<b>60.000 ekstra i året: </b>Avtalefestet pensjon (AFP) skulle gi 'sliterne' mulighet til å gå av før de ble 67. Men de som ikke går av får akkurat like mye ut av nye AFP. Foto: PHOTOPQR/LE TELEGRAMME
60.000 ekstra i året: Avtalefestet pensjon (AFP) skulle gi 'sliterne' mulighet til å gå av før de ble 67. Men de som ikke går av får akkurat like mye ut av nye AFP. Foto: PHOTOPQR/LE TELEGRAMMEVis mer

AFP-adelen vinner alle veier

AFP-adelen får høyere pensjon også om de ikke førtidspensjonerer seg.

Cirka 1,3 millioner arbeidstakere omfattes av dagens ordning med avtalefestet førtidspensjon (AFP), temmelig nøyaktig halvparten av de sysselsatte i landet.

AFP-ordningen som gjelder idag er nesten helt løskoblet fra alderstrygden. Den som mottar AFP får en egen pensjon fra AFP-ordningen frem til han fyller 67 år. Deretter går han tilbake til normal alderstrygd fra Folketrygden. Både pensjonen før og etter 67 år beregnes som om den førtidspensjonerte var i arbeid frem til ordinær pensjonsalder.

AFP innebærer for mange ekstra penger som forsvinner om man ikke tar ut AFP. Det er derfor et sterkt incentiv til å benytte seg av ordningen, også for dem som egentlig ikke trenger det.

DinSides folketrygdkalkulator oppdatert med AFP

Ny 'aldersnøytral' AFP

For å hindre denne effekten er den nye AFP-ordningen aldersnøytral. Det betyr at man vil motta AFP også om man ikke går av før fylte 67 år. I såfall vil man få AFP som et tillegg til den ordinære trygden. Siden det er færre forentede gjenværende leveår når man er 67 enn når man er 62 år, vil man få utbetalt et høyere beløp hvert år etter 67.

Man får altså merkelig nok høyere førtidspensjon om man ikke tar ut førtidspensjon enn om man gjør det!

Som Folketrygdkalkulatoren viser, kan AFP for folk som ikke pensjonerer seg før 67 år, fort utgjøre over 60.000 kroner i året i økt alderspensjon.

Kompliserte regler

AFP og ny alderstrygd fra Folketrygden er ellers i stor grad bygget opp på samme måte. All inntekt inntil 7,1 G utgjør beregningsgrunnlaget for begge dele (G er Folketrygdens grunnbeløp, for tiden 72.881 kroner). Man bygger hvert år opp en alderstrygdbeholdning på 18,1% av beregningsgrunnlaget. Når utbetalingen starter, fordeles denne beholdningen over gjenværende, forventede leveår.

Hva gjelder AFP, inngår ca. 4,2% av det samme beregningsgrunnlaget (inntil 7,1 G) i en afp-beholdning.

Man kan ikke fylle på AFP-beholdningen etter at man har fylt 62 år, mens alderstrygd-beholdningen kan fylles på helt til man er 75 år.

Ny alderstrygd fra Folketrygden vil bli faset gradvis inn. Det første alderskullet som fullt ut vil motta alderstrygd etter det nye systemet er de som er født i 1963 og senere. Men AFP er det ikke meningen å fase inn gradvis. Alle som mottar AFP vil motta den etter det nye systemet fra og med 2011.

Dermed oppstår det behov for overgangsordninger, og dette skjer ved å gi årskullene 1944 - 1962 et kontantbeløp på toppen av avtalefestet pensjon.

AFP etter 67 år

AFP-beholdningen fordeles altså på gjenværende forventede leveår. Tar man ikke ut AFP fra 62 år, får man stadig likevel utbetalt AFP når man pensjonerer seg, etter de samme reglene. På samme måte som ordinær alderstrygd, blir AFP-beløpet større jo lenger man venter med å ta det ut.

AFP-beholdningen vil bli utsatt for en "skjevdeling" for dem som tar ut AFP før fylte 67 år. Disse vil få utbetalt 19.200 kroner mer pr. år før fylte 67 år enn etter. Dette gjøres slik at man alltid likevel får utbetalt hele afp-beholdningen, uansett når man går av.

Den siste utgaven av pensjonsreformen finner ble vedtatt i Stortinget i juni.

Ny AFP beskrives i Ot.prp. nr. 111 (2008–2009)