Vis mer

Vi tester elektrisk sykkel

Vi har hørt om og lest om det, men aldri prøvd før nå.

Sykkelen har forandret seg fra å være et selvskrevet og rimelig framkomstmiddel for ungdom og alminnelige mennesker, til å bli et høyteknologisk treningsapparat. Du får fnugglette avanserte sykler i eksotiske materialer, med finurlige løsninger til skyhøye priser som kan gjøre selv en hifi-entusiast beklemt. Og det tilhørende antrekket skal vi ikke en gang nevne.

Men hva med oss som gjerne vil sykle både til og fra jobb og på tur, uten å være treningsfantast, men bare liker opplevelsen? Som kanskje ikke er like spreke som vi en gang var, men liker å bevege oss? Har ikke teknologien noe å tilby oss?

Visst har den det! Nå finnes det elektriske sykler som gir deg en helt annen sykkelopplevelse.

Dagens elsykler

Vis mer


Vi har lånt en EcoRide AvenueCity en ukes tid, og her snakker vi virkelig om en ny verden sammenlignet med vår gamle amerikanske hybrid som motvillig bringer oss rundt med iherdige pedaltråkk.

Å sykle på en moderne el-sykkel er som å sykle i Nederland eller Danmark, i evig medvind; eller som i barndommen da pappa la hånden bak på setet og hjalp til med en ekstra dytt oppover bakkene.

Vi snakker altså om en elektrisk motor som hjelper til. Den driver med andre ord ikke sykkelen framover uten at du tråkker. Hele poenget er altså at du ikke behøver å tråkke på langt nær så hardt som på en vanlig sykkel.

For at sykkelen skal være fri for avgifter og registreringsplikt som en moped, er det felles europeiske regler EN 15194 (i Norge: NS-EN ISO 15194:2009) som i tillegg til å kreve tråkking også begrenser motorens ytelse til 250 watt, slik at den ikke driver sykkelen fortere enn 25 km/t. Vil du kjøre fortere må du tråkke selv.

Det er også begrensning i hvor fort sykkelen kan drives fram av motoren uten at du tråkker, og dette er bare 6 km/t.

Slik virker det

EcoRide AvenueCity som vi lånte er en typisk bysykkel av den gode gamle typen, med skjermer, bagasjebrett og kjedekasse. Den har også et behagelig, polstret sette med plass til å sitte på. Du trenger altså ikke noen spesialbekledning verken på føttene eller mellom beina for å kunne sykle et stykke.

Foto: Brynjulf Blix Vis mer


Sykkelen har 7 gir, felgbremser og var solid og fast i fisken. Vekten var på 22 kg, det skyldes først og fremst motor og batteri, men også noen forsterkende detaljer i selve konstruksjonen. I bruk oppleves den slett ikke som tung, men skal du bære den opp noen trapper merker du det.

Motoren sitter inne i navet på bakhjulet, og hele navet med de 7 tannhjulene til giringen er en komplett konstruksjon. Kablene kommer ut av akslingen på venstre side.

Foto: Brynjulf Blix Vis mer


Batteriet er laget som en avlang firkantet aluminiumsprofil som glir ned i en skinne rett bak setet. Det står nærmest på høykant, parallelt med stangen under setet og tar dermed ikke plass fra bagasjebrettet. Løsningen gir også et lavt tyngdepunkt.

Batteriet kan enkelt løftes ut for lading.

Foto: Brynjulf Blix Vis mer


Framme på venstre side av styret, ved siden av ringeklokken, sitter et lite panel med av/på-bryter og velger for motorkraft, og et display som viser status på batteriet. På undersiden er det også en knapp for kjørelys foran og bak.

Foto: Brynjulf Blix Vis mer


På høyre side sitter girvekslerne pluss et "gasshåndtak" med en bryter som må holdes inne for å aktivisere håndtaket. Bruker du dette er toppfarten begrenset til 6 km/t, som er gangfart. Men dette håndtaket er mest for moro skyld, eller til å komme i gang fra stopp når du føler deg ekstra lat.

Foto: Brynjulf Blix Vis mer


Den virkelige moroa begynner først når du setter deg på sykkelen, velger det mest aktive motordraget og begynner å tråkke på et passende gir:

Så snart du har begynt å komme i bevegelse kommer motorkraften smygende, og du kjenner at det nesten går av seg selv.

Motoren legger av ved 25 km/t, dette er i henhold til europeisk regelverk.

Vår første tur


Vår første tur gikk fra Stenersgata bak Oslo City og hjem til Høybråten. Bort Stenersgata og Grønlandsleiret er det helt flatt og vi seilte avgårde, helt uanstrengt med nesten symbolsk tråkking i 7. gir.

Opp Tøyengata, som er lang og slakk, gikk det fremdeles greit i 7. gir, men opp forbi Tøyensenteret til krysset i Finnmarksgata er det brattere, da giret vi ned til 6.

Opp Økernveien og Ensjøveien fram til gang/sykkelveien over Lille Tøyen var vi nede i 4 gir, men det var fremdeles lett å tråkke.

Over Lille Tøyen fram til Grenseveien og videre over Hovin til Persveien ved Økern var det tilbake i 7. gir med noen få nedgiringer til 3. ved forskjellige kryssing av veier, venting i rundkjøring osv. Det går utmerket å starte opp i 3. gir, motoren kommer nesten med det samme, og før du har tråkket en hel pedalrunde.

Bortover og nedover Persveien fram til Strømsveien er det ren trilleetappe, og bortsett fra en liten kneik etter Alnasenteret er det flatt hele Groruddalen forbi Ikea nesten fram til Grorud Jernbanestasjon. Derfra og hjem til Høybråten er det en slakk og en bratt bakke, og vi måtte aldri ned til lavere gir enn 3.

Med andre ord: En 11 kilometer behagelig tråkketur ble unnagjort på ca 35 minutter.

Vi har syklet både til og fra jobb flere ganger i testperioden (når det ikke regnet). I den andre retningen, ned mot byen, bruker vi noen minutter mindre, men forskjellen er ikke større enn ca 5 minutter.

Hvor går grensen?

Vi har også testet hvor bratt oppover det var mulig å sykle, og fant fram til et par kneiker oppe ved Høybråten skole. Den ene er så bratt at du får unnarennsfølelse, du ser altså ikke hele veistrekningen når du står på toppen.

Vis mer


Vi måtte ned i 1. gir, men det var fremdeles mulig å sitte og tråkke relativt greit oppover bakken i god fart. Det hadde vi aldri klart uten motor, selv ikke i vår sprekeste ungdom med 21 gir.

Foto: Brynjulf Blix Vis mer


Treningseffekt?

I kupert terreng slik vi har i Norge er en el-sykkel både morsom og nyttig. Det er betraktelig lettere enn bare å tråkke, men du kan selv velge når du vil trå på eller når du vil ta det med ro - det er ikke bare veien og terrenget som bestemmer.

Men hva med treningseffekt, om ikke annet for å få bedre samvittighet (for de som sliter med slikt)? Vi lot vår journalistkollega og treningsinstruktør Karoline Steenbuch Lied teste sykkelen og hun uttalte:

Setter du sykkelen på maksimal kraft, fyker du opp bakkene, og du får neppe den beste treningseffekten. Har du den imidlertid på lavest kraft, vil du kjenne at pulsen øker noe i bakkene. Men uansett er en elektrisk sykkel uten tvil et glimrende alternativ til bil eller buss, fordi man kommer seg ut og i bevegelse. Og ikke minst er det moro. For dem som sliter med å komme i gang kan dette virkelig gi en “flying start”.

Konklusjon

Vi kan trygt anbefale KitchenAid til deg som ikke er avhengig av å lage doble eller triple porsjoner. Vis mer


Vi ble rett og slett begeistret! Dette var en helt ny måte å sykle på, som gjør det attraktivt å bruke sykkel i hverdagen, til jobb, ærender, turer og (kanskje også) trening.

Sykkelen virker godt skrudd og gir en solid følelse, motorresponsen kom helt naturlig, og kraften er fint tilstrekkelig til de fleste kneiker. Bremsene er upåklagelige, og motoren kuttes automatisk ved bremsing.

Rekkevidden er avhengig av så mangt, men må sies å være god, selv om det på langturer over flere mil kan være gunstig med et ekstra batteri.

Er du glad i å sykle i byen og på opparbeidede skogsveier, men på en "sivil" måte, og vil slippe å alltid måtte slite i oppoverbakkene - da er EcoRide Avenue City et svært hyggelig bekjentskap.

Prisen er altså 8990 for Avenue City, som er herremodellen, samme pris har også Avenue Comfort som er damemodellen, med kurv på styret.

Er du ute etter litt andre bruksområder eller design finnes det også flere andre modeller i serien. Mer info finner du hos EcoRide.