30 prosent høyere lønn

Nordmenn er for grådige, frykter Norges Bank. De høye lønningene øker faren for rentehopp. På det meste har lønnsnivået steget med heftige 30 prosent siden 1998.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Ansatte i skoleverket, bankene, staten, kommunene og varehandelen samt industrifunksjonærer har i snitt hatt en lønnsvekst på vel 22 prosent.

Dette ifølge tall fra Teknisk beregningsutvalg samt ferske prognoser fra DnB Markets.

30 prosent til lærerne

Lærerne, fra før en lavlønt gruppe, har fått størst lønnsøkning de siste årene - faktisk hele 30 prosent. Det er nesten 10 prosent mer enn de bankansatte, som er nummer 2 på lista.

- Ja, jeg merker at økonomien er blitt romsligere. Har fått mer å rutte med, sier Per Endresen, lærer ved spesialskolen Haukåsen skole i Oslo.

Endresen, som også har journalistutdanning, har jobbet som lærer fra 1998 til 2002. Som adjunkt med opprykk, som er nivået under lektor, har han i perioden fått 35.000 kroner mer i årslønn - tross den lite lommebok-vennlige offentlige lønnsstigen. Likevel er det ikke lønna som holder ham i læreryrket.

Reell økning

- Selv om lønna har økt, må man være klar over at utgangspunktet var dårlig. Jeg hadde tjent mer penger i mediebransjen, men jeg trives godt i læreryrket, sier Per Endresen.

Lønnsveksten må ses i forhold til prisstigningen i samme periode. Først da ser vi reallønnsveksten.

Ifølge Statistisk sentralbyrå har prisstigningen fra april 1998 til april 2002 vært 9,8 prosent. Det gir lærerne en reallønnsvekst på hele 20 prosent. For andre yrkesgrupper har reallønnsveksten vært på vel 10 prosent.

Ekspertene spådde renteøkning da regjeringen la fram et ekspansivt revidert statsbudsjett nylig. Lønnsfesten gjør faren for rentehopp enda større.

Vis meg lønnsveksten for ulike yrkesgrupper

Derfor


Norges Bank hevet ikke renta denne gangen, men ekspertene frykter at det vil skje en eller to ganger (!) i løpet av året. Grunnen er at lønnsveksten blir høyere enn ventet.

Norges Bank sa i sin siste inflasjonsrapport at en høyere lønnsvekst enn fem prosent vil gi økt rente. DnB Markets anslår nå lønnsveksten i snitt til 5,5 prosent, altså en halv prosent høyere.

- På grunn av oljepengene kan vi tillate oss enda et ekspansivt lønnsoppgjør, men over tid er dette klart høyere enn det som er bærekraftig for økonomien. Bedrifter i konkurranseutsatte sektorer vil få det tøffere, sier Kyrre Aamdahl, makroøkonomi i DnB Markets.

Den stadig sterkere kronekursen demper effekten av lønnsveksten på kort sikt. Mange mener det er årsaken til at Norges Bank ikke hevet renta denne gangen.

Også neste år

Ennå er ikke lønnsforhandlingene sluttført i en del bransjer. Generelt ser det ut til at bare industrien og varehandelen holder seg under en lønnsvekst på fem prosent i år.

Topplederlønningene vil antagelig øke enda mer - fra 40 prosent i mellomstore bedrifter til 111 prosent i store bedrifter i tidsrommet 1995 - 2001.

- Lønnsoverhenget for neste år er så stort at lønnsveksten vil bli høy også da. Renta vil stige med minimum 0,5 prosent i år, sier Aamdahl.

Jeg vil se lønnsveksten for ulike yrkesgrupper