HØY PRISKLASSE: På fagspråket omtales gjerne urene i de øvre prisklassene som "haute horlogerie". Foto: Tidssonen.no
HØY PRISKLASSE: På fagspråket omtales gjerne urene i de øvre prisklassene som "haute horlogerie". Foto: Tidssonen.noVis mer

Pris på luksusklokker

Derfor koster klokkene så mye

Betaler man mest for merket – eller?

For noen tiår siden var armbåndsuret et praktisk hjelpemiddel i både jobb og dagligliv. I dagens digitale samfunn kan tiden leses av «overalt», og armbåndsuret har langt på vei blitt en luksusvare.

Klokker kommer i en rekke ulike prisklasser, men mange undrer seg nok over klokkene som på godt norsk «koster skjorten». Hvordan kan de kostbare luksusklokkens pris forsvares?

Her er noen av de mest sentrale faktorene.

Håndlagde klokker – en myte

Det er en utbredt myte at de dyreste klokkene er «håndlagde». Selv i de høyeste prisklassene innebærer moderne urmakeri en utstrakt grad av industrialisert design og produksjon av komponenter, med CAD og CNC. Dette inkluderer publikumsfavoritter som Omega og Rolex, men også ærverdige urmerker som Audemars Piguet, Patek Philippe og Vacheron Constantin.

IKKE HÅNDLAGD: Ettertraktet, vakker, kostbar – men ikke håndlagd. Foto: Tidssonen.no Vis mer

Riktignok eksisterer det en ørliten håndfull produsenter, som både har kompetansen og viljen til å produsere komplette ur fra grunnen av, med manuelle maskiner og verktøy. Blant disse finner vi blant annet britiske Roger W Smith, hvor det brått blir snakk om ventetider på flere år, og summer hvor både én, to og tre årslønner ikke strekker til.

Mekanisk indre

Begrepet «urverk» – den lille motoren som driver viserne rundt – er et sentralt tema for klokkene i de høyere prisklassene. Segmentet domineres av de mekaniske urverkene, som har sin rot i flere hundre år gamle urmakertradisjoner. I motsetning til de strømdrevne urene (på fagspråket kalt «quartz»), er kraftkilden en liten mekanisk fjær. Her er fjæren enten selvtrekkende ved bruk («automatic»), eller må trekkes for hånd med jevne mellomrom.

De fleste quartz-urverk kan produseres i forrykende tempo, med lite menneskelig kontakt. Til kontrast kan de mekaniske urverkene bestå av flere hundre små deler, som ofte monteres med et langt høyere innslag av manuelt arbeid. Et batteridrevet urverk kan minne litt om innsiden av forbrukerelektronikk, mens et mekanisk urverk en liten maskin med tannhjul, aksler, skruer og fjærer.

EN LITEN MASKIN: Urverk fra sveitsiske Patek Philippe. Foto: Tidssonen.no Vis mer

Visuelt sett vil sekundviseren på de batteridrevne klokkene vanligvis tikke med små stopp, mens viseren på de mekaniske urene oftest flyter avgårde med en bortimot jevn bevegelse.

Kompliserte komplikasjoner

Såkalte «komplikasjoner», eller urverkets funksjoner, har en sterk sammenheng med både produksjonskostnad og sluttpris ut til forbruker. En grei tommelfingerregel er at jo mer komplisert et urverk er, desto høyere pris.

TEKNISK KOMPLISERT: Tre spesielle tourbilloner fra Jaeger-LeCoultre. Foto: Tidssonen.no Vis mer

I de mekaniske urenes finnes alt fra forholdsvis enkle funksjoner som visning av en ekstra tidssone, til svært avanserte komplikasjoner, som en «tourbillon» og «minute repeatere». Førstnevnte skal i teorien motvirke tyngdekraftens negative innvirkning på urverkets presisjon, mens sistnevnte signaliserer gjeldende tidspunkt med lyden fra små hammere og gonger. Og alt gjøres via strømfri mikromekanikk.

Materialer og finish

På samme måte som råvarene er viktig for en Michelin-restaurant, er grunnmaterialene en vesentlig faktor i de dyrere urene. Her gjelder det å bruke stål og edle metaller av høy kvalitet, høyteknologiske legeringer og komposittmaterialer, med høy estetisk eller funksjonell verdi.

Materialene videreforedles deretter med «finishering», i form av børsting, polering, gravering og dekorasjoner. Blant de mest prestisjetunge merkene er dette en tidkrevende jobb som må gjøres for hånd, og arbeidet er i seg selv en håndverkskunst det kan kreve mange år for å mestre.

Testing og kvalitetssikring

Enkelte vil nok stusse over det unektelige faktum at de luksuriøse mekaniske urene, neppe matcher selv de billige quartz-klokkenes presise tidsvisning. Allikevel legges det stor prestisje i omfattende justering og testing av de mekaniske urene, for å både sikre best mulig presisjon, og et feilfritt ytre.

MONTERES TO GANGER: Urmaker i arbeid hos A. Lange & Söhne. Foto: Tidssonen.no Vis mer

Kjøper man et ur i de høyeste prisklassene, har det vanligvis gjennomgått timer eller dager med kvalitetssikring. Sveitsiske Jaeger-LeCoultre tester angivelig flere av sine ur i 1000 timer, mens tyske A. Lange & Söhne monterer urene sine to ganger – bare for å være på den sikre siden. Hos Patek Philippe lytter og vurderer deres CEO hver eneste «minute repeater» som forlater fabrikken,

Merkenavn og prestisje

Som med de fleste luksusvarer, er det ingen hemmelighet at merkenavn og oppfattet prestisje, har en viss sammenheng med pris.

Men det er vanskelig å finne en fasit på forholdet rundt årsak og virkning (høy pris kan i seg selv gjøre et produkt attraktivt), og hvilket premium man egentlig betaler for et velrenommert navn på urskiven.

Les også:
Årets heftigste luksusklokker
Dette må du vite om mekaniske ur