OFFENTLIG MERKE: Nøkkelhullet er et eksempel på en offentlig merkeordning, men det finnes også offentlig initierte og private ordninger. Hva betyr dette egentlig? Foto: Berit Njarga.
OFFENTLIG MERKE: Nøkkelhullet er et eksempel på en offentlig merkeordning, men det finnes også offentlig initierte og private ordninger. Hva betyr dette egentlig? Foto: Berit Njarga.Vis mer

Forbrukerne blir forvirret av merkemangfoldet

Dette må du vite om matmerkene

Over hundre forskjellige merker markerer varene i norske matbutikker, men ikke alle er like lette å skille fra hverandre og noen kan være misvisende.

Ifølge funn fra Forbrukertrender 2017, en undersøkelse gjennomført av Forbruksforskningsinstituttet (SIFO), opplever stadig flere nordmenn at det økende antallet merkeordninger på matvarene er forvirrende.

Gunnar Vittersø, forsker ved SIFO, la frem sitt bidrag om merkeordninger i Forbrukertrender 2017 på Hotel Bristol i Oslo torsdag. Foto: Eilin Lindvoll. Vis mer

- Det er et bemerkelsesverdig funn at flere forbrukere svarer at de ikke vet om de har kjøpt et miljømerket produkt den siste måneden. Dette kan tyde på at forbrukerne har fått et mer likegyldig forhold til matmerkene på grunn av mangfoldet, sier Gunnar Vittersø, forsker ved SIFO, under fremleggelsen av forbrukerundersøkelsen torsdag.

Vittersø sier at forbrukerne heller er opptatt av hvem som er produsenten bak matvaren og hvilket næringsinnhold den enkelte varen har. De ignorerer matmerkene og går heller etter det kjente.

Fem merkekategorier

I en vanlig norsk matvarebutikk finnes det godt over hundre merker. Noen står det offentlige bak, mens andre er bransjens egne, ifølge Forbrukerrådet.

Matmerkene deles inn i fem ulike kategorier: Helse, miljø, mat, etikk og andre. Noen merker inngår i flere kategorier, som Svanemerket, Regnskogsfondets merke, Nøkkelhullet og Fairtrade-merket.

Gunstein Instefjord, fagdirektør for handel i Forbrukerrådet. Foto: Forbrukerrådet. Vis mer

- Selv om det finnes et hundretalls merkeordninger, har vi valgt ut de vanligste, som vi presenterer på vår nettside, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør for handel i Forbrukerrådet.

Instefjord framholder at forbrukerne er opptatt av ulike ting når de fyller handlekurven, og at det derfor er viktig med forskjellige merkeordninger.

- Det kan være overveldende for forbrukeren med så mange ulike merker. Jeg mener at noen merkeordninger burde slås sammen for å skape mindre forvirring, sier SIFO-forsker Vittersø.

Fire merkekriterier

Forbrukerrådet er opptatt av at merkeordningene er pålitelige, da formålet med dem er å gi forbrukerne tilleggsinformasjon og sikkerhet når de velger matvarer.

- Det er ikke vår oppgave å fortelle forbrukerne hvilke merker de skal velge, men vi har fire kriterier som vi bruker til å vurdere kvaliteten til merkeordningene, sier Instefjord.

Kriteriene er følgende:

  1. Merket skal være nøytralt og uavhengig, at merkeeier ikke er ansvarlig for produktet, produksjon eller salg.
  2. Åpenhet om krav som må innfris for å få merket.
  3. Åpenhet om pris for å få merket på en vare.
  4. Merket skal vise at det er sammenheng mellom påstand og krav.

Offentlige og private merker

Det er også forskjell på om en merkeordning er offentlig, offentlig initiert eller privat.

- Offentlige merker er det myndighetene som eier og er ansvarlig for. Nøkkelhullet er det for eksempel Mattilsynet og Helsedirektoratet som står bak for å hjelpe forbrukeren å velge sunt, sier Instefjord.

Offentlige initierte merkeordninger har gjerne sin oppstart i politiske vedtak. Et eksempel er Svanemerket som er et nordisk merke initiert av Nordisk ministerråd, som en stiftelse er ansvarlig for i Norge.

- Private merkeordninger kan være eid og drevet av ikke-statlige organisasjoner, som Norges astma- og allergiforbund (NAAF), sier Instefjord.

Misvisende matmerker

Det er ikke alle merkeordningene Forbrukerrådet er like fornøyd med.

TIL Å STOLE PÅ?: Det kan være lurt å dobbeltsjekke grovhetsprosenten på brødet, selv om kakediagrammet viser høy andel. Foto: Berit Njarga. Vis mer

- Brødskalaen er eksempelvis et viktig merke for mange, men den grafiske fremstillingen av grovhet kan være misvisende. Kakediagrammet kan vise trefjerdedels grovhet, som tilsvarer 75 prosent, mens brødet i virkeligheten kun har en grovhet på 51 prosent, sier Instefjord.

Dette oppstår fordi Brødskalaen alltid runder opp til nærmeste 25 prosent når grovhetsprosenten går utover én markør i kakediagrammet. Forbrukerrådet har påpekt at merkeordningen kan være villedende overfor Brødskalaen, og etter det de kjenner til, er det startet et arbeid for å gjennomgå ordningen.

Noen merker er rene kommersielle ordninger, ifølge Forbrukerrådet. Kampanjer hos kjedebutikker kan grense til å ligne ulike merkeordninger, som Rema 1000 sitt Norsk nå!-merke.

- Forbrukerne bør se etter de veletablerte, offisielle merkeordningene, der det er gode rutiner rundt merkingen, sier Vittersø fra SIFO.