<b>MED ELLER UTEN BLOMSTER: </B>Du må ikke fylle kurven med blomster, men det er ingenting i veien med det, heller. Det er på høy tid menn på damesykler får den respekten de fortjener. Foto: FOTOLIA / NTB SCANPIX
MED ELLER UTEN BLOMSTER: Du må ikke fylle kurven med blomster, men det er ingenting i veien med det, heller. Det er på høy tid menn på damesykler får den respekten de fortjener. Foto: FOTOLIA / NTB SCANPIXVis mer

Derfor sykler jeg damesykkel

5 punkter hvor damesykler slår herresykler ned i støvlene.

Hei, jeg heter Ole Petter, og er en mann på damesykkel.

Det begynte av praktiske årsaker: Gamle, brukte damesykler var det både budsjettet og raddismiljøet i studietida tillot.

Men da både penger og miljøet rundt meg tilsa at jeg burde skaffe meg en «ordentlig» sykkel – som i Norge betyr en herresykkel designet for enten skogen eller racerbanen – klarte jeg ikke å gi slipp på den feminine vanen.

Jeg elsker nemlig damesykler, og trosser gladelig sosialt stigma for å sykle rundt på en. Her er grunnene, og noen inspirerende bilder av menn i samme situasjon.

LES OGSÅ: Se testen av terreng-elsykkelen Moustache Samedi FS 27/9 Race

GLAD MANN: Om du var i tvil for hva kvinnen i bikini falt for, finner du trolig svaret mellom beina hans: Sykkelen. Foto: FOTOLIA / NTB SCANPIX Vis mer


#1: Stanga, som ikke er der

Menn har et svakt punkt kvinner ikke har, under beltestedet. For all del; kvinner er sikkert ikke glad i spark der de heller, men skaperverket har i alle fall ikke gitt dem eksterne kroppsdeler som henger og slenger.

Samtidig er det altså slik her i verden, at herresyklene skal ha en stang spesialdesignet for å ramme de omtalte kroppsdelene, mens damesykler ikke har noen stang der i det hele tatt. Forstå det den som kan.

Ikke bare betyr fraværet av stanga at du ikke trenger å bekymre deg for å falle på den, men også at du kommer deg av og på sykkelen som en drøm. Stang inn på alle punkter, altså.

LES OGSÅ: Elsykkel eller vanlig sykkel? Våre eksperter kjører debatt!

GLAD MANN: Denne karen har kanskje glemt å sette på kurven, men bagasjebrettet hans falt uten tvil i smak hos kvinnen med hatt. Foto: FOTOLIA / NTB SCANPIX Vis mer


#2: Kurv, til å ha ting i

Kurven er for meg en av de viktigste bestanddelene av en sykkel. Og mens det kan bli ansett som lettere absurd å sette kurver på herresykler, finner du dem alltid på damesykler.

Hvorfor i alle verdens riker og dager skal kurver være forbeholdt kvinner? Fordi det bare er kvinner som handler? Fordi de trenger noe å feste blomstene sine i? Er det virkelig bare kvinner som faktisk trenger å transportere noe mer enn bare seg selv?

Jeg fester ikke små blomster på kurven min, eller fyller den med pariserloff og lettmargarin mens jeg plystrer langs landeveien. Men at det flere tusen år gamle konseptet kurv skal være noe feminint, er latterlig. Du ville aldri kjøpt en bil uten bagasjerom, og jeg ville aldri kjøpt en sykkel uten kurv.

LES OGSÅ: Kjøpeguide for elsykkel – mer enn pris å ta hensyn til

GLAD MANN: Se så lykkelig denne mannen er, som kanskje fikk rabatt hos sykkelbutikken da han og dama kjøpte like sykler. Skjermer og kurv er trolig på vei i posten. Foto: FOTOLIA / NTB SCANPIX Vis mer


#3: Sittestillingen, ikke liggestillingen

I mange land er sykling noe man gjør for å raskere komme seg fra A til B. I Norge har sykling blitt noe man gjør for å tre på seg trange trikoter, ta på seg raske solbriller og legge seg midt i veien i et kappløp mot døden.

Selv sykler jeg for å raskere komme meg fra A til B. Ikke 50 km/t-raskt, ikke for sport, men for en triveligere form for transport. Da gir det ingen mening for meg å nærmest ligge på sykkelen i en aerodynamisk demonstrasjon, med setet en halv meter over styret og rumpa høyt i været.

På damesykler kan jeg sitte som en normal person, mens jeg sykler i en fart tilpasset normale personer. Kontroversiell påstand: Menn på damesykler ser mer normalt ut enn mange menn på herresykler.

LES OGSÅ: «Leverandøren forsikrer oss om at dette er lovlig, men vi følte vi fortsatt fikk hjelp av elsykkelens motor i godt over 30»

GLAD MANN: Dette paret har mange felles verdier å bygge et godt forhold på. Hatter og damesykler, blant annet. Foto: FOTOLIA / NTB SCANPIX Vis mer


#4: Setet, med faktisk komfort

Igjen: Herresykler skal gå fort, se tøffe ut, være sporty, brukes i skogen og ha en viss «fuck, yeah!»-faktor. Ett av de mange ofrene på maskulinitetens alter er setet, som fortoner seg mer som en girspak til å tre bakenden ned på.

Damesykler? Store, myke og gode seter. Komfort. Hvordan denne tradisjonen gir mening, med tanke på de nevnte kroppsdelene som skiller kjønnene, skjønner jeg ikke. Jeg er i det hele tatt ganske forvirra.

Men har du først hvilt baken på en damesykkel, ser du deg aldri tilbake.

LES OGSÅ: Dette bør du sjekke når du skal kjøpe bruktsykkel

GLAD MANN: Hu hei, hvor det går, når mann og kvinne kan sykle på like vilkår. Dette er likestilling i praksis. Foto: FOTOLIA / NTB SCANPIX Vis mer


#5: Tilleggsutstyr, som jeg trenger

Herresykler er ofte dårligere utstyrt enn damesykler. Mens damesykler er dandert med alskens herligheter, selges herresykler som tomme skjeletter.

Det handler sikkert om vekt, men jeg bor ikke i en studioleilighet hvor jeg skal bære sykkelen min opp og ned tre etasjer hver dag, for så å henge den opp på veggen ved siden av surfebrettet mitt.

Ekstra vekt betyr i verste fall at det blir litt mer slit å bære den opp trappa fra T-banen. Derfor vil jeg gjerne ha både ringeklokke, skjermer og lys, så jeg slipper å rope mot fotgjengerne mens jeg sykler i stummende mørke og får søle oppover hele ryggen.

Det er lenge siden menn fikk lov til å gå i trange bukser, bruke hudkrem og bry seg om fargen på gardinene i stua. Nå er det på høy tid at vi får lov til å sykle på damesykler, også. Og da er det kanskje på tide å bare kalle dem sykler.

LES OGSÅ: Sjekk Gocycle - en annerledes el-sykkel

Er du en av oss? En mann på en damesykkel? Stå fram under artikkelen!