JAKT OG FØLELSER: Det er fullt forståelig at skogeierne utforsker nye inntekter. Debatten rundt oppdrettsfugl i jakta blir raskt basert på følelser. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com
JAKT OG FØLELSER: Det er fullt forståelig at skogeierne utforsker nye inntekter. Debatten rundt oppdrettsfugl i jakta blir raskt basert på følelser. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.comVis mer

Utsetting av ender til jakt

Kan det egentlig kalles jakt?

Kommentar: Skyting av tamme oppdretts-stokkender er neppe bra for jaktas omdømme.

Det er helt naturlig at våre største skogeiere ser seg om etter nye inntekter. Skogeier Løvenskiold-Fossum har fått tillatelse til å sette ut 8000 tamme stokkandkyllinger i skogene i Telemark for at de skal jaktes på, melder Nationen.

Det er mange gode grunner til å bli jeger og gå på jakt. Vi jegere har jakttradisjonen sittende i ryggraden, den ligger der som en evig lengsel. Å legge hagla på skulderen i tussmørket om morgenen, ha kaffen og nista i sekken og vandre inn i eventyret som venter i gammelskogen eller i lyngen på fjellet, treffer oss rett i villmarkshjertet. Det føles langt bedre å spise dyr som har levd et fritt og naturlig liv fram til de avlives, enn dyr som har levd hele sitt korte eller lange liv stablet tett i tett, gjerne innendørs. Under jakta høster vi av overskuddet naturen gir.

Jaktas omdømme er under press, til tross for at 68 prosent av befolkningen er positive til jakt, ifølge TNS´ Natur- og miljøbarometeret i 2014. På ytre fløy har vi dem som mener jegere er blodtørstige idioter som liker å plage forsvarsløse dyr. En del ser nok for seg mange tilfeller av skadeskyting og lidelser under fellingen, men faktisk viser TNS-rapporten at over 80 prosent stoler på at jegerne utøver human jakt.

Tygg litt på den, jegere.

Jegernes omdømme er neppe tjent med at jakta industrialiseres og at vi jakter på tamme oppdrettsdyr som ikke har noe med naturens overskudd å gjøre. Det kan lett oppfattes som skyting for moro skyld og ingenting annet.

Ansvarlig redaktør Ole Kirkemo i Jakt & Fiske drar på lederplass parallellen mellom utsetting av tamme ender og trøbbelet vi har hatt med rømt oppdrettslaks og kaller det hele for skremmende. Det støttes.

Det er vanskelig å slakte ideen om industrialiseringen av jakta, fordi vi allerede aksepterer målrettet arbeid for å opprettholde gode bestander der det er jaktinteresse. Det blir et spørsmål om hvor grensa skal gå, og her kommer det mange følelser inn i bildet. Det å skyte tamdyr som er satt ut naturen for at de skal skytes, snur målestokken for alt jeg syns er bra med jakt på hodet.

Dyrene har ikke vokst opp i frihet på naturens premisser. Dette er ikke en mange tusen år gammel tradisjon. Det suser ikke villmarksliv.

Det er nok jakt, men det føles ikke sånn.