Foto: Hurst Photo/Shutterstock/NTB scanpix.
Foto: Hurst Photo/Shutterstock/NTB scanpix.Vis mer

Julegavehandel på nett

Over 700 henvendelser etter fjorårets julenetthandel

Forbrukerrådet fikk flere klager på netthandel etter jul i fjor, deriblant svindelsaker. Her er rådene for å unngå nettfellene når du klikker hjem årets julegaver.

Stadig flere nordmenn handler julegaver på nett. I desember i fjor handlet vi på nett for 4,1 milliarder kroner, ifølge tall fra Virke.

En undersøkelse Respons Analyse har gjennomført for DNB viser at hele 75 prosent vurderer å kjøpe alle eller noen av årets julegaver via nettbutikker.

Det er særlig de unge og barnefamilier som planlegger å benytte seg av utvalget på Internett.

- Jeg tror flere velger å handle på nett for å unngå lange køer og stress. Tenk så deilig å kunne bli ferdig med hele gavelisten mens du sitter i sofaen, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

Pass på svindelsider

Det dukker stadig opp nettsider som forsøker å lure oss, for eksempel ved at du ikke får varen eller at den ser helt annerledes ut enn den du bestilte.

- Hvis du vurderer å handle fra en side du ikke har handlet på før, bør du sjekke om den er trygg. Ved å finne anmeldelser fra andre, kan du både finne ut om siden er falsk og om kundene er fornøyde, sier Sandmæl.

Fra desember i fjor til januar mottok Forbrukerrådet 700 henvendelser om nettsalg og 84 klagesaker. Blant disse sakene vil det også ligge potensielle svindelsaker.

- Vi kommer ikke unna den kjent frasen om at «hvis tilbudet er for godt til å være sant, så er det gjerne det», sier Pia Cecilie Høst, leder for forbrukerdialog i Forbrukerrådet.

Bruk kredittkort

Forbrukerrådet anbefaler deg å bruke kredittkort når du handler på nett, som betyr at du kan kreve refusjon fra banken eller kredittyter. Har du benyttet er annet kort, kan du sjekke om du har lignende mulighet gjennom kortet du betalte med.

- Visa lover for eksempel penger tilbake fra banken dersom nettbutikken ikke leverer varen, men banken må også ha dette i avtalen med deg for at det skal bli bindende, sier Høst.

Forbrukerøkonom Sandmæl råder deg til å ikke vente med å ordne opp i en svindelsituasjon. Du har nemlig 60 dager fra dagen du betalte for varen, eller fra dagen du forventet å få den, til banken må ha mottatt søknaden din om tilbakebetaling.

Det er mulighet for å få pengene tilbake etter denne fristen, men da må banken kunne få dekket kravet i henhold til Visa Europas regelverk.

- Jeg råder alle til å ta vare på all dokumentasjon fra kjøpet og prøv å få ryddet opp i situasjonen så raskt som mulig, sier Sandmæl.

Ikke gå i fraktfellen

På nettet kan du gjøre mange gode kupp, hvis du setter av litt tid til å sammenligne priser, ifølge Sandmæl. Men det er viktig å være obs på kostnader knyttet til frakt og fortolling.

I utenlandske nettbutikker kan varer ofte se billigere ut sammenlignet med norske priser, fordi det ikke er lagt til moms. I tillegg kan det komme toll, særavgift og fortollingsgebyr.

- En genser til 1.250 kroner kan fort ende med å bli over 700 kroner dyrere når alle tilleggsavgiftene er lagt til. Husk derfor alltid å regne ut sluttsummen, slik at du unngår en ubehagelig overraskelse, sier Sandmæl.

Forbrukerrådet framholder at du får hele beløpet tilbake, men har du mottatt det du har kjøpt, må du være forberedt på å betale returkostnadene.

Les kjøpsvilkårene

Når du kjøper noe på nett, følger det også med en angrerett, som ofte gjelder i 14 dager fra du mottar varen.

Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB. Foto: DNB. Vis mer

- Når du skal kjøpe noe som gave, kan det være lurt å la det følge med bytterett. Dette kan avtales på samme måte som i butikken, altså at varen returneres i uåpnet stand, sier Sandmæl.

For å unngå uventede bivirkninger av netthandelen, bør du lese nøye gjennom kjøpsvilkårene, spesielt de som handler om levering, avbestilling og retur.

Det er greit å vite at alle butikker som henvender seg til nordmenn ved å bruke norsk tekst eller reklame, må tilby 14 dagers angrerett, også kjent som åpent kjøp.

- Dette gir deg muligheten til å returnere varer som ikke falt i smak, og få pengene tilbake, sier Sandmæl.

- Kjøpesentrene må tilpasse seg

Ifølge Virke er det elektronikk, klær, sport- og fritidsartikler vi handler mest på nett. De tror at i takt med økt netthandel, vil flere også kjøpe julegavene på nett.

Bror Stende, direktør for faghandel, mote og fritid i Virke. Foto: Virke. Vis mer

- For å tiltrekke seg kunder, bør kjøpesentrene legge til rette for at kundene skal få en så sømløs handleopplevelse som mulig, sier Bror Stende, direktør for faghandel, mote og fritid i Virke.

Ved å sørge for å ha tilgjengelige hentepunkter og samarbeide med leietakere som tilbyr nettsalg, kan sentrene imøtekomme nye handlemønstre, ifølge Stende.

Det er likevel fordeler med å legge julegavehandelen til fysiske butikker, ifølge forbrukerøkonom Sandmæl, blant annet at du slipper å forholde deg til ovenfornevnte tilleggskostnader.

Du får også varen med en gang, du vet hva du får og det er lettere å bytte varen dersom den ikke faller i smak.

Jobber for å møte nye handlevaner

- Vi merker netthandelen gjennom hele året, ikke bare til jul. Antall besøk har gått ned, men samtidig har snittkjøpet økt, slik at vi likevel har hatt vekst i julegavehandelen de siste årene, sier Kathrine Ingerø, senterdirektør for Sandvika Storsenter, Norges største kjøpesenter.

I fjor handlet halvparten av markedsområdet til Sandvika Storsenter julegaver på nett, men senterdirektøren erfarer at det er sjelden alle gavene handles på nett. Ofte kjøper kundene også i fysisk butikk.

- Hos oss får du personlig service og veiledning. Vi jobber hele tiden for å gjøre shopping i fysisk butikk verdt tiden det tar, sier Ingerø.

Jim Thomas Rengård, direktør for Steen og Strøm i Oslo, innrømmer også at netthandel er en potensiell trussel.

- Kjøpesenteret kan likevel tilby en stemning rundt julehandelen, som Internett ikke kan, sier Rengård.