ALLVÆRSKLÆR ELLER REGNTØY? Om paraplyen er uaktuell: Er det egentlig noen forskjell på regntøy og goretex- og andre typer allværsjakker? Holder du deg like tørr uansett hvilken jakke du velger? Foto: Shutterstock/NTB Scanpix
ALLVÆRSKLÆR ELLER REGNTØY? Om paraplyen er uaktuell: Er det egentlig noen forskjell på regntøy og goretex- og andre typer allværsjakker? Holder du deg like tørr uansett hvilken jakke du velger? Foto: Shutterstock/NTB ScanpixVis mer

Regntøy eller goretex?

Holder du deg like tørr med Goretex som med regntøy?

Hva er egentlig forskjellen på regntøy og Goretex, når det kommer til å holde regnet ute? Og kan du like godt droppe regntøyet og gå for «Goretex-type» klær i stedet?

Tester av regntøy har vist at det er store forskjeller på hvor tett regntøy fra ulike produsenter er – og at billig regntøy faktisk kan være bedre enn dyrt.

Men hva med allværsjakker – også kalt skallbekledning eller mer spesifikt Goretex? Holder det deg like tørr som regntøy? Er det egentlig det samme – bare litt forskjellige type tekstiler og membraner? Og hva er egentlig best av regntøy og «goretex-type» klær eller allværsklær, når det regner?

Forskjellen: Tett og pustende

Når man snakker om regntøy og skallbekledning/allværsjakker, goretextøy eller klær med andre typer membraner, snakker man ofte om vannsøyle.

Du kan få både regntøy og skallbekledning med forskjellig vannsøyle, fra for eksempel 5.000 til 20.000 mm.

Dette er et tall på hvor mye vanntrykk eller press som skal til for at vanndråper skal slippe gjennom tekstilet.

VANNSØYLE: Vanntettheten måles i vannsøyle, som er et tall for hvor mye trykk som skal til for å presse vann gjennom porene på plagget. Det angis som her, som i dette tilfellet er 3.000 mm. Foto: Kristin Sørdal Vis mer

Vi har snakket med seniorforsker Arne Røyset ved avdeling for materialer og nanoteknologi ved SINTEF, om forskjellen på regntøy og «Goretex-type» klær.

Arne Røyset, seniorforsker ved SINTEF. Vis mer

Han forklarer at regntøy og «goretex-klær» i prinsippet vil være like vanntette basert på hvor mye trykk som skal til for at vannet skal renne gjennom.

– Men opplevelsen kan bli forskjellig fordi mekanismen for tetthet er forskjellig, sier Sintef-forskeren.

Mens regntøyet er plast-belagt tekstil som er helt tett inntil det blir for mye slitt, er «goretex-type» klær laget slik at det skal slippe gjennom damp - primært med tanke på å slippe fuktighet fra kroppen ut fra jakka.

- Men ettersom det slipper gjennom damp, kommer det vannmolekyler gjennom - og dét er også vann. Dermed kan du bli fuktig eller våt på grunn av damp som kan komme gjennom, fra utsiden. Så selv om det ikke renner gjennom som vann, kan du likevel bli fuktig, forklarer Røyset.

Det er ikke bare regnet som gjør at du blir våt

Én ting er regnet, men det er ikke bare det som gjør at du kan føle at du blir våt, om du er ute når det regner.

Ingun Grimstad Klepp, forsker ved SIFO. Vis mer

Ingun Grimstad Klepp, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO påpeker at også kroppen produserer fuktighet, som også kan bidra til at du føler at du blir våt.

– Når vi beveger oss, produserer vi fuktighet, og det er mye mer enn folk ofte tror, sier Klepp.

Med helt tett regntøy, betyr det at når du stenger vannet ute – så stenger du også vannet inne.

– Jo mer fysisk aktiv du er, jo mer sjenert kan du bli av dette. Og du kan bli like våt av å ha på regntøy som å ikke ha det på, sier Klepp.

SKAL DU LØPE? Da er i alle fall ikke regntøy tingen, fordi det er helt tett og vil stenge svetten din inne. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer

Skal du ha et høyt aktivitetsnivå, skulle i prinsippet Goretex- eller andre tilsvarende tekstiler være bedre, ettersom det i prinsippet vil kunne slippe dampen fra innsiden av jakka og ut.

Men det er også begrensninger for hvor mye fuktighet som kan slippes ut:

Det er grenser for hvor mye som slipper ut ...

Røyset forteller at selv om Goretex og andre liknende stoffer skal slippe dampmolekyler gjennom, er det grenser for hvor mye dampmolekyler de faktisk greier å transportere gjennom.

– Er du ute og går, vil det kunne slippe gjennom nok damp, men er du ute og løper så vil du oppleve at du blir våt – fordi det ikke kommer nok damp gjennom, sier Røyset, og sammenlikner det med en ventil på en husvegg:

– Det vil være nok til å slippe gjennom en normalproduksjon av damp – men det vil ikke være tilstrekkelig dersom dampproduksjonen skulle øke.

– Det vil altså fungere bra om ikke behovet er for stort, sier han.

Din egenproduksjon av fuktighet vil altså kunne bidra til at du opplever at du kjenner deg fuktig eller våt:

Problemet er ikke nødvendigvis at det har kommet fuktighet utenfra og inn – men at det er fuktighet som er produsert på innsiden og som ikke får slippe ut.

Pass åpningene!

I tillegg til fuktighet fra kroppen, er det også andre elementer som er med og gjør at vi kan bli våte, selv om stoffet i bekledningen i seg selv i prinsippet skal være vanntett.

– Også åpningene i plaggene, eventuelle slitasjepartier og hull, er med og gjør at du kan bli våt, sier Klepp til Dinside.

Hun understreker åpninger i plaggene jo er helt sentralt, ettersom man tross alt trenger det både for å se, puste og bruke hendene.

– Og der det er åpninger, der kan det komme vann inn. Har du ikke på deg hetta, vil det for eksempel kunne renne vann ned i nakken, sier Klepp.

Også Røyset påpeker at vanntetthet kanskje i like stor grad handler om glidelås og sømmer.

– Om et plagg har 10.000 eller 20.000 i vannsøyle er kanskje ikke så viktig om du bare skal ut og gå i regnet. Min anbefaling er å se etter de plaggene som har de beste sømmene; det er gjerne der det svikter først. Se også etter de beste løsningene med god snøring, lukkemekanismer og luftemuligheter - det kan være mer avgjørende for om du har det bra ute i regnet, enn vannsøylen, sier Røyset til Dinside.

For skalljakker er kvaliteten på ytterstoffet som beskytter membranen, også viktig.

LUFTING: Gode allværsklær har også godt med muligheter for lufting - for de dagene da membranen ikke greier å slippe ut nok damp. Foto: Kristin Sørdal Vis mer

Best når det er forskjell på innsiden og utsiden

Er det kaldt ute, kan det også lettere gjøre at du kan bli fuktig - selv om det ikke regner gjennom jakka fra utsiden.

Problemet er kondens.

- Om det er kaldt på utsiden, vil det lettere bli kondens av damp som blir til vann, på innsiden av membranen, sier Røyset - og sammenlikner det med slik det blir dugg på et kaldt vindu.

Men temperaturen ute vil også påvirke hvor bra eller dårlig damptransporten i en skalljakke fungerer.

Røyset forklarer at dampmolekylene alltid vil gå dit det er best plass - og det er best plass i tørr og kald luft. Og mest trengsel og trangt om plassen i varm, fuktig luft.

- Dersom det er mer damp på utsiden enn på innsiden, så kommer dampen inn. Dette er på samme måte som om det er tørr luft i huset, kommer det damp inn i huset ditt i stedet for ut, da dampen ønsker å gå der det er mest plass, forklarer Røyset.

På en varm sommerdag med regn, når temperaturen på innsiden og utsiden av jakken er ganske lik, vil damptransporten fungere dårlig - og du vil lettere bli svett og våt i goretex-klær, sammenliknet med en kald vinterdag hvor det er stor forskjell på temperatur og damp på innsiden og utsiden - og hvor da damptransporten vil være mer effektiv.

Hva har du under?

Fuktighet kommer som nevnt ikke bare utenfra, men også i stor grad innenfra.

Regntøy låser som nevnt fuktigheten inne – om du ikke har rikelig med lufting via åpninger – mens skallplagg skal la fuktigheten trekke ut gjennom porer i stoffet.

– Men for at skallmaterialer skal virke og fuktigheten skal fordampe ut fra plagget, forutsetter det at det ikke er noe som låser fuktigheten på innsiden, sier Klepp til Dinside – og råder derfor til å ligge unna bomull, da dette vil trekke til seg fuktighet og låse den der.

– Under skallbekledning er det rette valget enten ull eller syntetiske materialer laget for å transportere fuktigheten ut. Det gjelder for skallbekledning men også i stor grad for regntøy der fuktigheten er lukket inne – som gjør at det i alle fall er viktig at du holder deg varm, sier Klepp.

Når bruker du hva?

Både Klepp og Røyset er opptatt av når du bruker hva, og at du bruker de ulike plaggene når du faktisk behøver dem.

– Det er jo en miljøside av dette også: Skallprodukter lages jo av miljøbelastende materialer. Det er viktig å bruke produktene riktig og ikke overdrive bruken av dem, uttaler Klepp til Dinside.

Hun påpeker at en vindjakke i veldig mange tilfeller vil dekke behovet for mange på dager det ikke er meldt regn – og at dette er plagg som er både er lettere og mindre i bruk – og mindre problematisk miljømessig.

Røyset påpeker at hva som er best å bruke, kommer an på hva du skal bruke jakken til. Og at regntøy holder godt i mange tilfeller, i forhold til funksjonalitet.

- En typisk skalljakke er også mye dyrere enn vanlig regntøy og det betyr at den er dyrere å bruke fordi den blir litt slitt hver gang bruker den, påpeker Røyset.

- Billigst for de fleste er å ha begge deler og bruke regnjakka når du trenger regnfunksjonen, og ha en skalljakke som er rein og fin og varer lenge. Selv bruker jeg regntøy oftere enn skallbekledning, sier han, og påpeker at det jo også handler om slitestyrke og hvor lenge du kan ha plagget før det er utslitt.

HVER TIL SITT BRUK: Forskerne råder deg til å bruke regnjakke når du trenger regnjakke - og å bruke allværsjakka når du trenger det. Regnjakka er ofte billigere i innkjøp, og da slipper du å slite unødig på den dyrere allværsjakka. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer

Husk også at det er forskjell på regntøy og goretex-type klær når det kommer til skitt:

Mens regntøy opprettholder de samme vanntette egenskapene selv om det blir skittent, mister goretex-type klær pustefunksjonen når det blir skittent; da vil ikke dampdiffusjonen fungere som den skal.

Vanskelig å gjenvinne

Susie Jahren, forskningsleder ved avdeling for materialer og nanoteknologi ved SINTEF, jobber med plast og gjenvinning.

Susie Jahren, forskningsleder som jobber med plast og gjenvinning hos Sintef. Vis mer

Hun sier til Dinside at det ikke er noen stor forskjell på regntøy og goretex-type klær, da det i begge tilfellene er snakk om blandede materialer som består av et tekstil på innsiden og et plastbelagt stoff eller en membran på utsiden.

– Slike fler-lags tekstiler er vanskelig å gjenvinne, fordi det er et andre lag som virker kontaminerende i gjenbruksprosessen. Så gjenvinnings-kvalitetsmessig er det ikke nødvendigvis noen forskjell på disse to, sier Jahren til Dinside.

Hun forteller at klesbransjen framover blir utfordret til ikke bare å tenke funksjon for plagget når du skal bruke det – men også til å tenke funksjon etter at du er ferdig med å bruke plagget; hvordan det kan bli gjenbrukt og gjenvunnet.

– Dette er et krav som kommer, og en funksjon som alle klær og produkter må ha. Bransjen prøver å gjøre noe med det: Å lage klær med kun en stofftype, eventuelt å lage det slik at komponentene kan tas fra hverandre og dermed lettere gjenvinnes, sier Jahren.

Også forbrukernes vaner vil bli utfordret i framtida, sier hun.

– I dag er det økonomien som begrenser forbruket, men i framtida skal miljøaspektet komme sterkere, sier forskningslederen.