ULIK BRUK: Skal du sykle i marka, eller bare en tur i byen? Eller kanskje i lange, raske strekk på en landevei? Sjekk hjul og ramme før du bestemmer deg for hvilken sykkel som passer deg best. Foto: Tore Neset
ULIK BRUK: Skal du sykle i marka, eller bare en tur i byen? Eller kanskje i lange, raske strekk på en landevei? Sjekk hjul og ramme før du bestemmer deg for hvilken sykkel som passer deg best. Foto: Tore NesetVis mer

Velg riktig sykkel

Dette skal du se etter når du kjøper sykkel

Ikke betal for noe du ikke trenger.

Vårsesongen nærmer seg med stormskritt. Og selv om mange nå har begynt å sykle også om vinteren, er det ikke tvil om at de aller fleste av oss venter med å ta ut doningen eller kjøpe ny til bakken er bar.

Har du sykkel fra før, bør du nå begynne å ta vårpussen.

Men kanskje ønsker du deg en ny sykkel? Om budsjettet er litt stramt, kan du jo først sjekke tilbudet av brukte sykler.

Marka eller asfalt?

Selv skal vii skal innrømme at det er med sykler som med biler: Vi lar ikke alltid fornuften råde.

Men det er nok ikke så smart å løpe til sportsbutikken og forelske seg i en av de smekre, blanke doningene som står der på rekke og rad, for deretter å åpne lommeboka på vidt gap.

Det mest vettuge er å tenke på hva du skal bruke sykkelen til.

Treningsturer i marka, på landeveien, eller begge deler? Trenger du bare sykkelen til å komme deg fram og tilbake til jobben og kanskje ta en tur til byen i ny og ne?

HYBRID: Den er kanskje ikke fullt så tøff som en offroader. Og heller ikke så smekker som en landeveissykkel. Men hybriden gjør jobben for de aller fleste. Denne Cuve Pro-sykkelen koster i underkant av 7.000 kroner. Foto: G-Sport Vis mer

De finnes hovedsakelig tre typer sykler: Racer, terreng og hybrid. De to første brukes henholdsvis til rask kjøring på landeveien og tøff kjøring i røft terreng.

Hybridsykkelen kombinerer terrengsykkelens solide ramme med store og smale hjul som ruller langt lettere enn de tjukke terrengdekkene. Den er lett nok til å ta unna kilometerne på landeveien og solid nok til en omgang på grusveien.

Noen synes likevel det er et poeng i seg selv å parkere en slank landeveis-rasehest eller en tøff fjellklatrer foran venner og potensielle sykkeltyver midt i byen. Vi skal være de aller siste til å moralisere her!

Færre kilo koster mer

Mange tror at jo lettere sykkelen, desto stivere blir prisen. Men dette er ikke hele sannheten.

Fulldempede terrengsykler som veier 12-13 kilo kan nemlig koste både 25 og 30.000 . Samtidig kan spinkle landeveissykler godt ligge under 7.000, selv om de bare veier 8-9 kilo.

En gjennomsnittlig hybridsykkel til 6.000 ligger gjerne på 12 kilo. Skal du ha en hybrid under 10 kilo, må du ut med 11.000-12.000 kroner.

PÅ TILBUD: Denne terrengsykkelen er satt ned fra rundt 50.000 til like under 27.000. Såpass må du regne med å betale for en terrengsykkel som veier under 9 kilo. Foto: Birk Sport Vis mer

Terrengsykler under 10-kilosmerker er gjennomgående dyre. Skal man oppnå en vekt på 8-9 kilo med slike sykler må det gjerne karbonramme til. Og det øker prisen dramatisk i forhold til sykler med de langt vanligere aluminiumsrammene.

Med én gang du går under 10-kilosmerket, starter pengene å rulle. For en hybridsykkel med en vekt på 9,7 kilo må du regne med å betale rundt 12.000 kroner. En tilsvarende lett terrengmodell kan fort koste deg 20.000.

Stor eller liten ramme?

Tidligere var det slik at det var lengden på beina dine som avgjorde om du skulle ha 18, 20 eller 22 tommers ramme.

Fortsatt gjelder regelen om at du skal ha en liten knekk i kneet når du sitter på setet og har foten på pedalen når den er nærmest bakken.

FOR ALLE: «Unisex-knekken» blir stadig vanligere. Foto: Haibike Vis mer

Men selve ramme kan du sjonglere med. Det finnes fortsatt høye herrerammer og nedsenkede damerammer. Men i dag er det ikke så viktig hvilket kjønn som bruker hva.

Kvinner som ofte sykler med kjole eller skjørt vil kanskje foretrekke sykkel uten stang, mens både menn og kvinner som sykler langt og ofte i mer sportslig antrekk kan synes at stang gir mer stabilitet.

Heldigvis finnes det nedsenkede og skråstilte stenger som selv de kortvokste blant oss kan skritte over.

Samtidig er lengden på sete og styrepinne som oftest så lang at folk som rager langt over gjennomsnittet kan bruke en sykkel med lav ramme.

Hvor store hjul trenger du?

På terrengsykler var det før 26 tommer som gjaldt. I dag har 27,5 tommers hjul så godt som overtatt, mens entusiaster som trives i marka sverger i økende grad til 29-tommere.

På hybridsykler og landeveissykler er det fortsatt 28-tommershjul som gjelder.

Mens store hjul gjør at du «flyter» lettere i terrenget, gjør de mindre hjulstørrelsene sykkelen lettere å manøvrere.

UTE OG INNE: 26-tommershjul (til venstre) er i ferd med å forvinne fra markedet, mens 29-tommershjul (til høyre) kommer stadig mer. Foto: Tore Neset Vis mer

Sykler du mye på skogsbilvei og veier med stein og grus, er 29-tommershjulene en gave fra himmelen. Du formelig skvetter opp bakkene på en helt annen måte enn med terrengsyklene den gang det var 26-tommershjul som gjaldt.

28-tommerne ruller i likhet med 29-tommerne godt. Samtidig er hybrid- og landeveissykler med 28-tommershjul smidigere og lettere å manøvrere i trafikken.

Forskjellen er nesten som mellom firehjulstrekker og sportsbil.

Dyrest gir ikke alltid best

Den japanske produsenten Shimano har halvparten av verdensmarkedet når det gjelder bremser, gir, kjeder, pedaler og annet utstyr til sykkelen.

Det er lett å bli forvirret i Shimanos store univers av gir og bremser med betegnelser som XT, XTR, Deore, Alivio, Altus, Ultegra og Tiagra.

DRIFTSSIKKERT: Et enkelt, rimelig gir krever mindre innsats fra din side enn entusiast-typene i høy prisklasse. Foto: Tore Neset Vis mer

Som oftest kombinerer sykkelprodusentene bremser og gir fra ulike såkalte gruppesett. Det betyr at om de legger pengene i giret på bakhjulet eller skivebremsen på forhjulet, kan de spare inn på håndtak, sjaltere og utvekslinger andre steder på sykkelen.

Fordelen med de dyre girene er at de skifter smidigere og mer presist enn de rimeligere variantene. Ulempen er at de gjerne krever mer vedlikehold.

Og også her er det vekta du betaler for. Et dyrt gir er altså ikke nødvendigvis bedre enn et billig - bare lettere.

Girtypen er som oftest tilpasset sykkelen. Men generelt er det viktigere hvor tunge/lette girene er enn hvor mange trinn de har.

De siste årene har trenden vært færre gir foran, og du ser stadig sjeldnere terrengsykler med tre store tannhjul foran. To er vanlig, og på de proffe syklene finner du ofte bare ett.

Felgbrems eller skivebrems?

Vil du ha minst mulig vekt på en landeveissykkel eller en hybrid, kommer du ikke utenom de gode, gamle felgbremsene.

Felgbremser har også den fordelen at de er enkle å skifte når de blir slitt. Det er enkelt å sjekke hvilken tilstand de er i før turen, de koster lite og og du får tak i dem i de fleste sportsbutikker.

Likevel har de nyere skivebremsene store fordeler. Bremseeefekten er vesentlig bedre, spesielt i vått hver når felgbremser nødvendigvis vil slite.

GAMLEMÅTEN: Felgbremsen lever fortsatt, og er spesielt godt egnet til lette sykler. Foto: Tore Neset Vis mer

Det finnes to typer skivebremser: Mekaniske og hydrauliske. Begge fungerer bra, men de dyrere hydrauliske bremsene gir en mer kontrollert og mykere nedbremsing.

Sykler du rett fram på på landeveieien på en lett sykkel, kan du nøye deg med felgbremser. Om du derimot sykler i bratte heng, kan det være en fordel med skrivebremser som gjør at du kan bråstoppe selv med en tung sykkel.

Med eller uten demper?

De aller fleste sykler har i dag dempegaffel på forhjulet. Men til kjøring på asfalt er slik fjæring bare ekstra last.

MYKERE: Dempere foran gjør sykkelen tyngre, men er behagelig på humpete underlag. Foto: Tore Neset Vis mer

Landevesissyklene har stort sett ikke dempere. Med hybridsykler er forholdet omtrent 50-50. Heldigvis får du noen av de rimeligste uten dempere.

Terrengsykler uten dempere er et sjeldent syn, men de finnes. I ulendt terreng er det utvilsomt en fordel med demping. De dyreste modellene har også demping bak, noe som gjør stein og røtter i nedoverbakke til en lek.

Det er for øvrig stor forskjell på kvaliteten. De beste kan du selv justere luftmengden i, for å tilpasse motstand til kroppsvekt og kjørestil.

Ekstrautstyret

Alle sykler skal etter loven være utstyrt med lys foran og bak, refleks og ringeklokke (de detaljerte reglene finner du på Trygg Trafikk).

Altfor ofte ser vi likevel at butikkene selger sykler uten dette utstyret. Dermed blir det dessverre opptil kunden å montere det selv, eller be om at butikken gjør det.

PÅBUDT: ikke alle sykler har dette i orden. Foto/illustrasjon: Trygg Trafikk Vis mer

Mange klarer seg med en ryggsekk når de er på sykkeltur eller sykler fram og tilbeke til jobben. Andre vil gjerne ha med seg mer.

Da tenger du bagasjebrett, slik at du kan bruke sykkelvesker og dermed få vekta bort fra ryggen. Det siste er en fordel både når det gjelder din egen velvære (mindre svett på ryggen) og for balansens skyld.

Bagasjebrett er i de fleste tilfeller enkelt å montere selv. Det samme gjelder skjermer, som jo er en fordel å ha når det er vått og sølete på veien og du har på deg finstasen.

Vi har sett at enkelte butikker tar urimelig mye for å levere sykkelen med ekstrautstyret ferdigmontert. Sjekk hva det vil koste å kjøpe separat.

Bør jeg vurdere elsykkel i stedet?

For mange er det et ork å legge i vei på en vanlig sykkel. Da kan elsykkel være et alternativ.

Men husk at vekten er langt høyere - det finnes knapt en elsykkel som veier under 20 kilo med batteri og motor.

ALTERNATIV: En elsykkel har mange fordeler, men du må regne med å betale minst 20.000 for skikkelig kvalitet. Vis mer

Også prisen er høy i forhold til en tradisjonell pedaldrevet tohjuling. Det finnes elsykler helt ned i 5.000 kroner, men det skal godt gjøres å få en god elsykkel med god rekkevidde og bra utstyr til under 20.000.

Elsykkelen har likevel mange fordeler. Du bestemmer selv hvor mye mosjon du skal få, og slipper å komme svett på jobben. Dessuten kan du sykle mye lenger uten å bli utslitt.

Vi har tidligere skrevet en egen guide om for elsykler og er klare med en ny imorgen, og har også laget en artikkel der to erfarne Dinside-syklister drøfter fordeler og ulemper med denne motoriserte tråsykkelen.

LES OGSÅ:
Sykkeltyvene vil hate denne nyheten
Her kan du låne sykkelen helt gratis
Bysykkel: Du kan kreve pengene tilbake