<B>TO MENINGER:</b> Tore Neset (til venstre) og Brynjulf Blix diskuterer i denne artikkelen elsykkelens fordeler og ulemper. Vi har begge testet flere elsykler for Dinside. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE
TO MENINGER: Tore Neset (til venstre) og Brynjulf Blix diskuterer i denne artikkelen elsykkelens fordeler og ulemper. Vi har begge testet flere elsykler for Dinside. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKEVis mer

Elsykkel: Fordeler og ulemper

Dette mener vi som tester produktene for Dinside.

Er elsykkelen et produkt som har livets rett, eller er det bare en forbigående trend for bedagelig anlagte syklister med penger til overs?

Vi er to journalister som har testet elsykler for Dinside, Brynjulf Blix og Tore Neset. To ting er begge enige om: At krankmontert motor er bedre enn hjulmontert og at prisene må ned. Ellers har vi ulike synspunkter, både når det gjelder nytteverdi, bruksområde og regelverk.

Her drar vi frem noen av de viktigste argumentene våre.

Fordeler og ulemper

Hva er den største fordelen med elsykkel?

FØRSTE TEST: - En ny verden. Brynjulf Blix om den første elsykkelen han testet, EcoRide AvenueCity. Foto: PER ERVLAND Vis mer

Tore:
Det beste ved elsykkel er at du kommer raskt fram uten særlig egeninnsats. Motoren gjør syklingen til en lek, og du føler at du har et transportmiddel som fungerer overalt.

- En helt ny verden: Se den aller første testen av elsykkel på Dinside

Brynjulf:
Enig, oppoverbakker og motvind forsvinner, og du behøver ikke grue deg til selve syklingen, formålet med turen blir det viktigste.

Hva er de største ulempene?

Tore:
Det er fortsatt en sykkel, og ingen moped eller motorsykkel. Rekkevidden er dermed begrenset, og det vil ikke være praktisk å pendle for eksempel mellom Oslo og Drammen. Prismessig får du en moped for samme sum, et transportmiddel som gjør lengre pendling mulig.

Som sykkel synes jeg heller ikke at elsykkelen fungerer særlig godt. Den er tung, typisk over 20 kilo. For det samme en elsykkel koster, får du en vanlig sykkel på under ti kilo, og som i tillegg er bedre utstyrt med gir, bremser og ramme. En slik sykkel vil etter min mening gi deg større glede enn en elsykkel.

GLEDE OG NYTTE: Mens Brynjulf legger vekt på nytten, synes Tore at gleden ved sykling forsvinner litt med elsykkelen. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer

Men det forutsetter at du ikke er redd for å bli svett og andpusten. Noe som jo er sunt, har jeg hørt.

Det er også en ulempe å måtte ta med seg batteriet når du skal forlate sykkelen. Dette er jo strengt tatt ikke nødvendig, batteriet er jo som oftest låst. Men en sykkel du betaler mye for vil du jo helst ikke skal bli stjålet. Det blir uansett en ekstra prosedyre i forhold til en vanlig sykkel når du bare skal inn i en butikk eller gjøre et kort ærend.

Ladingen er jo også noe du må huske på.

Brynjulf:
Jeg ser ikke noen egentlige ulemper, men man kan ikke sammenligne en elsykkel med et helt selvkjørende, motorisert kjøretøy enten det har to eller fire hjul. Elsykkel fungerer best for de som liker enkelheten ved det å sykle, men ikke er like begeistret for å tråkke de samme lange, seige motbakkene hver eneste dag.

ENIGE: Prisen på elsykkel må ned dersom det skal bli fart i salget. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer

Men som transportmiddel har den jo begrensninger, både når det gjelder kapasitet og komfort. Rekkevidden er såpass stor at for de fleste vil den sjelden bety noe. Men den harde kjerne som også sykler i vinterkulda vil merke at batteriene da får redusert kapasitet. Da kan rekkevidden bli et problem.

Hvem er elsyklene laget for?

Hvem er elsykkel til for? Hvem er målgruppe?

Tore:
Elsykkel er til for de som enten synes det er et ork å sykle, eller de som av helsemessige årsaker ikke kan det. Samt for de som må forsere tunge oppoverbakker på vei til jobb, og som helst vil slippe å komme svett på morgenmøtet. Jeg kan også tenke meg at den fungerer fint for småbarnsfamilier på tur, og med vogn til og fra barnehage. Varetransport med tilhenger er jo også et bruksområde.

FOR SPESIELT INTERESSERTE: Både Tore (bildet) og Brynjulf er enige om at sykler som denne Meridaen til 43.000 kroner ikke vil bli noen folkesykkel. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer

Brynjulf:
Enig med Tore, elsykkelen passer for oss som ikke har noen store ambisjoner om å trene, men som setter pris på å være i fysisk aktivitet som har et formål.

- For høye priser

Hva med prisnivået?

Tore:
Det er altfor høyt, tatt i betraktning at vanlige sykler har blitt såpass billige. Selv rimelige elsykler koster det samme som enkle mopeder, og i de dyrere klassene tangerer de jo lette motorsykler. Jeg synes rett og slett at man får for lite for pengene. Ikke får man en skikkelig sykkel, og ikke får man et virkelig transportmiddel. Jeg synes prisen burde reflektere dette og ligge nærmere sykkelnivå enn moped/motorsykkelnivå.

TRENGER IKKE KOSTE SKJORTA: Hos Biltema og Clas Ohlson finner vi de rimelige elsyklene. Og Ikea skal være på vei med sin Folkvänlig-modell til 5.000. Foto: BRYNJULF BLIX Vis mer

Brynjulf:
Markedet for elsykler er fremdeles i en tidlig fase, og det generelle kunnskapsnivået hos potensielle kunder er svært varierende. I en slik situasjon er det ikke uvanlig at tilbydere forsøker å ta ut mest mulig fortjeneste, siden risikoen for å bomme i markedet er relativt stor. Samtidig forsøker noen større aktører å kuppe markedet med billige sykler av varierende kvalitet.


Det er i grunnen ganske enkle tekniske løsninger som brukes, med enkle børsteløse motorer, og standard mekanikk kombinert med styringselektronikk som er kjent teknologi. Syklene som i dag selges for over 20.000 kroner burde kunne selges for halvparten når man kommer opp i større volum, med mer effektiv produksjon og distribusjon.

Du kan for eksempel kjøpe en anerkjent krankmotor fra Kina for under 300 dollar (om lag 2.370 kroner), batteri kommer i tillegg og kan ligge på 250 dollar (om lag 1.975 kroner). Kjøper du en ny hybridsykkel her hjemme med hydrauliske skivebremser til fire tusen norske kroner og monterer elmotoren selv, må du ut med rundt ti tusen når du har betalt frakt og moms.

Da har vi en prisforskjell på ti tusen eller mer sammenlignet med hva butikkene tilbyr, noe som sier litt om hvilke fortjenestemarginer vi snakker om. Produsenter og forhandlere som opererer med større volum betaler jo ikke på langt nær like mye for motor og batteri som en privatperson gjør.

Bør reglene endres?

Hva med EU-regelverket som begrenser motorkraft og hastighet?

Tore:
Jeg synes begrensningen på 25 km/t virker fornuftig. Du skal tross alt ferdes på fortau og gangstier, og større motorkraft ville utvilsomt ha utgjort en fare for fotgjengere. Jeg vil også tro at faren for å skade seg selv øker med motorkraften, selv om det jo for så vidt ikke er noe som hindrer deg i å sykle uvettig i medvind på høyt gir i nedoverbakke.

Brynjulf:
EU-regelverket tar utgangspunkt i sykkelkulturen i flate, europeiske storbyer. I kuperte land som Norge hadde vi blitt mer jevnbyrdige med disse hvis vi hadde hatt mulighet for større effektuttak, men med den samme begrensningen i hastighet for motorassistanse.

Triller man i en lang nedoverbakke på en vanlig sykkel er man etter et par hundre meter ofte oppe i rundt 40 km/t. Veltrente folk klarer også fint å sykle raskere enn dette på flatmark. Poenget med en elsykkel er imidlertid slik jeg ser det ikke å kjøre fort, men å slite mindre. Skal du kjøre 25 km/t eller mer i oppoverbakke trenger du ganske mye kraft, vesentlig mer enn de 250 watt som regelverket tillater.

I praksis vil da en elsyklist oppføre seg som en vanlig, ikke-trenende syklist på flata og i nedoverbakker, men vil slite mindre og kjøre raskere enn ellers i oppoverbakker.

KAMP OM PLASS: Fotgjengere og syklister havner ofte i konflikt. Foto: SAMFOTO ARGUS/SCANPIX Vis mer

Regelverket bidrar derfor til en roligere og mer trafikksikker opptreden i trafikkbildet, i motsetning til lycrakledde som for eksempel fyker forbi ventende busspassasjerer på smale fortau.

Innenfor regelverket er det likevel muligheter til å ta ut spisseffekter høyere enn 250 watt, altså i korte tidsintervaller. Det vil si at med et batteri som kan levere høye strømstyrker og motorstyring som tåler høyere effekter, kan man hente ut mer kraft (dreiemoment) i korte og bratte kneiker, når man virkelig trenger det. Men under normal belastning i resten av brukstiden vil motoren holde seg godt innenfor grensen.

Hva med fotjengerne?

Hva med elsykkel på fortau og kombinert gang- og sykkelvei?

Tore:
Det bør være tillatt på samme måte som med vanlig sykkel. Reglene bør være like, generelt sett.

Brynjulf:
Elsykkel er som en vanlig sykkel i veitrafikklovens forstand. Derfor er det ingen forskjell. I dag er det tillatt å sykle på fortau i gangfart og når man ikke er til hinder for gående. Men det er det jo knapt noen som bryr seg om.

Jeg mener at det generelt skulle være strengt forbudt å sykle på fortauet blant fotgjengere.

Bør elsykkel sidestilles med elbil?

Burde elsykler være momsfrie eller gi skattefritak?

Tore:
Det kunne vært en idé å fjerne momsen for å få prisene midlertidig ned. Dette ville gjort de dyreste syklene mer tilgjengelige for menigmann. Men prisene vil bli lavere først når elsykler virkelig tar av, slik det ser ut til å gjøre lenger sørover i Europa. Spørsmålet vil jo melde seg om ikke et eventuelt avgiftsfritak også burde gjelde vanlige sykler. De er jo enda mer miljøvennlige enn elsykler. Dessuten gir de enda større helseeffekt.

Brynjulf:
Jeg har ikke noen særlig tro på at det ville fremme salget av elsykler i særlig grad. Det er veldig stor forskjell på å spare hundretusener på elbil og noen få tusenlapper på en elsykkel.

Og logikken bak er også en utfordring. Skal man belønne kjøp av elsykkel fordi den kanskje erstatter noe bilbruk? Hva da med bruk av vanlig sykkel, eller sko for den saks skyld?

Krank eller hjulmontert?

Hva er best: Motor på bakhjul, forhjul eller krank?

KRANKMOTOR: Denne typen er dyr, men den er absolutt best, mener begge testere. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer

Tore:
Krankmotor, uten tvil. Jeg klarer aldri å venne meg til «dra og skyv»-effekten du får med de hjulmonterte motorene. Med en krankmotor har du mye mer kontroll, og sykkelen blir også bedre balansert vektmessig. Men siden det skal godt gjøres å få en sykkel med krankmotor under 25.000 kroner, vil nok de fleste velge hjulmontert inntil videre.

Brynjulf:
De fleste er enige om at krankmotor er den beste løsningen, siden den utnytter girene, gir bedre vektfordeling og tyngdepunkt.

Dessuten kan en krankmotor med sensorer som kjenner hvor hardt du faktisk tråkker, fungere mer i takt med din egen energibruk. Motoren virker da som en forsterker av din egen innsats og du får en bedre opplevelse av kontroll.

Sykler med navmotor har som regel bare sensor for hastighet. Det vanlige er en magnet festet til eikene, denne passerer en føler for hver omdreining og hastigheten regnes ut. Da responderer ikke motoren like bra, siden den ikke vet hvor hardt du faktisk tråkker.

En krankmotor er litt mer komplisert enn en hjulmotor siden konstruksjonen har en intern utveksling og litt flere interne komponenter, men dette utgjør ikke så mye at det forsvarer den store prisforskjellen.

Slik er drømmesykkelen

Hvordan bør den ideelle elsykkel være?

DYRT: Råskinnet Haibike Xduro FullCarbon Ultimate blir din for 149.999 kroner. Foto: HAIBIKE Vis mer

Tore:
Den ideelle elsykkelen bør ha ramme, gir, hjul og bremser som en god terrengsykkel. Motoren må være krankmontert. I tillegg bør den være utstyrt med teknologiske løsninger som gir den merverdi, slik som GPS, app-styring og smartlås/alarm. Batteriet bør ha lengst mulig rekkevidde og være integrert i rammen. Og spør du meg, bør sykkelen ha et sportslig og maskulint design. Og alt dette bør du få for rundt 15.000 kroner.

Brynjulf:
Til mitt bruk ville den ideelle elsykkel være en velutstyrt hybridsykkel med skjermer, behagelig sadel og store sidevesker. Da kan jeg både bruke den til butikken og til å ha med saker og ting på tur. Jeg sykler så lite på skogsstier at kompliserte fjæringsløsninger som på terrengsykler er uaktuelt.

Den skulle ha krankmotor og kunne by på tilstrekkelig effekt til å dra opp lange og bratte bakker med minimal bruk av muskelkraft, hvis jeg ønsker det. Siden jeg bor på landet og ikke sykler i byen hadde toppfart på 30 -35 km/t vært gunstig.

Blir dette en hit i Norge?

Hvordan er det sannsynlig at elsykkelmarkedet i Norge vil utvikle seg framover?

Tore:
Alt avhenger av prisen. Jeg tror de fleste synes dette blir for dyrt i dag. De rimelige har et «bestemorspreg» som gjør dem lite attraktive for eksempel for yngre menn. Først når mer attraktive sykler passerer 15.000-kroner tror jeg det vil skje noe. Da kan du jo vurdere om du vil ha en sprek, tradisjonell sykkel med gromt utstyr eller en elsykkel som ser bra ut og ikke sliter på musklene.

Brynjulf:
Enig med Tore. Prisene er foreløpig for høye for å nå de store kundegruppene. Når du får en velutstyrt elsykkel med krankmotor til under 15.000 begynner det å nærme seg, men helst skulle vi sett den til under 10.000. Og billigsykler med navmotor burde kunne komme under 5.000 på litt sikt.

Elsykler til over 30.000 er bare et marked for svært spesielt interesserte. Da forventer man både mer avanserte løsninger i selve sykkelen og ikke minst bedre batterikapasitet og dreiemoment i motoren. Batterier er fremdeles blant de dyreste komponentene, særlig når man skal opp i ytelse og kapasitet.