så mye et komplisert regelverk som har gjort det tilnærmet umulig å forvalte pensjonskapitalen faglig sett riktig.

Farlig ubegripelig?

Han har likevel noen motforestillinger mot ytelsesbaserte ordninger, uansett hvor godt pengene forvaltes:

- Reglene for de tradisjonelle, ytelsesbaserte pensjonsordningene er så kompliserte, at til og med selskapene som tilbyr dem sliter med å forstå dem - hvordan skal da kunden ha noen mulighet til å forstå sine egne sparebetingelser, påpeker Medlien overfor DinSide, og viser til kravene om grunnlagsrente, maksimumsgrenser for aksjeeksponering, og et vell av andre bestemmelser som gjelder for næringen.


- Innskuddspensjon er meget konkurransedyktig med ytelsespensjon, forutsatt at man kommer med i ordningen i relativt ung alder, og at man ikke investerer for lite i aksjer, er Medliens hovedbudskap. Trykk her, og les om forskjellen på ytelses- og innskuddsbasert pensjon.

Lønnsom sparebøsse

Ifølge Medliens beregninger, vil kapitalbasen til en eksempelperson som har spart siden 1971 være omtrent dobbelt så stor ved en innskuddsordning med 30 prosent aksjeandel, som i en ytelsesordning med like stor sparing. Og forskjellene blir større, jo større andel aksjer man legger inn i beregningene. Ved en aksjeandel i innskuddspensjonsordningen på 90 prosent, ville forholdet ha vært 1:3. Dette gjelder etter drøyt 30 års sparing.

- Veldig mye av innbetalingene i ytelsesordningene kommer de siste 5-10 årene før pensjonsalderen, slik at disse forskjellen vil utlignes frem mot pensjonsalder. Oppsparingen underveis skjer raskere og på et tidligere tidspunkt i innskudd enn i ytelsesordningene, tilføyer Medlien.

Han sier at pensjonssparere i dagens marked stort sett kan velge mellom tre hovedkategorier innskuddsbaserte pensjonsordninger:

  • 75 - 80 prosent aksjeandel, resten i pengemarkedet og obligasjoner
  • 50 prosent aksjeandel, og
  • 25 til 30 prosent aksjeandel
- En person i 45-årsalderen har 22 år til pensjonsalderen. Med en så lang sparehorisont, bør vedkommende absolutt velge den med høyest andel aksjer. Jeg er selv 45 år, og og har selv valgt 100% i aksjer, sier Medlien.

Dermed har også høytlønnede fått noe å tygge på i valget av pensjonsordning. Vi har tidligere skrevet at både pensjonskommisjonen og andre eksperter vi har snakket med, mener at høytlønnede kommer best ut med ytelsesbaserte ordninger.

Trykk her, og les hvorfor noen eksperter mener høytlønnede bør velge ytelsespensjon